fredag 11. desember 2020

Veien av Cormac McCarthy

Igjen er det en klassiker fra boken Fra Shakespeare til Knausgård jeg har tatt for meg. Jeg leste den i hytteveggen, med utsikt til snødekte trær, og ingenting annet, en mer annerledes setting enn den romanen byr på, skal du lete lenge etter.

Boken kom ut i 2006/på norsk i 2009 og ble veldig godt mottatt, den ble blant annet kåret til tiårets beste bok, av The Times. Kanskje du har sett filmen? det har ikke jeg, og etter å ha lest boken, tror jeg ikke dette er filmen for meg. 

Veien handler om en far og en sønn som befinner seg i sitt livs mareritt. Hele verden har kollapset, dyr og vegetasjon er ødelagt av branner, for det ligger aske alle steder. De er på vei sørover, hvor de antar at det vil finnes livsgrunnlag, og på veien livnærer de seg av restene av det som ligger igjen i husene de passerer. Det er ikke mye, for andre har plyndret fra seg, men det hender de er heldige. 

De sulter, det regner og de fryser, og hele tiden må de se seg over skulderen etter andre mennesker, les: fiender... 

Vi får ikke vite hva som har skjedd, og må nøye oss med å heie dem frem, kilometer for kilometer. Her er intet håp verken for dem eller for verden, men skildringene av forholdet mellom far og sønn gjør det verdt tiden det tar å lese de 253 sidene.
Jeg gjentar Janne Stigen Drangsholt sine ord: Kjærligheten er det største av alt.

Til sist vil jeg nevne at jeg endelig har begynt å lytte til podkast. Det var Marianne som tipset meg om podkasten til forfatter og litteraturviter Janne Stigen Drangsholt, og nå er jeg godt i gang, dette var gøy!
Sjekk ut: https://radio.nrk.no/podkast/kjente_boeker_paa_4_minutter



6 kommentarer:

  1. Denne boken er så bra skrevet. Man er med far og sønn på veien - og kjenner nærmest fysisk det de gjennomgår.

    Det er moro at du ble inspirert til å lese klassikere etter den podcasten/ boken. Og det virker som om bøkene du valgte har gitt deg gode leseopplevelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, selv om mine omgivelser var vakre da jeg leste, så kjente jeg på kroppen det de gikk gjennom. Dette kommer jeg til å fortsette med en stund, for klassikere er noe helt for seg selv :)

      Slett
  2. Du er virkelig i klassikersiget Tine.:) Neste år skal jeg lese merr av dem jeg også.:) Men denne har jeg lest og sett filmen av.:) Bra greier.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker jo dystopier, men denne her har gått under radaren min :)

      Slett
  3. Fin omtale - av en god bok. Lenge siden jeg leste den, men både bok og film gjorde sterkt inntrykk på meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, kjekt at du har lest den. Det ser ut som "alle" har fått denne med seg, hjelper kanskje med film, tviler ikke på at den har gjort inntrykk, likeså boken :)

      Slett