mandag 27. september 2021

Dantes Inferno - fritt gjenfortalt av Kristin Flood

Italienske Dante Alighieri har skrevet et av verdenslitteraturens største verk. Den guddommelige komedie kom ut i 1321 og består av tre deler. Det er den første delen, som vi på norsk kaller Helvete, Kristin Flood har gjenfortalt i ny og lettlest form. Jeg satser på at dette kvalifiserer som novemberbidrag til Diktlesesirkelen, hvor vi skal lese en klassiker. 

Denne allegoriske reisen har gjennom sju hundre år inspirert kunstnere som Goethe, Shakespeare og T.S.Eliot. Utallige malere har gjengitt scener fra diktverket, i sine kunstverk. Jeg er enig i at en ikke blir ferdig med dette langdiktet så lett, for det skal et par ganske gode dypdykk til for å få med seg alle detaljene. Jeg har lyttet meg gjennom hele Den guddommelige komedie en gang, og kan si at jeg har lest det, men forstå gjorde jeg ikke før jeg hadde lest Kristin Flood sin flotte gjendiktning.

Hun har sammenfattet Dantes 1500 vers til 576, og sier selv i forordet, at hun har vært trofast til handlingen, men forenklet dialoger og utelatt lange beskrivelser, noe som gjør stykket tilgjengelig for langt flere lesere. 

Det er litt av en reise Dante legger ut på, og takk og pris har han en stødig veiviser med seg, selveste Vergil. Han var en romersk dikter som Dante satte høyt, han levde i år 70-19 fvt. Reisen foregår i løpet av en uke på våren i år 1300, og geografien er nøye skildret. De går inn i Helvete, som er et hull i jorden forårsaket av Lucifers landing, da Gud kastet ham på hodet og ræva ut av himmelen. Jorden trakk seg tilbake og dannet en gigantisk trakt, som rekker inn til klodens midte, og det er der Lucifer sitter fast. I denne trakten sitter sjelene fast, de som ikke kom til himmelen, men blir straffet for sine synder på jorden. 


Kort fortalt, Dante vandrer inn i skogen uten lykt og mister stien sin. Han blir skremt av en katt og blir redd, men han skimter Vergil i skyggene og føler seg trygg. Det er Beatrice som i Paradis har sett at Dante går seg vill, som har sendt Vergil for å lede ham trygt gjennom Helvete.

I løpet av de korte versene møter vi mange fortapte sjeler, og vi får høre hva de har gjort, eller ikke gjort, for å ha fortjent denne skjebnen. Omgivelsene er nøye beskrevet, med ekle lukter, grusomme skrik og mye jammer. En etter en møter de på mennesker som Homer, Ovid, Platon og Aristoteles, Kleopatra og Helena møter de også, og Dante må få en forklaring på hvorfor disse flotte sjelene har havnet her.


En etter en hører vi om dødssyndene, hvordan disse sjelene har latt seg friste, fråtset og vært grådig. De møter gjerrigknarker, voldsmenn, hyklere, selvmordersker og sodomitter. Dante er redd og pysete i begynnelsen, men Vergils stødige mot styrker ham, og gjør ham litt mer fryktløs etter hvert. 


11 sang. Sjette krets i Inferno

Så fortsetter de ned en sti,
en eim nå stiger opp
fra skråningen de går forbi,
og begge bremser opp.

        Stanken velter opp i sjakten,
        fra det mørke langt der nede
        Mens de begge senker takten,
        beskriver Dantes mester stedet:

På denne plass får tusenfold
sin straff, den er så grell,
de som mot andre øvet vold,
mot Gud og mot seg selv. 

Denne utgaven av Dantes Inferno er smykket med et trettitalls illustrasjoner, laget av den franske kunstneren Gustave Dorès, som levde på 1800-tallet. De er virkelig fine, en tydelig strek og en detaljrikdom det må ha tatt evigheter å få til. Jeg har valgt meg ut tre stykker, for å gi et hint om hvordan de ser ut. Illustrasjonene er vilkårlig plassert i teksten.

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg satt meg ned med denne boken temmelig nøyaktig 700 år etter Dante Alighieris dødsdag, 14 september 1321. Det flotte forordet til boken skrev Flood på selveste Dantedagen, 25 mars, som er den dagen han i følge sitt verk stiger ned i Inferno.

Takk til Artemisias Verden som skrev så utførende om boken, tenk om Kristin Flood kunne tatt på seg å gjendikte resten av Den gudommelige komedien på samme gode måte. Og er det noen som vet om en tegneserieversjon, skrik gjerne ut!

Janne Stigen Drangsholt har Den gudommelige komedie med blant sine 66 klassikere du naturligvis har lest, og hun oppsummerer boken som en midtlivskrise i helvete ☺



Forlag: Flood
Utgitt: 2021
Sider: 144
Kilde: Biblioteket

5 kommentarer:

  1. Flott innlegg Tine:) Så artig at du også leste denne. Håper som deg at Flood gjendikter resten av Divina Comedia:)
    Takk for link:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips Anita, jeg hadde sett boken men ivret ikke før jeg leste omtalen din. Dette vil jeg ha mer av, så jeg stemmer i med deg, og satser på at Kristin Flood er i full gang med resten.

      Slett
  2. Jøss! Denne har jeg ikke fått med meg. Har prøvd meg på Divina Comedia "et par ganger".. men neigu om jeg har orket. Kanskje dette er versjonen som kan få meg på gli? Jeg har fått reservert den på biblioteket, så kommer jeg meg inn til byen i tide har jeg den liggende på vent :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Originalen er tung, og krever mye, selv valgte jeg lydbok på tur, og kom meg gjennom den. Først etter å ha lest denne boken, skjønner jeg hva jeg egentlig hørte den gangen :)
      Håper den venter på deg

      Slett
  3. Både du og Anita har skrevet fint og fristende om denne boken.
    Jeg er også en av de som har forsøkt og feilet på å lese Dante.Og jeg er allerede fan av Dore og hans tegninger. Så det er vel bare å hoppe i det og lese denne :)

    SvarSlett