Berøringen av Britt Karin Larsen

Britt Karin Larsen er nok kjent for de fleste. Hun debuterte i 1978 og har en lang produksjon bak seg, av diktsamlinger og romaner. Hun har vunnet mange priser, blant annet Amalie Skram-prisen, Berøringen er hennes seneste utgivelse fra 2019, som lå og fristet på eBokBib. I tilfelle du ikke leser helt ned så sier jeg det allerede her:
Denne må du lese!

Forlaget om handlingen:
Britt Karin Larsen er tilbake med en frittstående og medrivende roman om lengselen etter nærhet og tilhørighet, om det som holdes skjult og om hvor vanskelig, og nødvendig, det kan være å fortelle ens egen historie.

Langt inni skogen sitter en kvinne for seg selv i en campinghytte. Hun vil skrive om den hendelsen hun aldri har våget å fortelle noen om, men greier hun å finne de riktige ordene?

Full av uro søker kvinnen seg ut i skogen. Hun går lange turer og blir stadig dratt mot en branntomt i utkanten av den vesle bygda. Hvem var mannen som bodde i det utbrente huset? Og hvilken sammenheng kan hans historie ha med hennes egen?


Berøringen er en roman med en intens nerve, nesten på linje med en kriminalfortelling. Vi møter en skrivende kvinne i seksti års alderen, som har fått påvist en kul i brystet. Tanken på denne kulen følger oss gjennom hele romanen, og blir et av to forankringspunkter for en historie, som er satt sammen av mange små beretninger.

I alle bihistoriene møter vi mennesker som har behov for å uttrykke seg, og tematikken dreier seg om nærhet og behovet vi mennesker har for å bety noe for noen. Hun setter søkelys på hvordan vi oppfører oss mot hverandre, og hvilken enorm tomhet som kan prege et liv, om vi ikke opplever annet enn mørke og savn.

Tilsynelatende tilfeldig har hun havnet på denne campingplassen, hvor hun, i en falleferdig hytte, skal forsøke å få skrevet ned litt av det hun går og grubler på. Hun har skrevet hele livet, men ser ikke på seg selv som en forfatter, og tankene hennes dreier seg mye om språk og død, ikke minst død.

Gjennom 272 sider med små historier, enten som hun har blitt fortalt eller ting hun har opp levd selv, lærer vi hovedpersonen vår å kjenne. Det kommer tidlig frem at hun har hatt en vanskelig barndom, og på måten moren snakker om hennes ukjente far, merker vi fort at her ligger det en hund begravet. Årsaken til dette avsløres ikke før helt mot slutten, og det er først da primærtematikken kommer tydelig frem.

Av og til har jeg skrevet det jeg trodde var andres historie, men vi som tror vi skriver om andre, skriver visst likevel om oss selv, hva annet kan vi gjøre, er vi i stand til å gå inn i noe som er fullstendig fremmed for oss?

Det skal ikke legges skjul på at jeg er litt rystet av det som mot slutten kommer frem, men med den varhet og respekt Larsen skriver, greier hun å formidle uten å gå over streken. Jeg vil ikke røpe mer av dette, for da ødelegger jeg leseopplevelsen for de som kommer etter meg.

Dette er Britt Karin Larsen på sitt beste, jeg er overveldet av hva hun får til, både med karakteroppbyggingen, selve handlingen og måten hun skriver den frem på. Har du lyst å lese en dypt menneskelig roman, som gir deg følelsen av å ha stått på et stup, og nesten falt ned, da er Berøringen noe for deg!

Min bok-og maleblogg har en fin omtale av boken