mandag 17. februar 2020

Oseberg av Vidar Sundstøl

Vidar Sundstøl debuterte som forfatter i 2005 med kortromanen Kommandolinjer.
Med Oseberg iberegnet, har han skrevet 10 bøker, romaner og krim. Jeg har lest begge deler, og må innrømme at jeg liker krimmen hans best. For Drømmenes land mottok han en velfortjent Rivertonpris i 2008.

Forlaget om boken:
En femten år gammel jente er på klassetur til Oslo. De skal besøke Osebergskipet på Bygdøy. En mann våkner uten å vite hvem eller hvor han er. Rommet han befinner seg i, er fylt av instrumenter, brytere og skjermer som ikke forteller ham noen ting. Fingrene hans mangler negler. Jenta tenker på katten som døde da hun var syv. Er hun den eneste som holder minnet om den i live? Mannen forsøker å finne ut av hvorfor han befinner seg på det som etter hvert mer og mer ligner et skip. Hvor kommer han fra? Men kanskje viktigere: Hvor er han på vei?  

Oseberg er en høyst original og nervepirrende roman. En roman om minner og savn. Men ikke minst en roman som våger å gi svar på den største gåten av dem alle: Hva skjer når vi dør?

Foruroligende og underlig er to stikkord som kan beskrive denne romanen. Historien veksler mellom klasseturen som hovedpersonen vår er på, og den litt psykedeliske verdenen vår oppvåknende mann opplever.

Det tok tid før jeg med litt godvilje fant en løselig kobling mellom historiene, så det var bare helt mot slutten at hodet mitt reflekterte over en mulig sammenheng.

Vår navnløse hovedperson er en ensom, usikker jente som helst vil gjemme seg vekk i mengden. Hun savner den døde katten sin, mest fordi hun ikke har greid å fylle tomrommet med andre relasjoner. Skildringen av klasseturen og forholdet til faren fikk meg til å undres om Oseberg er en ungdomsroman, for denne handlingen opplevdes av meg som "enkel" og litt overfladisk. Når dette pares med en ganske uforståelig handlingstråd som minner om science fiction, gjør det ikke leseopplevelsen bedre.

Dette er en sånn roman hvor jeg gjerne ville hørt forfatteren fortelle hva han har tenkt, og hvordan handlingen skal besvare spørsmålet Hva skjer når vi dør? 


Jeg har lest disse fire bøkene av Vidar Sundstøl. Siden de to første er den kjente Minnesota-trilogien, har jeg skaffet meg Ravnene, som jeg starter på i skrivende stund.

Drømmenes land
De døde
Hullet han krøp ut av
Djevelens giftering

Forlag: Tiden
Utgitt: 2020
Sider: 156
Kilde: Leseeksemplar

12 kommentarer:

  1. Tenk om vi kunne sende meldinger til forfatterne ... Det hadde jeg likt.
    Boken virker som en ungdomsroman slik den er beskrevet, men det vekker nysgjerrigheten min. Hvor var han - og hvorfor husket han ingenting? Merker at jeg prøver å spinne videre.
    Sundstøls Minnesota trilogi er på min leseliste. Likte du de bøkene?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg går ofte på arrangementer hvor forfattere forteller om bøkene sine, og da kan en lære ganske mye om en bok. Om Sundstøl dukker opp i Bergen sitter jeg i salen. Jeg har Ravnene liggende foran meg, klar til neste leseøkt. Liker godt krimmen hans, så denne gleder jeg meg til.

      Slett
    2. Han virker som en god forfatter. Noen ganger er det bare sånn at en leser og en bok ikke får kjemi. Uten at det sier noe dårlig om hverken bok eller leser.
      MEN - jeg ble fristet til å gå og se på Osebergskipet (ikke sett siden vi MÅTTE på ungdomsskolen)

      Slett
  2. Denne har jeg også liggende. Har likt krimmen- Djevelens giftering spesielt, trodde det skulle bli en serie, men det kom jo ikke mer..
    Skal nok lese denne om litt:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Djevelens giftering likte jeg også godt, skulle gjerne lest en oppfølger til den. Gleder meg til å høre hva du synes om denne :)

      Slett
  3. Forfatteren gir ikke leseren noe klart svar men lar oss som lesere sitte undrende tilbake. Jeg opplevde ikke boken som en lettvint eller overfladisk ungdomsbok men snarere en bok man med fordel kan lese flere ganger for å fange opp forbindelsen mellom disse historiene, for vi får flere hint underveis. Jeg syntes boken var nydelig skrevet og begge fortellerstemmene var ensom på hver sin måte, på grensen til en sterk beretning vil jeg si.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig kjekt å høre at du har lest boken helt annerledes enn meg, men så er du jo en dreven leser :) Tror jeg trenger litt klarere rammer rundt en fortelling, for må jeg streve med å forstå sammenhenger gjennom hele lesingen, så blir jeg bare sliten.

      Slett
    2. Dreven og dreven,du leser mye mer enn meg😊 Syntes den var skrevet litt etter samme lest som den forrige boken som du heller ikke fant tonen med så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg blir enda mer skjerpet når sammenhenger ikke er helt innlysende men vi leser vel alle på ulike måter.

      Slett
    3. Jeg leser kanskje mer enn deg, men du leser bedre enn meg, det er helt sikkert :) Når jeg har "kavet" meg gjennom en bok, er ikke engasjementet til å skrive på topp, så jeg burde kanskje la vær å skrive.

      Slett
    4. Hvorfor det? Er vel greit å skrive om begge deler, både de man liker og de som ikke faller i smak. Det er fint med variasjon 🙂

      Slett
    5. Jeg pleier å skrive om bøker jeg ikke liker så godt også, men det er vanskeligere å begrunne hvorfor en bok ikke faller i smak, enn å skryte av en bok en har likt :)

      Slett
  4. Wow! this is Amazing! Do you know your hidden name meaning ? Click here to find your hidden name meaning

    SvarSlett