søndag 31. januar 2021

Jeg sank av Vidar Sundstøl

Det var Minnesota-trilogien som i sin tid gjorde at jeg fikk øynene opp for Vidar Sundstøl. Jeg har også lest Oseberg og Hullet han krøp ut av men disse to bøkene er noe helt annet. På grunn av dem var jeg en smule skeptisk da jeg begynte på Jeg sank, men til tross for at historien er originalt fortalt, falt den ned på rett side i mitt forståelsesunivers.

Fra bakpå boken:

For over tusen år siden tok Olav Tryggvason fire hedenske trollmenn til fange, brakte dem ut til et skjær utenfor Avaldsnes ved Karmøy, og bandt dem fast, for så å la dem drukne av det stigende tidevannet. Slik fortelles historien i Snorre.
På slutten av 1800-tallet får den unge kunstneren Halfdan Egedius i oppdrag å illustrere trollmennenes endelikt til en ny utgave av boken, og kaller tegningen «Seidmennene på Skrattaskjær».

I vår tid bestemmer forfatteren Eddy Kromvik seg for å skrive en roman om seidmennene, med håp om å nå «et ukjent rom eller en soloppgang han ikke ante fantes.» For å gjøre det har han isolert seg i en hytte på nettopp Avaldsnes. Men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, heter det. For hvor går egentlig grensen mellom innlevelse og besettelse? 

Halfdan Egedius sin nye illustrasjon til Snorre fra 1899, er virkelig til å leve seg inn i.
I denne romanen blir vi guidet gjennom bildet flere ganger, og tolkningen som blir oss til del, er en kurator verdig. Vi hører om Egedius` arbeid med tegningen i løpet av denne romanen/spøkelseshistorien, men det er forfatteren Eddy Kromvik vi følger tettest.

Kromvik er en einstøing, han skyr det dagsaktuelle som pesten, og vil helst ikke forstyrres av noen, ikke disse tre ukene han leier en hytte på Avaldsnes for å skrive, og ikke ellers i livet heller. Han er en forfatter som skriver om en forfatter som vil skrive en bok om vår historie. Egentlig hører vi ikke så mye om denne romanen in spe, for Kromvik lever seg sånn inn i historien om disse seidmennene som druknet på Skrattaskjær, at virkeligheten løser seg opp for ham.

På den arkeologiske utgravingen på Avaldsnes møter han professor Henrik Gran. Hans unge datter har sommerjobb på vikingmuseet samme sted, og når Eddy møter henne kjenner han en gammel lukt av jord. Denne lukten og flere andre subtile hint, drar Eddy med seg gjennom en portal og inn i en annen verden. På denne måten blandes historiene fra nåtid og vikingtid sammen, på en original måte.

Du må konsentrere deg når du lese denne boken, den er kort og kan med letthet leses i stillhet på en kveld, slik jeg gjorde. Overgangene mellom verdenene skjer sømløst, men jeg synes ikke det er vanskelig å følge med på handlingen. En liten smakebit på nerven som ligger og lurer:

Det må være midt på natten, fortsatt mørkt, og Eddy vet ikke hva som har vekket ham, men noe var det. En lyd, kanskje. Han lukker øynene og er på vei inn i søvnen igjen da han hører det. 
   Noen puster ved siden av ham. 
   Febrilsk finner han bryteren til leselampen. Lyset klipper over skriket, men det blir hengende igjen i strupen som et sår. 

Vidar Sundstøl skriver godt, jeg liker de skjulte overgangene og spenningen som bygger seg opp underveis. Det er og kjekt at romanen er bygget opp med et kjent kunstverk som dreiningspunkt, og at vi hører om historiske hendelser, selv om de er eldgamle.


Forlag: Tiden
Utgitt: 2021
Sider: 159
Kilde: Leseeksemplar

18 kommentarer:

  1. Tack för smakbiten. Känner igen författarnamnet, men jag tror det är från din blogg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper virkelig at det er flere enn meg som er begeistret for denne forfatteren :)

      Slett
  2. Spännande tips! En okänd författare för mig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror ikke han er oversatt til svensk, selv om Minnesotatrilogien var veldig populær

      Slett
  3. Den låter riktigt spännande. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Av og til er det godt med bøker som er skrevet på en original måte, jeg likte denne godt :)

      Slett
  4. Kände inte till författarnamnet, men boken verkar ju klart spännande! Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  5. Jeg har lest de samme bøkene som deg av Vidar Sundstøl. Jeg likte veldig godt Minnesota trilogien, men de to andre var rare. Av det du skriver om denne boken gjetter jeg at jeg også vil like den, så den havner på leselisten :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du som er vant med å lese fantasy vil helt klart ha glede av denne, det er bare til å holde seg fast i overgangene, det er magisk!

      Slett
  6. Det där är en helt okänd bok för mig. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  7. tyvärr är han inte översatt till svenska, finns på engelska men inte ¨på biblioteket. Låter spännande. Tack för smakbit

    SvarSlett
  8. Da har jeg lest denne boka også av Sundstøl ;-) Så langt har nemlig forfatter Sundstøl havnet under streken min av norske forfattere jeg leser. Ikke fordi jeg ikke tror bøkene er gode, men fordi.. det liksom er så mange av dem. Forfatterne altså.

    SvarSlett
    Svar
    1. Betyr det at du ikke har lest Minesotatrilogien? Den MÅ du lese! Håper du blogger om denne, spent på hva du og andre synes om den, Morgenbladets anmelder var ikke så happy, men jeg likte den bedre enn de to forrige, og var happy med det :)

      Slett
  9. Tøft! Interessant med koblingen til Snorre og han som lagde de ikoniske bildene. Denne vil jeg lese

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja sant? jeg fryder meg hver gang noen skriver gode romaner rundt et kjent kunstverk (eller kunstner) Spent på om du får plass til den i den flotte lesebunken din for februar :)

      Slett
  10. den boken skulle jag vilja läsa. låter fantasieggande. tack för smakebiten!

    SvarSlett