Lørdag morgen forsvant gutta til skitrekket, Furedalen denne gangen, noe de begge var veldig fornøyd med. Jeg holdt meg i hytteveggen, rigget meg til med cdspiller utenfor, og etter en økt for å spa terrassen tom for snø, var det bare å bære ut godstolen og sette seg til å nyte livet. Himmelen var blå, og solen varmet og "Pinnsvinets Eleganse" som jeg hørte på var en vidunderlig vakker bok.Gutta kom tilbake til lunch, før de forsvant opp igjen. Om kvelden spiste vi hjemmelagete lakseburgere og sjokoladepudding med hjemmelaget vaniljesaus, så resten av kvelden gikk med til å rulle og okke seg.
At jeg spiste litt søtt kvelden før merket jeg godt på psyken da vi skulle ut på ski søndag morgen. Jeg irriterte meg over alt mellom himmel og jord, (bakglatte ski, at folk går uten ski i skisporene, folk som er treg med å flytte seg, lekk nese, yberivrige unger som maser uten at jeg hører hva jeg blir spurt om) Jeg var utålmodig og amper og hadde det ikke godt.
Det er det sukker gjør med oss folkens! Søndag gikk vi bort til Furedalen og tok trekket opp. Derfra gikk vi innover mot Mødalen. Ved foten av Såta parkerte jeg meg selv i en solfylt snøfonn og tok frem termosen, mens sprekingene Frode og Sondre ville bestige toppen. Noe de greide med glans. Neste gang er jeg med opp, da skal jeg ha holdt meg langt unna alt som røver meg for mitt rolige indre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar