Sovende hunder er første bok i denne serien som nå teller fire bøker. Det var også historielærer Roald Ræstad sin debut som krimforfatter. I serien blir vi kjent med politimannen Gabriel Navarseth, som på grunn av sine tyskkunnskaper blir dradd mellom å hjelpe nazistene og, å støtte kampen mot okkupantene. De tre første bøkene lyttet jeg meg gjennom mens jeg gikk på stolpejakt, det tok litt tid å venne seg til stemmen og dialekten til Terje Ranes i den første boken, men i Elven var han mer moderert, og lyttingen gikk som en lek. Siste bok har jeg lest siden den ikke har kommet på Storytel enda, men det var Ranes sin stemme jeg hørte inni hodet da jeg leste ☺
Serien: Sovende hunder - Elven - Ravnens time - Slagmark
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av konen til en tysk offiser.
Det var lenge siden jeg hadde lest om 2. verdenskrig, så da jeg fant denne serien, ble det midt i blinken. Det lyser innsikt av handlingen, og når jeg leser at forfatteren er historielærer, konkluderer jeg at dette er spesialfeltet hans.
Første bok bygger seg rolig opp, vi blir kjent med Gabriel Navarseth, og forstår hvilken vanskelig tvist han befinner seg i. Hovedpersonen er en "likanes kar", samvittighetsfull og snill, spesielt med tanke på broren som befinner seg på en institusjon.
Miljøet som skrives frem føles troverdig, både på politikammeret og hvordan befolkningen takler at de er delt mellom å støtte okkupasjonen og jobbe mot den. Selv innen en familie er meningene delte, noe som er utfordrende å takle.
Historien var spennende og imponerende godt fortalt, så jeg lastet ned neste så snart denne var ferdig.
Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.
Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel.
Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.
Elven er hakket mer spennende enn den første boken, i tillegg så fikk vi noen skildringer fra kampene i Norge, fra Steinkjer, Stod og Snåsa, der hvor min mann og barn feiret påske, akkurat da jeg gikk på byfjellene i Bergen og lyttet til denne boken.
Gabriel lærer mer om sin egen familie, om faren som tok sitt eget liv for lenge siden, som han gjennom brorens kunst har fått ett nytt syn på, samtidig som han utfordres av svigerfaren og kona som han ikke har noe nært forhold til lengre.
Denne historien har flere handlingstråder, og Gabriel blir knutepunktet for dem alle. Han møter igjen kvinnen han fridde til tidlig i livet, og med det blir jødespørsmålet et tema på flere måter. Broren blir fengslet, beskyldt for å ha drept kvinnen i elven, og Gabriel må ordne opp, men han selv har en ugjerning på samvittigheten som for all del må skjules.
Mot slutten befinner vi oss i oktober 1942, og vi vet alle hva politiet ble pålagt å bistå med da. Selv om jeg var forberedt, siden eksen til Gabriel er jøde, og selvfølgelig visste hva som skjedde med dem, så ble det sterk kost. Nå skal det sies, Ræstads prosa er lavmælt og neddempet, og historien fortelles med korte scener som leserens fantasi lett kan bygge videre på.
Elven var spennende og medrivende til tusen, jeg fortsatte å gå tur i påsken, og gikk rett videre på neste bok Ravnens time.
Juli 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen for to dager siden og nå skal noen få svi. Statspolitibetjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjonglere etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i slik en tid?
Det var ikke godt å vite hvem som støttet hvilken side, når vi har kommet til 1943. I denne boken får vi flere skildringer av bombing og av dramatikken som utspant seg når Rinnan sin bande blir en del av hverdagen deres.
Gabriel Navarseth blir ytterligere utfordret når krigen kommer tett på hans egen familie. Svigerinnen har fått barn med en tysk offiser og må bo på mødrehjem med sin lille datter. Konen blir mer og mer skeptisk til Gabriels samkvem med en annen kvinne, og Gabriel selv blir slitt mellom nitidig politiarbeid, familiens krav og sine egne lengsler.
Jeg likte godt denne boken også, selv om Elven er den av disse tre bøkene jeg har hatt mest glede av. Nå gleder jeg meg til å sette i gang med neste bok, som jeg må lese selv, siden den ikke har kommet på Storytel.
Krigen er snart over, men det blir bare fred for Gabriel Navarseth om han velger riktig vei ut.
Mai 1945. Gabriel Navarseth og forloveden Anna Rhone kjemper seg gjennom det krigsherjede Europa. Hva fikk dem til å forlate Trondheim og legge ut på en livsfarlig reise gjennom Europas slagmarker nå som krigen er så godt som over?
Roar Ræstad har levert en imponerende slutt på den storslåtte sagaen om dobbeltagenten Gabriel Navarseth.
Jeg lyttet til siste del av Ravnens time da jeg tok turen til biblioteket for å hente Slagmark. Ivrig som jeg var etter å høre mer om krigen i Trondheim, og Gabriel Navarseth, så satte jeg i gang med boken med det samme.
Ting har skjedd i Gabriel Navarseth sitt liv siden sist, det som har lagt i kortene gjennom de tre andre bøkene, er nå et faktum, han har forlatt familien sin. Anna er gravid og de har bestemt at de skal ta seg tilbake til hennes familie i Berlin.
Den ene handlingstråden starter i begynnelsen av mai 1945, hvor vi følger parets flukt sørover mot Tyskland. Reisen foregår ikke uten dramatikk, og det er i dette forløpet det meste av spenningen befinner seg.
Hvert annet kapittel foregår to uker tidligere, Gabriel har forlatt Statspolitiet og er nå 1. betjent på kriminalavdelingen i Trondheim. Når barndomskameraten Paul Garberg blir funnet drept blir han satt på saken, men det er umulig å få jobbe i fred, for nå er det mange som har noen de vil ha sagt.
Spliden innad i motstandsbevegelsen, mellom kommunistene og Milorg beskrives på en overbevisende måte. Gabriel innehar igjen et NS-medlemsskap og han er nervøs for hvilke følger dette vil få, nå når krigen nærmer seg sin slutt. Han har latt seg verve til motstandsarbeid, til tross for stillingen sin, og samtidig med kriminalsaken han skal løse, forsøker han også å få på det rene, hvem som er kollaboratører, og dobbeltagenter.
Det blir mange navn og en del tråder å holde styr på i denne delen, men det er interessant å lære om hvordan alt egentlig hang sammen. Vi får høre om Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnan-banden, og deres utstrakte etterretningsarbeid.
De man omgås i oppveksten, finner sine stier videre i livet. Hvor de ledes, er uvisst, fortsatte Gabriel, stemmen var dyp og tydelig. Noen endte kanskje opp som kommunister, noen på... den andre siden, kanskje kun tilfeldigheter. Jeg er politimann. Hvem de drepte er, og hva de har gjort før i livet, angår meg kun om det har betydning for etterforskningen. Jobben min er å oppklare drap. Det er det jeg gjør.
Stillheten inntraff og vedvarte en liten stund. Henry Rinnan svelget og tørket seg rundt munnen med høyre håndbak med sigaretten mellom fingrene.
De kunne ha drevet det stort som predikant, De, Navarseth, sa han og tok et magadrag av røyken.
Rømmingsscenene var jevnt spennende og det som fenget meg mest, men det var det som skjedde i Trondheim som ga de høyeste utslagene på spenningsskalaen. Karakterene er levende, Gabriel Navarseth og flere andre utvikler seg godt underveis, det er ikke godt for en stakkars leser å vite hva en skal synes om dem hele tiden.
Jeg har kost meg med denne serien, som har gitt meg ny forståelse av hva og hvordan maktfordelingen foregikk her i landet, og ikke minst hvordan befolkningen vurderte og dømte hverandre, når de valgte side.
Det var litt av et innlegg, over fire bøker jeg aldri har hørt om. Mye fra Trønderlag skjønner jeg, og derfra har jeg ikke lest så mange bøker fra krigens dager. Tror faktisk jeg bare har lest to bøker om jødene som bodde i Trondheims området og hvordan de kom seg over til Sverige, eller hold seg i skjul.
SvarSlettLitt av et leseprosjekt, spennende. :)
Ja, det ble sjeldent mye krim i april, og disse fire bøkene har jeg vært obs på lenge (takk Anita!) men aldri somlet meg til å lese. Det historiske her er minst like interessant som krimdelen er spennende, anbefales!
SlettHerlig å lese samleomtalen din av disse bøkene. Jeg likte dem også godt, vet du. Ingen garanti for at en bergenser vil like godt å lese krim fra Trondheim, så det er jeg glad du gjorde:) Jeg fikk også repetert litt, og merker at jeg ikke husker at jeg leste at Navarseth ble skilt, for det må ha han jo, siden han ble forlovet med Anna. (hvis kona ikke døde, me det kan jeg i alle fall ikke huske)
SvarSlettArtig at du leste dem sammenhengende, Håper serien får flere lesere, for det fortjener den virkelig.
Jeg er så glad for at du har holdt denne poteten varm, endelig fikk jeg fingeren ut, og det angrer jeg ikke på. Vi kan no ikke huske alt fra det vi leser, og nei kona til Navarseth døde ikke, de gikk fra hverandre :)
SlettSå bra altså:) Både at du leste bøkene og at kona ikke døde;)
SlettArtig når man finner en serie man liker. Tror ikke dette er en serie for meg, men det virker interessant med krim fra 1942. Fint å lese din omtale av alle fire bøkene og hvor mye de er knyttet til stolpejakt :)
SvarSlettDe fleste av oss har mange detaljer fra 2. verdenskrig på plass i hukommelsen, men det er alltid kjekt å utvide bildet enda litt til. Også stolpejakten da, som får meg ut på tur sent og tidlig, ikke rart det går unna med lydbøker
Slett