lørdag 9. oktober 2021

Ved frokostbordet av Defne Suman

Defne Suman har skrevet flere medrivende romaner fra dagens Tyrkia. Hun er selv oppvokst på en øy utenfor Istanbul, men har bodd i flere andre land. Ved frokostbordet ser ut til å være den første boken som har blitt oversatt til norsk. Liker du skrivestil litt utenom det vanlige, og nerve som er gjemt i handlingsforløpet, så er denne romanen en liten godbit for deg.

Forlaget om handlingen: 
Da den tyrkiske kunstneren Şirin Saka fyller hundre år, samles familien i tre generasjoner på øya Büyükada for å feire henne. I løpet av to korte dager tegnes en mye lengre historie opp – en historie om kjærlighet og brutte løfter, om mennesker som lyver både for hverandre og for seg selv, og et land som altfor lenge har fornektet sin egen voldelige historie. 

Hvor mange hemmeligheter kan én familie bære før det begynner å knake i sammenføyningene?


Forlag: Mangschou
Utgitt: 2018/på norsk 2021
Sider: 411
Kilde: Leseeksemplar

Min første tanke om boken er at det var veldig kjekt å lese en roman med handling fra dagens Tyrkia. Gjennom minner og tanker blir vi dog tatt med tilbake i tid, men det er det som kom fram rundt frokostbordet, som er romanens omdreiningspunkt. 

Handlingen skrives frem med fire fortellerstemmer, de er ikke merket i overskrift, men etter å ha lest litt inn i kapitlet kommer det fort frem hvem det er som snakker. Den første ut er Burak, som presenteres ganske så tydelig litt ut i første kapittel: 

            Jeg heter Burak Gökce. Jeg er førtifire år. Mann. For øyeblikket hjemme hos Sirin Saka på Büyükada. Hvilken dag det er i dag? Søndag. Det er id, høytiden kjent som sukkertøyfesten. Sirin Saka fyller hundre år i morgen. Jeg er her både som venn av familien og som journalist.

Det er tyve år gamle Selin som vekker Burak denne morgenen, hun er oppbrakt over at faren Fikret er borte. Når en blir kjent med Fikret skjønner en hvorfor Selin bekymrer seg, ham lærer en å kjenne gjennom det de andre karakterene sier om ham, og noe dialog. Vi møter hans søster som en egen fortellerstemme, og Mester Sadik, den nitti år gamle tjeneren, som har fulgt familien hele sitt liv.

Karakterene er glimrende skildret, de eldre har ikke gått over til den nye tiden, men klamrer seg til sine gamle vaner mens de unge er på sosiale medier, sitter med instafeeden på telefonen, og irriterer de eldre med sin oppførsel, akkurat som her hos oss.

Nåtidshandlingen utspiller seg på en dag, hva ble egentlig sagt, under denne frokosten før Fikret forsvant? og hvorfor så Sadik så redd ut? Til tross for at det er en rolig roman dette, så engasjerte hemmelighetene meg, og leseøktene ble dradd ut, siden jeg ville vite mer om det som skjer.

Underveis får vi oppleve flere magiske situasjoner, som en nydelig skildret konsertopplevelse, landsbyliv med et blikk på turistene, og hva som skjedde da hagen deres ble ekspropriert. Når det kommer frem at Fikret bor i et villaområde hvor slummen er et steinkast unna, kommer det helt nye bilder opp i hodet mitt.

Ved frokostbordet er en nydelig sammenflettet historie, lettlest og absolutt ikke overtydelig, men leseren slipper å anstrenge seg for å huske karakterene eller følge med på hendelsesforløpet. Jeg anbefaler gjerne boken videre ☺

12 kommentarer:

  1. Har aldri hørt om denne forfatter..
    Virker som du likte den.
    God helg Tine:) Nå er jeg straks klar for avreise til Værnes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, dette var et nytt navn for meg også. Det er spennende å lese bøker fra steder som ofte skildres historisk, men som har handling fra nåtid. Romanen vokste på meg etter hvert, litt "bli kjent utfordringer", men siste 2/3 var spennende lesning.
      Kos deg masse på Rhodos Anita :)

      Slett
  2. Ikke mange bøker med handling lagt til Tyrkia. Interessant. Kjenner overhode ikke forfatteren. Så fint at du presenterer nye stemmer for oss andre (meg) som har en tendens til å lese forfattere jeg kjenner, eller i det minste har hørt mer om. Som bringer meg til nobelprisvinneren. Fullstendig ukjent. Selv om han faktisk har vært på Kapittel - førriverden, da jeg ikke deltok.

    SvarSlett
    Svar
    1. En av grunnene til at jeg takker ja til (eller leser) bøker som "tilfeldig" kommer min vei, det finnes mange flinke NN der ute. Etter å ha reagert med spørsmålstegn i øynene på vinneren av Amalie Skram-prisen, (og etter å ha blitt kjent med forfatteren, bejubler avgjørelsen om årets vinner) bestemte jeg meg raskt for å lese Abdulrazak Gurnah før jeg gjør meg opp en mening. (høres ut som jeg begynner å bli voksen)
      Vi får bare lese og anbefale hverandre bøker av ham :)

      Slett
    2. Gurnah skal leses, men det blir ikke på denne siden av nyttår. Som vanlig legger jeg hyper og vinnere bak meg til støyen har lagt seg. Klok av skade. Ser ut som jeg begynner å bli voksen jeg også :)
      Nå er jeg spent på hvilken bok som stikker av med Booker-prisen 3.november. Jeg har lest de bøkene jeg fant interessante fra langlisten. INGEN av dem havnet på kortlisten... så evnene mine til å spå er like dårlige der :)

      Slett
    3. Jeg skjønner deg godt, da Ishiguro vant i 2017 tenkte jeg det samme. Men da jeg var i London senere på høsten og han var utstilt "over alt" kjøpte jeg noen bøker, som jeg leste og likte godt. Håper på det samme sparket bak når jeg skal til London i november :)
      Når det gjelder Bookerlisten, hahaha, er det ikke typisk. Jeg venter som alltid på vinneren, nå er det så få som blogger om bookerbøker, at jeg har ikke latt meg friste av en eneste bloggomtale i år 🤷‍♂️

      Slett
    4. Jeg begynner å bli rimelig matt av Booker-prisen. Syns Ishiguro vant veldig så fortjent i 2017, men da Klara and the Sun havnet på langlisten ble jeg helt satt ut. Den var dårlig! Som om juryen ikke turte annet enn å sette ham der? Eller da juryen i fjor gav prisen til både Evaristo og Atwood - av helt politiske grunner? Fordi de ikke turte å "såre" Atwood siden hun hadde kommet ut med "Handmaids Tale II"? Null balls i Booker-juryen irriterer meg.
      Meeeen - nok om det :)

      Slett
    5. Det er sikkert litt posisjonering eller politikk inni bildet, og det er jo synd. Booker har bitt stor, så å komme på lang-/kortlisten gir nok både prestisje og penger i kassen.

      Slett
  3. Spennende! Jeg har vært i Istanbul flere ganger og liker byens stemning. Tror ikke jeg har lest noe særlig annen littertaur fra Tyrkia enn Pamuks bøker.
    Boken har ikke kommet på bibliotek i Oslo, men skal låne den etterhvert. Omtalen din frister :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at omtalen frister, håper de tar den inn, så du får lest den. Du liker jo skrivestil litt utenom det vanlige, og det får du her :)

      Slett
  4. Omtalen frister, har bare lest Pamuks bøker, men jeg har vært mye rundt om i Tyrkia, så denne er notert Takk for fint tips :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er alltid kjekt å utvide horisonten til nye forfattere. Jeg har også vært i Tyrkia noen ganger, og har da hatt fokus på hverdagsliv ikke historie :)

      Slett