søndag 6. desember 2020

Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

Det er siste runde i årets 1001-lesesirkel hos Elida, og jeg valgte meg denne flotte klassikeren. Jeg har lest den før, men det er lenge siden, og da den ble løftet frem i min lavterskel klassikerbibel Fra Shakespeare til Knausgård, gjorde valget seg selv. 

Den gamle mannen og havet er mesterfortellingen og fabelen om fiskeren Santiago og hans kamp for livet med en kjempefisk. Da boken utkom i 1952, hadde det gått tolv år siden Hemingways siste store mesterverk, Klokkene ringer for deg. Mange kritikere hadde begynt å avskrive ham. Men Hemingway briljerte igjen, enklere og mer virkningsfullt enn noensinne.

Fra min "klikk & hent" tur forrige uke, fikk jeg med meg mange bøker, og den første jeg satte i gang med var Den gamle mannen og havet. Den lille boken er på 73 sider, og jeg trodde det skulle være fort gjort å lese den, men teksten er liten, og sidene er tettpakket, uten luft i form av kapitelskifter eller avsnitt. Hva gjør vel det når historien fenger?


Dette var en historie som jeg sukket henført til. Kjærligheten mellom den unge gutten og den gamle mannen er glimrende skildret, så også kjærligheten de to har til havet. 

Den gamle mannen legger ut på sin livs tur, han drar lengre ut enn han noen sinne har vært, for å få slutt på fisketørket som har vart i 84 dager. Her får han tak i en enorm sverdfisk, som han etter mye om og men får festet til ripen av båten. Før han får kommet seg tilbake til Havanna, har haiene gjort kål på fisken, og nesten ham selv.

Den gamle mannen og havet er en klassiker fordi det var den siste boken Hemingway skrev, og den han fikk Nobelprisen i litteratur for, i 1954. Santiago overvinner sine egne begrensninger og får vist med-fiskerne i landsbyen sin, at han fremdeles duger, til tross for sin høye alder. 

Dessuten gir romanen fritt spillerom for hvordan du kan tolke boken etter ditt eget hode.

Denne må du lese, en skjønn fortelling som tidvis ble temmelig spennende, men stort sett fikk den meg til å slappe godt av.

6 kommentarer:

  1. Ja, han skriver fantastisk, hadde et kikk på han for noen år siden og leste mange av bøkene hans. Ha en ny fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil også lese mer av ham, men først litt flere klassikere og et par av Hamsun.
      Ha en super uke du også!

      Slett
  2. Jeg har lest tre Hemingway-bøker (inkl. en biografi OM), men den gamle mannen har jeg faktisk ennå ikke lest, selv om han overlevde flytteprosessen der vi gav bort 2000+ bøker. Jeg må jo ha hatt i tankene å lese den.. Kanskje dette var puffet? Eller håpe at Elida har en vid nok 1001-sirkelmåned der jeg kan lure den inn neste år? Jeg liker nemlig det jeg har lest av Hemingway så langt: The sun also rises og novellesamlingen Men without women. Jeg er temmelig sikker på at jeg også har lest Klokkene ringer for deg, men det må være før 2011 da jeg begynte å registrere leste bøker i GoodReads. Tenk deg DEN leselisten om vi hadde begynt å registrere bøker (uten bilder) helt fra tidlig barndom? Første skikkelige boka (som jeg kalte bøker uten bilder) leste jeg så langt tilbake som i 1971... *kremt* ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg elsker tanken på at jeg kan gi deg puffet til å lese mer Hemingway, og at den ble med på lasset betyr jo alt!
      Det var ikke før jeg var godt oppi åra, at jeg fant roen med en bok, i alle fall daglig, og i 1971 var det Gravemaskinen Gunda som gjaldt :)

      Slett
  3. Åh Gravemaskinen Gunda er nydelig. Jeg kan se det røde omslaget med gravemaskinen for meg :)

    Jeg har lest den gamle mannen og havet, men det er mange år siden. Da jeg trodde for at jeg kunne bli forfatter måtte jeg leve som Hemingway... :) Han har en helt spesiell måte å skrive setninger på. De har så mye mening på liten plass. Så bra. Moro at du likte boken

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror Gunda gjorde uslettelig inntrykk på mange små barnesinn :) Enig med deg, han fikk sagt mye med denne korte historien.

      Slett