Bli med på å knuse patriarkatet en gang for alle! Forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl har for lengst, markert seg som dyktige formidlere av kvinnehistorie. Jeg har lest flere av bøkene til dette radarparet, og frydet meg over at de igjen har noe på hjertet som kan skrives og tegnes.
Forlaget om boken:
Gjennom historien har feminister blitt spottet og trakassert over hele verden. På 1700-tallet ble kjente feminister halshugget i giljotinen, mens 1800-tallets suffragetter ble kastet i fengsel. I dag sitter kvinneaktivister i fengsel i land som Iran og Saudi-Arabia. Feminister er blitt stemplet som humørløse, sinte og lite attraktive. Likevel vokser det stadig opp nye generasjoner med kvinner som tør å kalle seg feminist med stolthet.
I denne boka tar de med seg leseren på en heisatur gjennom patriarkatets kulturhistorie, og viser hvordan historiens kvinner har kjempet imot undertrykkelsen – og kårer tidenes verste sexist.
Jeg har aldri vært en sengeleser, men med Patriarkatet faller har jeg knekt koden. I løpet av en hel uke har jeg avsluttet dagen med å lese noen sider i boken. Det har tvunget meg til å lese sakte, og med det fått fordøyet det jeg leste, og forhåpentligvis vil jeg huske mer enn jeg ellers ville.
Ikke tro at kunstnere og forfattere var noe bedre, hør bare på Jens Bjørneboe:
"Som alle vet, er jo kvinner det eneste som er verre enn krig, konsentrasjonsleir, politi og fengsel. Det er på tide å slutte med å juble over dem nu."
I løpet av en kort diskusjon mellom Platon og Aristoteles, skjønner vi hvor himmelstormende forskjellig de tenkte. Det er den yngste av dem Aristoteles, som står for de forstokkede holdningene, ikke Platon, som mente at kvinner og menn kunne utføre samme type oppgaver.
Vi får høre om hvordan ideen om kjønnenes ulike natur har blitt holdt i live, og det kommer vel ikke som en overraskelse på noen, at kvinner ble forsøkt holdt nede, inne, borte fra det offentlige rom. Heldigvis ble det født mange modige kvinner som tok tyren ved hornene. Som inviterte til egne salonger, som skrev og holdt taler, selv om kostnaden for egen del var stor.
Flere romaner blir nevnt i denne boken, blant annet møter vi moren til Mary Shelley, hun som skrev Frankenstein vet du. Jeg leste boken tidligere i år, og ble imponert, det var veldig interessant å lære om hvor forfatteren kom fra. Johan Wolfgang von Goethe får også sin historie fortalt, med skildringen av Faust, enda en av klassikerne jeg har lest i år.
Avslutningsvis hører vi om hvordan feminister gjennom historien, har blitt spottet og trakassert over hele verden. De har blitt brent på bålet, kastet i fengsel, halshugget i giljotinen, men også i dag sitter aktivister i fengsel. Feminister blir karikert og slutshamet fremdeles, men heldigvis har verden gått videre for de fleste av oss, (selv om bildet under viser et lite grøss fra ikke så fjern fortid). Jeg digget måten dagens kvinner, til sist i boken, fikk peke nese og svare de selvhøytidelige herrer fra langt tilbake i historien.
Som jeg nevnte i begynnelsen, dette var en gøy bok å lese, lærerik og morsom for unge og gamle, enten du anser deg for å være feminist, eller (ennå) ikke ☺
Jeg har tidligere lest og likt bøkene Født feminist, 60 damer du skulle ha møtt, Om muser og menn, og Hvordan bli en (Skandinavisk) feminist
Beathes bibliotek har også skrevet et flott blogginnlegg om boken
Både du og Beathe har skrevet gode omtaler av boken. Jeg føler at jeg har lest mye av dette tidligere så jeg prioriterer den ikke. Men helt klart en viktig bok. Og tegningene til JJ er fine.
SvarSlettEn dag kan du lese Mary Wollstonecrafts bok A Vindication of the Rights of Woman. Mor og datter var tøffe. Kunne ønske jeg kunne ha truffet dem :)
Håper du har en fin lørdag. På toppen av et fjell? :)
Du har rett i at vi som har hatt følerne på kvinnesakshistorie en stund, nok har vært borti det meste, men det er godt med en påminnelse med humoristisk vri.
SlettJeg har faktisk notert meg boken du nevner, jeg er gjerne med på det treffet :)
I dag gikk jeg en lang, bratt, ultrakjedelig oppoverbakke som starter ved Svartediket og ender på Rundemanen. Trengte å gå uten å løfte beina og uten å tenke, det er den bakken perfekt til. Lider litt nå, for turen ble litt for lang, men god krim og pizza på gang gjør susen :)
Det hadde blitt et bra treff. Du, jeg og mor og datter Mary. Og så kunne Byrons datter Ava Lovelace vært med :)
SlettGod krim og pizza fikser det meste :)
Høres ut som et fantastisk møte :)
SlettKult med tegneserie da. Og enig med din knallåpning av innlegget. Tenker at slike bøker er svært viktig for yngre generasjoner. Selv føler jeg at jeg ikke trenger mer kunnskap om dette, siden jeg anser meg ganske bevisst på kvinnekamp etc fra 70- taller og oppover og fortsatt ser at det henger ting igjennom at noe dessverre har gått tilbake , selv om Norge har kommer svært langt i verdens sammenheng. ( beklager knotete kommentar, sitter på padda vettu… )
SvarSlettJa, jeg har fått sansen for det, mer og mer. Jeg hørte ferdig Miss Marie i dag, og mot slutten der var det mye kvinnekamp som jeg ikke kunne noe om, så jeg styrer ikke unna, selv om forholdene her i Norge er kjent for meg. Vi har alltid lagt foran de andre landene, måtte det bare fortsette sånn.
Slett(Knoting er helt greit, tror jeg knotet litt hos deg i sted også)
Joda. Historiske romaner er jo noe annet , synes jeg da.
SlettMen viktig at man leser det man vil og jeg synes absolutt det at du skriver om slike bøker som Breien sine. :)
Denne har jeg ikke fått med meg. Så fint at du leser Miss Marie, hun blir en skikkelig aktivist i bok nr 2. Bakeriet i Brooklyn.
SvarSlettGod søndag!
Tematikken i Miss Marie sammenfalt helt med det jeg leste i Breen sin bok, sånt er gøy. Jeg ville gå rett over på Bakeriet i Brooklyn, men den fant jeg ikke på Storytel, så jeg får vente litt. Har mange andre bøker på lyttelisten, blant annet Hemingway, takket være din flotte omtale i dag :)
Slett