Gode naboer av Mattias Edvardsson

Mattias Edvardsson gjorde stor suksess med sin forrige bok En helt vanlig familie, også hos meg. På boken står det at dette er en roman om en forbrytelse, så jeg leser den som en roman, selv om det også står et lite "krim" stempel nederst.

Forlaget om handlingen:
Micke og Bianca flytter til et idyllisk nabolag som virker perfekt for dem og deres to små barn. Men etter hvert som de blir kjent med naboene sine, kommer det en ubehagelig følelse krypende.

Da Bianca blir påkjørt rett utenfor huset deres, ser det først ut som en tragisk ulykke. Mens hun ligger på sykehuset og svever mellom liv og død, vokser tvilen både hos naboer og politiet.

Micke har alltid trodd at sannheten vil seire, men hva skjer den dagen den eneste utveien han ser, er å ta loven i egne hender? 

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2021
Sider: 352
Kilde: Leseeksemplar

Da jeg lyttet meg gjennom Edvardssons forrige bok, gikk jeg meg faktisk vill i tåken, så denne gangen var det et trygt valg å sitte hjemme og lese. Gode naboer er en psykologisk spenningsroman, som greier å holde på oppmerksomheten fra begynnelse til slutt. Nå skal det sies at lesingen føltes litt seig, jeg ventet liksom på at det skulle ta av, men mot slutten (da jeg for lengst hadde skjønt plottvrien) tok det seg opp.

Den fortelles fra to ulike tidspunkt, to år før, og etter ulykken, og det er tre forskjellige fortellerstemmer. Micke er mannen til hun som blir påkjørt, også er det Jaqueline, naboen som kjører på hans kone, pluss hennes sønn, som skildrer livet i nabolaget to år før, ulykken og følgene denne får.

Fortellerstilen er helt grei, her handler det om de samme menneskene og det samme nabolaget i begge periodene, så for å unngå forvirring, må du huske å følge med på merkingen av kapitlene.

Plottet som bygges opp spinnes rundt forholdene i et koselig lite Astrid Lindgren-nabolag, hvor alle kjenner alle. De sladrer og baksnakker og stikker nesene inn hvor de ikke hører hjemme. Det ser så koselig ut, men dette ormebolet hadde ikke jeg ønsket å bo i. 

        Hvordan har du det egentlig?
        Det var et vanskelig spørsmål. Ikke et spørsmål man bare svarer bra på og later som ingenting. Det gikk rett inn i meg og rørte opp så mange følelser.
        Jeg svelget. Jeg klarte ikke å si noe.
        Kom, sa han. Jeg blir med deg inn.
        Hver celle i kroppen skrek nei. Det var en utrolig dårlig idè. Likevel landet den ledige hånden min i hans, og vi tok ikke øynene fra hverandre et øyeblikk mens vi gikk gjennom hagen. 
        Du burde ikke være alene i natt.

Den karakteren som bærer hele fortellingen er Jaquelines femten år gamle sønn, som har en litt trøblete personlighet. Moren bærer med seg mye skam, og nabolaget hjelper absolutt ikke med å gjøre livet som alenemor enklere for henne, sånn som de slarver.

Litt mange relasjonskonflikter tok brodden av spenningen, så jeg fikk aldri den creepye følelsen, som er så deilig når en leser psykologisk thriller. Jo kanskje helt på slutten, men da mener jeg de siste sidene ☺

Er du lettskremt og liker litt rolig krim, så er Gode naboer midt i blinken, men selv likte jeg Edvardssons forrige bok En helt vanlig familie, hakket bedre. 

Bokstabelig talt og Hverdagsnett har også blogget om boken