En folkefiende var tema på formiddagens bokklubb på DnS

En folkefiende av Henrik Ibsen går på DnS for tiden. Jeg så den for to uker siden, og ble mer enn begeistret. Her kan du se min lille omtale! I dag inviterte DnS til bokklubb og en samtale om både Ibsen og den moderne oppsetningen DnS presenterer nå i vinter.

Anders Hasmo Dahl, Stig Amdam, Ole Paus og Solrun Toft Iversen i samtale på LilleScene i dag

Med seg på scenen hadde sjefsdramaturg Solrun Toft Iversen tre karer, hvorav to er godt kjente personligheter. Stig Amdam er den rutinerte skuespilleren som ga oss en fantastisk Dr. Stockmann. Med seg fra produksjonen hadde han dramaturg Anders Hasmo Dahl, og som invitert gjest (og trekkplaster?) fra østlandet var forfatter og musiker Ole Paus.

Som alltid når DnS inviterer publikum inn i varmen til en gratis seanse for å utdype spørsmål som et teaterstykke kan ha presset frem, er det lave skuldre og en god atmosfære. Det er sannhetens pris stykket handler om, og flertallets eierskap til sannheten, var også innledningen til samtalen.
En folkefiende anno 2015 er en moderne oppsetning av dette gamle Ibsenstykket. Skuespillet er utpreget politisk, og for å omforme stykket til nåtid, er det viktig at de som skriver om er bevisst på hva som rører seg i dagens samfunn. For å kunne kalle det et Ibsen-stykke er handling og situasjoner beholdt, og vi fikk godt forklart hvordan en full omskriving ikke kan gjøres hvis forfatterens navn fremdeles skal stå som opphavsmann.

Dr. Stockmann er fremstilt som Ibsen også var, en grunnleggende antidemokrat. Ole Paus spør oss, hvem hadde du orket å leve med av de to brødrene Stockmann, og svaret må bli den mer kyniske og kapitalistiske broren. Selv om den "gale" Dr. Stockmann er den som gjør alt rett, for menneskeheten og kloden, uten tanke på seg selv, så hadde det blitt for mye av det gode å måtte forholde seg til ham dag ut og dag inn. Et veldig tankevekkende spørsmål, som preget mine tanker lenge etter samtalen. Han var sin egen tusenfryd...

Siden vi i begynnelsen ikke fikk presentert i hvilken kapasitet Ole Paus var invitert, så var jeg litt skeptisk, for "kjendiseri" er ikke min greie. Det tok ikke lang tid før hans lune humor og gode menneskekunnskap hadde pulverisert skepsisen. Aldri før har jeg tenkt over at etikk ikke utelukkende er et godt ord. Paus forklarte hvordan samvittigheten er nærmeste nabo til moralen, mens etikk er noe helt annet.

Selv om Ole Paus er en taleglad mann, så ble det en samtale av det allikevel. Stig Amdam og de to andre fra DnS kom med synspunkter og uttalelser på stykket og tolkningen som det var verdt å få med seg. Takk for en kjempefin formiddag på DnS!