onsdag 21. januar 2015

Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug - om tidens enigma

Nøkkelmakeren er presentert som en parallellroman til forfatterens forrige bok Klokkemakeren. På forlagets side kan en lese at Nøkkelmakeren er både en forløper og en oppfølger til Klokkemakeren. De som har lest den vil kjenne igjen menneskene, men historien er en hel annen. Nyrgårdshaug er en kritikerrost forfatter, og de som liker måten han skriver på, vil nok finne denne romanen fornøyelig.

I denne romanen kommer hovedpersonene ut for uvirkelige og bisarre opplevelser. Den nylig pensjonerte urmakeren lever et stille og fredelig liv sammen med sin herlige kone Mathilde.
Han begynner å tidvis plages av at det prikking i nakken og at han ser syner. Han ser sin smekre kone som en fet matrone, og han ser seg selv mens han står og mater noen okser med salt. Det viser seg at Mathilde også ser syner ved en anledning, og det gjør også vennen deres apotekeren.
Disse synene oppleves som hopping i tid, og Melkior Mussenden begynner å fabulere på hva Tid egentlig er for noe. Lever vi i parallelle universer, eller lever vi fortid, nåtid og framtid samtidig?
Han er da klokkemaker må vite, så dette med tid må han ha kontroll på.

En dag kommer det en mann traskende gjennom kornåkeren deres. Han er litt hemmelighetsfull, men presenterer seg som nøkkelmaker, og herr Mussenden skaffer ham en bolig. Han blir i byen, setter opp en mystisk teleskopantenne, som han ikke vil røpe for landsbybefolkningen hva han skal bruke til.

Denne landsbyen er spesiell på den måte at alle ungdommene som flytter ut for å gå på skole, kommer tilbake igjen. Her er det ingen som har hørt om datamaskiner og internett, og de har ikke mobiltelefoner. Boken inneholder mange snåle karakterer og hendelser som tilsammen bygger et litt rart univers. For en leser som prøver å få noe annet enn underholdning ut av dette blir det kanskje litt frustrerende.

Her er det ingen stedsnavn, og kun få egennavn. Alle karakterene har bare tittel, og enkelte blir karikert ganske kraftig. Vi har en prest med fotsopp som får kraftig støt av kirkeporten, og en borgermester som ligner på Francis Drake.
Måten å skrive på er også ytterst spesiell, og for meg som ikke liker å bruke energi på andre ting enn lesingen, blir dette bare kaotisk og tåpelig. Her er det lange setninger med komma og store bokstaver spredd tilfeldig rundt, men direkte tale, tanker og referering kommer i et eneste sammensurium.

; Da har vi to en historie å fortelle hverandre når de riktige ordene har dukket opp, Det har vi, men nå skal jeg ikke forstyrre lenger, Du forstyrrer slett ikke, jeg setter pris på ditt selskap, I like måte, men jeg har et jordstykke som må spas opp, Visse jordstykker bør absolutt spas opp, smilte nøkkelmakeren underfundig, Det er snakk om portugisiske søtneper, Hvilken delikatesse! Skal du dyrke slike der?

Boken er bare på 255 sider, men når ca. 25 av dem er helt blanke, og minst like mange halvfulle, så sier det seg selv at den går fort å lese. I begynnelsen irriterte jeg meg over all denne luften, men da jeg hadde lest halvveis var jeg glad til, for boken kjedet meg. Jeg gikk tidlig i lesingen vekk fra å lure på hva løsningen var, til å tenke om det er en løsning i det hele tatt. Boken fikk en helt grei avslutning, men på dette tidspunkt var jeg mer enn fornøyd med å ha bitt meg fast til boken var ferdig.

Jeg følte ikke forfatteren fikk sagt noe fornuftig om tidens fenomen, noe som kunne vært artig å filosofere rundt. Han skravlet seg heller helt ut på kornåkrene.

I Bokhylla tenker litt som meg om denne boken, så nå er jeg spent på om det er andre som kan forklare meg det jeg ikke har skjønt :) ? ?

Forlag: Juritzen 
Utgitt: 2014
Kilde: Leseeksemplar

11 kommentarer:

  1. Den står i hylla hos meg. Nå ble jeg virkelig nysgjerrig! Kanskje den sniker seg mot toppen av leselista (fordi den var lettlest i tillegg). Jeg er litt rar sånn - blir nesten mer trigget på bøker som ikke får strålende omtaler enn av pallevelterne :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å ha pirret din nysgjerrighet sånn på morrakvisten :) Gleder meg til å se hva du synes. Jeg har lest mye av forfatteren, men ikke kommet helt under huden på ham, men jeg vet at han har mange fans rundt om. Lykke til!

      Slett
  2. Jeg holder på med Jegerdukken på lydbok. Det begynte egentlig med at jeg hadde lyst til å lese Nøkkelmakeren i fjor. Men min kronologiske hjerne må ha historien fra begynnelse til slutt. Så da hørte jeg Honningkrukken på lydbok først. Jeg likte den, så det blir fint å komme seg igjennom resten av bøkene :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynte også på begynnelsen en gang for et par år siden, og jobbet meg gjennom alle sammen i håp om å bli hekta :)

      Slett
  3. Jeg er ikke overraska over at dette ikke var helt boka for deg, Tine! Den er veldig spesiell, og som du skriver sjøl, har man aversjoner mot tekster som har en litt "kreativ tegnsetting", vil nok det tekniske overskygge budskapet.
    Jeg likte boka veldig godt, og jeg regner med at du treffer bedre med neste bok du velger ;o)

    SvarSlett
  4. Jeg liker at du skriver om bøker du ikke liker også, at du deler dine leseopplevelser. Selv er jeg fan av Nygårdshaug. Bortsett fra Klokkemakeren. Så jeg kommer ikke til å lese Nøkkelmakeren
    Håper uka byr på gode bøker også :)

    SvarSlett
  5. Jeg er heller ikke så overrasket ut fra det du skriver..
    men Nygårdshaug er så forskjellig. Mulig du liker krimbøkene om Fredric drum, prøv Honningkrukken. Enten liker du den eller ikke.. Jeg elkset Drumbøkene og Mengele Zoo, men vet ikke om jeg liker denne for det.. Det med tegnsetting, er Nygårdshaug ganske kreativ med i flere bøker, han skriver litt på sin egen måte, men det er ikke noe problem i Drumbøkene synes jeg. Drumbøkene er ganske eventyrlige, masse om god mat og drikke/vin, mystiske steder og reiser, og en herlig humor i tillegg til at de er kjempespennende, jevnt over..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest Drum bøkene, en etter en men jeg kom aldri helt under huden på denne forfatteren. Regner med du har lest Klokkemakeren og kanskje også denne her?

      Slett
  6. Ikke alltid en bok fenger like mye som man håpet. Jeg tror nok ikke denne blir lest av meg. Men "Et blått sjal av bly" kunne jeg godt tenke meg å lese :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har gått med nesen i Et blått sjal av bly i hele dag, jeg elsker den boken. Her er det ikke noe å slite med, selve storyen er spennende og språket er fantastisk. Utrolig når en vet at dette er en debutroman

      Slett
  7. Takk for link. Jeg hatet virkelig denne boka. Jeg skjønte poenget med den, men det ble for dumt:/ Verste boka jeg har lest på lenge. Fin omtale og godt vi er enige:)

    SvarSlett