Skjelbred er en "nyoppdaget" forfatter for min del, den første boken jeg leste av henne var Andrea D. Begge disse bøkene har det samme vakre språket, hvor enkelte setninger kan være så vakre i seg selv, at jeg får tårer i øynene. Hun skriver på direktelinje rett i hjertet på meg.
I "Du skal elske lyset" blir vi kjent med en ung og lykkelig Alva på 8 år, som får verden smadret da den glade faren hennes dør. Mor forsvinner inn i et mørke og kan ikke ta seg av døtrene, så for første gang får Alva og lillesøsteren møte mormor og morfar. De blir hentet alle tre, tilbake til gården som mammaen flyktet fra da hun var ung. Møtet med den strenge menigheten, med mye forbud, skam og fortielser, blir et sjokk for Alva.
Det er Alva som gammel dame som forteller historien sin til en liten baby som hun har kjær. Denne sidehistorien som foregår i nåtid, gir romanen et flott perspektiv.
En liten smakebit fra midt i boken:
"Jeg står gjerne rett opp og ned ved et av vinduene, der isrosene fyller rutene med de vakreste mønstre. Med pekefingeren tiner jeg et bitte lite hull. Jeg forsøker å finne en åpning. Jeg prøver å forstå meg selv og mitt gjenstridige sinn. For jeg er gjenstridig. Jeg er forherdet, mener bestefar. Jeg har ikke evnen til å åpne meg for Guds ord og ta imot det som et lite barn. Jeg vet ikke hvordan han vet det, hvordan han kan se inn i det aller innerste av meg, det jeg ikke kan se inn i selv engang. Men han ser. Han ser mitt onde vesen, mine syndige tanker og aller verst, min gjenstridige lengsel bort fra Gud".
Dette er en sånn bok som du automatisk leser sakte, for pusten går dypt og rolig. Det ble aldri kjedelig, nitrist eller grusomt, selv om en annen forfatter, en annen bok godt kunne omhandlet de samme temaene og fått til det. Denne boken er perfekt, og jeg anbefaler den sterkt :)
Denne har jeg liggende i pocket.. En dag, en dag.. Godt å høre at du likte den.:)
SvarSlett