En hjelpende hånd - en novelle av Gillian Flynn

Håper du har hatt en fin start på det nye året. Er du klar for en viktoriansk spøkelsesfortelling? Jeg har lest de tre thrillerne til Gillian Flynn og har likt dem veldig godt. Dette er en 91 sider lang novelle fra 2015, og det første jeg lånte på eBokBib på den flunka nye ipad`en jeg fikk til jul. Herlig med effektiv låning og levering, alt gjort på noen timer:  mottatt lesetips, lån, les, returner og skriv ☺

Forlaget om handlingen:
En utspekulert ung kvinne gjør sitt beste for å overleve ved å begå småsvindel, yte seksuelle tjenester og utgi seg for å være spåkone. Hun tjener til livets opphold ved å gi menn det de vil ha og kvinner det de vil høre.
En morgen oppsøkes hun av en ny kunde, Susan Burke, som vil ha hjelp fordi livet hennes er i ferd med å rakne. Den unge kvinnen har lang erfaring med å tolke menneskelig adferd, og hun diagnostiserer straks Susan som rik men ulykkelig - en fristende kilde til inntekt.

Men allerede under det første besøket hjemme i kundens gamle herskapshus får hun bange anelser. Snart er hun fanget i en nifs kamp om å avsløre ondskapens tilholdssted og hva hun kan gjøre for å unnslippe den.

Hovedpersonen vår er en navnløs kvinne på rundt de tredve. Vi får høre om oppveksten hennes sammen med en mor som kunne kunsten å lure seg unna det meste. Akkurat denne evnen har vår venn også arvet, for hun har et skarpt sinn og vet å tjene penger ved å gjøre minst mulig.

Novellen starter som et slag i ansiktet når vi er med inn på bakrommet hvor hun utfører håndjagere på slitne mannfolk, helt til en lei senebetennelse gjør at hun må finne på noe annet. Hun begynner å hjelpe til med mer okkulte aktiviteter som å spå, lese aura og husrensing, samtidig som hun drømmer om bøker, om å være med i en lesesirkel, eller jobbe på et bibliotek.

Det er et oppdrag om husrensing, som gjør at hun en dag oppsøker et mørkt herskapshus, og det er nå novellen erstatter humoren som preget starten, med utpreget mohaha....

Men så fikk jeg øye på huset til Susan. Jeg stoppet faktisk og stirret. Så grøsset jeg. Det var annerledes enn de andre. 
Det lå på lur. Det var det eneste gjenværende viktorianske huset i en lang rekke med nye kassehus og kanskje det var derfor det virket levende, som om det pønsket på noe. 

Når hun googler kommer hun frem til en historie om huset som er fra 1893, og det hun leser overbeviser henne om hva som skjer i det hjemsøkte huset. Hovedpersonen vår er en svindler, men hun ser det beste i folk, også har hun denne interessen for litteratur som gjør det lett å elske henne. Det er ikke bare hun som kan manipulere andre mennesker, og hva som skjer herfra vil jeg ikke røpe, for dette er en grøsser med uventede vendinger, som kan få den mest hardhudede til å holde pusten.