Boken på vent i dag: Ekornene i Central Park er triste på mandager

Plutselig er det tirsdag igjen, og Beate utfordrer oss til å fortelle om en bok vi har stående i hyllen. Jeg satt nedfor og leste ferdig en bok i går kveld, så denne morgenen startet med å velge i hylleraden med uleste bøker. Det var ikke så vanskelig, for en bok ble slengt ut av kofferten da vi skulle pakke til påskeferie, og den savnet jeg i påsken. "Ekornene i Central Park er triste på mandager" er en 800 siders sak, som jeg har sett frem til å lese. Dette er Katherine Pancol sin tredje bok, i en serie om søstrene Josephine og Iris.
Jeg har lest den første, men hopper nå over nummer to, så jeg får håpe det ikke har for mye å si.

Forlaget forteller:
Iblant morer livet seg. 
Det gir oss en diamant gjemt under en metrobillett eller i en fold i gardinen. Den kan være skjult i et ord, et blikk, et forsiktig smil. 
For Joséphine kan den ligge i forleggerens forespørsel om hun vil skrive en ny roman, ønsket om at Philippe skal ringe eller i det ukompliserte vennskapet med Shirley. Er Joséphine Philippes diamant? Og hva er det Shirley leter etter? 
Rundt disse tre karakterene er det en rekke unge mennesker - Hortense, Gary, Zoe, Alexandre – som også leter etter diamanten, gjemt blant de små steinene de finner langs veien, som vil endre livet for alltid. 
For hvis du stopper opp og legger merke til ting rundt deg, vil du finne diamanter i en utstrakt hand - og livet blir aldri trist. Verken på lørdag eller søndag eller mandag … 

Vil du ha flere lesetips? Da er det lurt å sjekke ut bloggen Beates Bokhylle