Uvitenheten er historien om to tsjekkiske emigranter, Irena og Josef, som tilfeldig møtes da begge er på vei hjem til Praha etter tyve års utlendighet. Irena gjenkjenner raskt Josef som sitt livs tapte kjærlighet, og de avtaler å treffes noen dager senere.
Josef kan på sin side ikke huske å ha truffet Irena før, men blir umiddelbart betatt av henne. Han identifiserer seg med hennes følelse av å være en fremmed i eget land. Men verken stevnemøtet eller det som skulle være Den store hjemkomsten, blir helt som Irena hadde håpet.
Uvitenheten er en sterk og vakker bok om eksil – ikke bare i form av fremmedgjøring overfor fedrelandet, men også som en mellommenneskelig tilstand.
Irena har bodd i Paris i 20 år, men nå er det revolusjon i hjemlandet Tsjekkoslovakia, og venninnen Sylvie argumenterer for at hun må reise hjem.
Den store tilbakekomsten som Sylvie skildrer blir ikke helt sånn som Irena så for seg, og ved hjelp av Odyssevs skrives følelsene til Irena frem.
Tidlig i boken tar den form av en lærebok, i språk og historie. Siden fortellingen om Irena slippes helt føles det litt rart, men en kjærkommen oppfriskning i den Tsjekkiske historien er det. Når vi møter Irena igjen får hun besøk av sin mor, og den delen er formidabelt fortalt.
Men er det ikke svært ondt av en datter ikke å glede seg over morens nærvær når denne er kommet for å treffe henne etter 17 år? Irena mobiliserte all sin fornuft og all sin moralfølelse for å oppføre seg som en hengiven datter.
Så møter hun Josef på flyplassen, og vi følger hans historie en stund. Han har kommet tilbake til familien etter lang tid i eksil, bare for å oppdage at for dem finnes han ikke mer.
Det er en bok om hva som knytter oss til steder og mennesker, men også om det vi ikke vet, det vi ikke ønsker å vite, og det vi har glemt eller misforstått.
Romanen har bare 149 sider, men filosoferingen og den springende måten å skrive på, gjorde at jeg i perioder kjedet meg litt. Teksten varierer mellom fantastiske observasjoner og langtekkelige "avhandlinger" som tar oss langt vekk fra handlingen.
Jeg har tidligere lest hans roman Tilværelsens uutholdelige letthet og novellen Haikeleken, to bøker som begge engasjerte meg et par hakk mer enn Uvitenheten.
Så fint at du er igang med 1001 bøker, jeg skal prøve å følge opp i år. Skjønner at boka ikke var en innertier.
SvarSlettHa en fin dag!
Etter den gode opplevelsen med den forrige boken jeg leste av ham, så må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet.
SlettGleder meg til å se bidraget ditt :)
Bidraget for januar var Alias Grace av Atwood, men det var det å følge det opp resten av året!
SlettSelvfølgelig, det så jeg jo :)
SlettSynd denne ikke falt helt i smak da, men det kan vel aldri alle bøker gjøre når man leser så mye som vi gjør. Og det å stå på 1001-bøker-lista gir ingen garanti for om man selv liker dem, selv om det forventes at de er gode per se..
SvarSlettJeg skal selv lese en Kundera-roman senere, den du har lest; Tilværelsens uutholdelige letthet, nok den mest kjente av ham, kanskje.
Har lest ferdig en 1001-bok i år jeg også, Janet Frames debut "Lagunen og andre fortellinger," men det blir en tilleggs-bok siden jeg har tenkt å lese en roman av henne i Osania-kategorien, og Blond av Oates nå i januar Godt å være i gang med listene.:)
Nei, denne gjorde det vanskelig å holde på konsentrasjonen. Litt rart også, for innimellom skriver han så det står etter. Vi kan ikke like alt, det er helt sikkert, selv om jeg merker at lesesmaken har endret seg (utviklet seg?) de siste årene :)
SlettTakk for tips om Oseania, jeg sliter litt med å finne spennende forfattere der. Er det Ansikter i vannet du har tenkt å lese? styrer evt. unna denne :)
Ja, det er vel sånn av og til. Den var vel ikke interessant nok for deg da du leste den.
SlettHar tenkt å lese Ansikter i vannet, ja. Har lånt boka så selv om den kategorien kommer om noen måneder, skal jeg lese den før retur til bib i månedskiftet.
Lagunen- var så som så, noen noveller var sterke, andre var veldig enkle oppvekstskisser- men interessant på den måten at hun skrev dem mens hun var innlagt på psyk, og de er i alle fall ikke skrevet av en forstyrret person slik tekstene fremstår. Hun fikk schizofreni-diagnose, og hvis jeg husker rett var det en feildiagnostisering.
Artig at novellene kunne variere sånn, det får en jo til å undre litt over skriveprosessen og omstendighetene rundt. Har aldri hørt om forfatteren, men venter med å bli kjent med henne til det er tid for å lese din omtale :)
SlettJa, og så er det jo hennes debut, så hun har vel likt å skrive og skrevet om stort og smått som hun har observert der hun var innlagt, samt egne minner.
SlettOm jeg skriver omtale av denne, vet jeg ikke- så den må du ikke vente på. Tror jeg må droppe å tenke at jeg skal skrive omtaler av det meste jeg leser.. Ikke noe særlig å føle at jeg er på etterskudd hele tiden, da får jeg heller la være å skrive, heller skrive noen setninger i måneds-oppsummeringen om det jeg ikke har blogget om.
Det er en fin måte å gjøre det på, jeg tror jeg skal forsøke det samme. Er så inne i det å lese med penn og papir ved siden av meg, at det nesten er vanskelig å la være å skrive, men tid tar det. Det er mer naturlig å ikke skrive når boken ikke er et leseeks, så det ordner seg sikkert selv :)
SlettJeg har ikke lest Tilværelsen, så der kan jeg ikke uttale meg. Men har lest Langsomheten av Kundera, og som deg kjedet jeg meg litt underveis. Jeg så jeg hadde skrevet "intellektuell, men naiv" på GoodReads. Det var noe med skrivemåten hans som ikke traff meg i det hele tatt, og jeg følte jeg hadde lest ei 500 siders bok istedenfor ei flis på 156 sider. Tilværelsen frister mer, men jeg tror det går litt tid før jeg gyver løs på Kundera igjen :) Jeg er ikke med på 1001-sirkelen i år, men kommer muligens til å droppe innom med ei 1001-bok og to. Målene mine for året er videre enn noen gang, lystprinsippet og impulsiviteten råder :)
SvarSlettOg så slettet jeg starten av innlegget ser jeg... "Uvitenheten tror jeg jammen jeg står over etter omtalen din. Den minnet meg altfor mye om ei annen bok jeg har lest av Kundera, Langsomheten."
SlettJeg kan virkelig ikke huske å ha lest en bok av Kundera. Mente at jeg har en ulest i bokhylla, men finner den ikke nå. Jeg har sett filmatiseringen av Tilværelsens uutholdelige letthet, den husker jeg godt. Det er en tittel som er helt fantastisk synes jeg.
SvarSlett