Faste er en religiøs greie som markerer inngangen til påske. For de som overholder fasten, betyr det en tid med refleksjon, bønn, åndelig fornyelse og rensende prosesser.
De troende holder seg unna underholdning, nytelse og fest. Isteden bestreber de seg på å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Noen ganger kan fasten være preget av bot, men langt viktigere er det at fasten er en åndelig forberedelse og meditasjon. Fasten er også asketisk - man forsøker å disiplinere seg selv.
Jeg for min del startet den asketiske delen av fasten 1. februar, med selvpålagt forbud mot å bruke penger. Jeg har også tilbragt ca. 30 min. på ergometersykkelen i kjelleren, den siste uken, og det er både asketisk og meditativt. Fra mine år ved SYM, har jeg lært karmayoga, som går ut på å gjøre et stykke arbeid som skal være helt uegennyttig. Dette passer godt inn i fasten, så
det skal bli noen sånne ”øvelser”. Siden jeg har vært i ketose siden desember og ikke har noe ”å gå på”, så blir det ikke faste på meg i år, men jeg skal bruke fasteukene til å komme meg ut av ketose (ikke så lett som det høres ut) og over på ”vanlig” mat.Fastelavnssøndag
Fastelavn har røtter til middelalderen. Ordet kommer fra tysk Fasten-aben og betyr kvelden før fasten. Likevel er ikke fastelavn en eneste kveld, men egentlig tre dager. Fastelavn begynner med fastelavnssøndag, fortsetter med blåmandag, deretter med feitetirsdag og askeonsdag. Feite tirsdag er også kjent som Fat Tuesday, og ikke minst som Mardi Gras, den store karnevalsfeiringen i New Orleans. Feitetirsdag er den siste dagen med fest før askeonsdag som er innledningen til den førti dager lange fasten.
Fastelavn er fastlagt til søndag sju uker før påskedag og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske.
Blåmandag er dagen for skrinn og dårlig mat. Det var for at folk skulle være ekstra sultne til feitetirsdag. Andre steder droppet man dette med skrinn og dårlig mat. Man kalte rett og slett blåmandag for fleskemandag. Der var det ingen pause mellom fastelavnssøndag og feitetirsdag. Prestene begynte tradisjonelt fasten tidligere enn folk flest. De startet allerede på mandagen. Navnet blå kommer av at alteret i middelalderen ble kledd med en blå duk for å markere at prestene hadde startet fasten. Nå brukes begrepet blåmandag om en hvilken som helst trist dag, særlig for mandager i bakrus.
Feitetirsdag er den siste dagen før fasten. Fråtsing er stikkordet, denne dagen som også ble kalt for fleskesøndag. Da skulle en spise den beste og feiteste maten i huset. Det kunne ærlig spises kjøtt, flesk, mølje og rømmegrøt. Det var om å gjøre å spise så mye som mulig slik at man hadde mye å tære på når fasten satte inn. Feitetirsdag var en skikkelig festdag og et av årets høydepunkter for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feitetirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av melkemat og melmat. Du kunne gjerne spise flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller. Feitetirsdag, er den siste festdagen og den siste dagen av karnevalsfeiringen.
Askeonsdag er en kristen helligdag, som markerer begynnelsen på fastetiden. Fasten varer fra askeonsdag til påskeaften. Det er 44 dager, men siden folk ikke skal faste på søndagene blir fasten på 40 dager. Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag da kirken har minnet folk om menneskets dødelighet. Fortsatt får menigheten i katolske kirker aksekors tegnet i panne. Asken korsene tegnes med kommer fra asken etter palmegrener som ble brukt året før til feiringen av palmesøndag. Palmegrenen blir brent kort tid for askeonsdag. Asken er gjerne blandet hellige oljer og litt vann.
I gamle dager og i bibelsk tid var det vanlig å drysse aske over hodet som et tegn på anger ovenfor Gud.
Jeg tror ikke vi moderne mennesker har vont av å roe ned litt, reflektere over livet, og kjenne litt på hvor godt vi har det. Lykke til!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar