Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå dikt av Kjersti Bjørkmo

Godt motivert av medbloggere er jeg i gang med å lese dikt igjen. Den første kategorien i Artemisias Verdens diktlesesirkel er "les en forfatter du ikke har lest før", og siden jeg hadde Kjersti Bjørkmo i hyllen, snappet jeg hennes andre bok med meg ut på terrassen.

Fra bakpå boken:
Kjersti Bjørkmo skriver dikt med utgangspunkt i kommuneslagord. Som tittelen viser, er det ganske stor avstand mellom ønskene våre og virkeligheten. Diktene får fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn. 

Men når dette språket møter poesien, som skildrer livene våre, menneskene som faktisk utgjør samfunnet, skjer det noe. Da viser ensomheten i slagordene seg, og samtidig, ensomheten vår. 

Og kanskje den fellesskapsfølelsen kommuneslagordene prøver å etablere springer fram fra poesien, som muligens er det eneste stedet knuste drømmer kan få en høyere mening. 

Prosjektet til Kjersti Bjørkmo, å fokusere på kommunenes slagord, er spennende. Noen passer veldig godt til min forståelse av kommunen, noen er faktisk ganske bra mens mange er hoderistende dårlig. Jeg forsøkte å dobbeltsjekke at disse slagordene er ekte på denne lenken, men jeg fant verken Bergen eller Vega. Ut i fra forfatterens redegjørelse skal slagordene være de som kommunene bruker.

Vega: - midt i havet midt i Norge
Ringebu: - der det er lov å lykkes
Bodø: - i vinden
Moss: - ja, vi elsker Moss
Gol: - Gol ute Gol inne
Bergen: - kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert 

Som bergenser og ivrig bruk av byen ble jeg overrasket, for dette slagordet har jeg aldri hørt eller sett noe sted. Gikk inn på nettsiden deres også, men fant ikke at det er i bruk der.

Nok om det, over til diktene.

Jeg ble veldig opptatt av at diktet skulle passe til kommunenavnet og slagordet deres, så de gangene det ikke gjorde det, måtte jeg lese diktet på nytt med "ny hatt på". Det var ikke alltid det hjalp, og det er med skam jeg må melde at veldig lite ga klangbunn i meg.


GRONG
- et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold

Hele dagen hører jeg lyden
av et bytte som blir dratt gjennom kratt.
Rykkene. Kvistene som brekker. Kroppens tyngde.
Det er jeg som er rovdyret.
Det er jeg som er byttet.

(Helgen etter jeg leste diktsamlingen og skrev om den, så jeg for første gang Linda Eides språksjov. Her snakket de om disse kommuneslagordene, og tilfeldigvis dro også Linda frem Grong Kommune sitt slagord.)


Forlaget sier om boken at den har en tydelig politisk side, hvor makt- og byråkratispråk behandles. Den skal være tilgjengelig, noe som i mitt hode betyr "for alle", morsom og litterært sterk. Til det sier jeg ?????

Det siste diktet Risør, traff noe i meg, så også Harstad og et par andre. Når det gjelder den politiske siden og maktspråket, så kom jeg til kort. Jeg ser ingen grunn til å gi opp, og jeg vet at et par bokbloggere har lest boken, men dessverre har de ikke skrevet om den, så jeg får ikke drahjelp der.

Forlag: Tiden

Utgitt: 2019

Sider: 61

Kilde: Leseeksemplar