fredag 9. januar 2015

To sekunder før miraklet av Agnès Ledig

Denne romanen blir sammenlignet med andre jeg har likt veldig godt, så det var med spent forventning jeg tok fatt på den. Forfatteren er en fransk jordmor (og forfatter), og dette er hennes første bok i norsk oversettelse.

Forlaget om handlingen:
Det er lenge siden Julie sluttet å tro på eventyr. Som kassadame og alenemor for treåringen Ludovic - hennes eneste solstråle - har hun et utfordrende liv. Men så tar skjebnen henne i hånden. Den godt voksne, generøse Paul blir så beveget av Julies vanskelige situasjon at han inviterer henne på sommerferie ved sjøen i Bretagne.
Sammen med Pauls sønn Jérôme, som prøver å komme til hektene igjen etter en personlig tragedie, forsøker de å finne en vei videre i livet.

Da lykken endelig ser ut til å snu for Julie, rammes Ludovic av en forferdelig ulykke ...



Jeg var rask å bestille denne boken, og hadde bare skummet gjennom handlingen, derfor kom Ludovic sin ulykke som et sjokk på meg midt i boken. Da hadde jeg allerede funnet roen med noe som så ut til å bli en skikkelig "feel-good" roman. Dette er første skikkelige "grineboken" jeg har lest, siden jeg begynte med lesebriller, og da jeg skulle lese det siste kapitlet av boken, måtte jeg regelrett vaske salt av innsiden av brillene. Tårene hadde sprutet!

Nok om meg, i denne romanen møter vi altså Julie som er en fattig, ung alenemor til Ludovic på 3 år. Når den nyskilte Paul, går på butikken for første gang på 30 år, ser han Julie som sitter i kassen og er temmelig lei seg. (Hold fast, høy Pretty woman faktor!) Han blir sjarmert av henne, og føler sånn ømhet for henne at han vil hjelpe. Hun vil ikke ha hjelp, men lar seg dra mot ham, og sier til slutt ja til både middag og ferietur.
Hittil føles boken som biter av ting en har lest før, men tåler du litt klisjèer på din vei går det bra.

Pauls sønn Jeromè, som er lege, har mistet sin kone og sørger over henne. På ferieturen til hytten ved stranden er han med, sammen med Paul, Julie og lille Lulu. Bilturen som tar 12 timer og det 3 uker lange oppholdet på stranden, er i mine øyne den beste delen av boken. Her filosoferes det over livet og døden og alt derimellom. Jeromè har en vikar på legekontoret som ringer ham i ett sett, og det er hendelsen med navlestrengsfremfallet som først får hjertet mitt til å gi gass.

Ellers skildres den fiendtlige holdningen Jeromè har til Julie, og måten de nærmer seg hverandre, på en fin måte. Det er egentlig mange fine øyeblikk i denne romanen, og jeg priser meg lykkelig når jeg leser, at jeg ikke har opplevd sorg og savn på den måten som disse menneskene har.

Etter bilulykken får romanen et annet tempo, eller stemning om du vil, og det er når Lulu har ligget i koma en stund at jeg begynner å slite med tårene.
Slutten skal jeg ikke røpe, men vil si så pass at det er en happy ending av dimensjoner. Det ble nesten litt for sukkersøtt for meg, og jeg tenker at det aller siste kapitlet som er tre år etter, kunne de godt ha spart seg. Her overlates ingenting til leserens evne til å forestille seg, det som tidligere var skildringer av et indre landskap, ble mot slutten så overtydelig banket fast, at det halve kunne vært nok.

Hun har en formidabel karakteroppbygging, og gjør seg flotte betraktninger rundt store og små spørsmål. Handlingen fyker fremover, og jeg satt klistret i de timene det tok meg å lese boken. Det er ingen tilbakeblikk, eller andre delinger av handlingen, alt foregår logisk og ryddig. En fortellerstemme i tillegg til den direkte talen som var der, gjorde at jeg ofte følte at noen satt og fortalte meg en historie.

Boken varierte så mye i hvordan den fenget at jeg skrev opp terningkastene sånn:
Begynnelsen: 4 Reisen og oppholdet: 6 Etter ulykken: 4 Så kommer all griningen: 6 Slutten: 2

Romanen vant den franske bokhandlerprisen i 2013, så er det opp til deg å vurdere om det er et kvalitetsstempel. Boken kommer garantert til å få mange lesere, så hvis det er det prisen sikter til, så ser jeg hvorfor den vant prisen. Jeg anbefaler den gjerne, men til en dreven leser vil jeg advare mot klisjèer og en del lettvintheter. Kos deg med boken, vi trenger sånt i vintermørket!

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Sider: 334
Kilde: Leseeksemplar

5 kommentarer:

  1. Fin omtale,Tine! Fikk boken inn dørene her i dag og skal begynne på den over helgen. Boken høres ut som ha en slik slutt som jeg egentlig liker, så det blir spennende å se "hvor jeg havner". Jeg skal begynne på Sannheten og andre løgner senere i dag, glemte den i all den norsklesingen. Ha en fin fredag:-)

    SvarSlett
  2. Jeg såp din anbefaling og har allerede bestilt boken på biblioteket. Skal bli fint å se om jeg liker den, men etter din omtale tror jeg den vil passere. Ha en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er noe med den fine måten hun skriver på som gjorde at jeg ga den litt "slingringsmonn" på andre ting. Jeg er sikker på at du vil like den :)

      Slett
  3. Så fin omtale. Denne boken har jeg tittet litt på på jobb, og om jeg ikke tar helt feil har vi den som leseeksemplar. Jeg bare elsker "grinebøker" så denne er nok perfekt for meg ;)

    SvarSlett
  4. Denne så veldig flott ut! Takk for tipset

    SvarSlett