Fuglane av Tarjei Vesaas

Jeg kjører på med klassikere om dagen, og nå er det Tarjei Vesaas sin Fuglane fra 1957 sin tur. Janne Stigen Drangsholt forklarer i sin bok Fra Shakespeare til Knausgård hvorfor Fuglane er en klassiker, og i tillegg får vi vite bakgrunnen for Tarjei Vesaas` debutantpris.

Forlaget om handlingen:
Ingen annan romanperson er så omslutta av forfattarens omsorg og kjærleik som Mattis tust. Mattis tust er hjelpelaus i kvardagsliv og arbeidsliv, og skarp er han ikkje. Men likevel forstår han på somme måtar meir enn dei skarpe. Naturen openberrar løyndomar for Mattis. Han kan tyde fuglespråk. Han kan lese dei breva som rugda skriv til han med nebb og føter. Og han kan formulere dei djupaste livsspørsmål: Kvifor er det slik det er? spør han den venlege gardkona som byr på kaffi då arbeidet endå ein gong har gått i stå for han. 

Ingen kan gje svar, men diktaren fortel på ein slik måte at også lesarane må ta Mattis inn i si omsorg, samstundes som vi forstår systera Hege og alle dei som gjerne vil hjelpe Mattis, men ikkje kan nå heilt inn til han.

Når sant skal sies så var jeg temmelig skeptisk før jeg begynte på denne boken. Tarjei Vesaas liksom? hva skjer egentlig? Men, boken var en av tre som ble tatt med på hyttetur, hvor lesing sto i fokus, og heldigvis for det, for de 222 sidene ble nær sagt slukt.

Søskenparet Hege og Mattis har levd alene sammen i mange år, Hege er 40 år, og Mattis tre år yngre. Hun sitter hjemme og strikker, og det lille hun får for arbeidet, er de eneste pengene de har. Hun ber Mattis om å hjelpe til på gårdene rundt om, men han duger ikke til så mye. 

Han skjønner sine begrensninger, men han har mye å gruble på. Leseren som sakte men sikkert blir kjent med søskenparet, blir etter hvert på det rene med hvordan de har det sammen. Hege ber Mattis om å være fergemann, og med sin lille, morkne robåt farter han frem og tilbake over innsjøen. Bare en gang får han en passasjer, og siden han ikke vet hvor han skal, så tar han ham med seg hjem til Hege. 

Det skulle han ikke gjort, for han flytter inn, og "finner" Hege. Romanen har mange fine scener, men finest er dem som får frem forvirringen til Mattis, og fortvilelsen til Hege, over at han er så avhengig av henne. 

Ikke lest Tarjei Vesaas før? Gjør som meg, prøv deg på Fuglane, for den er lettlest og medrivende, og ga virkelig ett dytt til å lese mer, av en av Norges aller største forfattere.

Selv er jeg bokmåldame, men ble absolutt ikke traumatisert av nynorsken til Tarjei Vesaas. Språket hans klinger godt, og lesingen fløt lett. Bildet er fra boken til Drangsholt som jeg stadig nevner, og boken er min egen ☺