Forlaget om boken:
En februarnatt i 1944 blir en kvinne funnet fastspikret til gulvet i leiligheten sin i Stockholm. 30 år senere blir ytterligere en kvinne funnet på samme måte.
Jakten på morderen får skjebnesvangre konsekvenser for de tre politietterforskerne som arbeider med sakene. Britt-Marie på 1970-tallet, Hanne på 1980-tallet og Malin som er politietterforsker i dag.
Skyggejegeren er en original og dyktig iscenesatt kriminalroman om den ukuelige driften mot å forstå seg selv.
Min første tanke var, fem innlesere til en krim? men sånn som boken er bygget opp så føltes det helt naturlig. Når alle fem i tillegg befinner seg i toppsjiktet av "lybokinnleserprofesjonen", er det duket for en lytteopplevelse utenom det vanlige.
Leseren får god tid til å bli kjent med karakterene i hver historie, og når Britt-Marie forsvinner ut av sin historie på 70-tallet videreføres denne som et bakteppe i det som utspiller seg ti år senere. Noen av karakterene møter vi igjen også, og på samme måte får vi et nytt og moderne syn på ting som skjedde tidligere.
Det er lett å bli glad i Camilla Grebe sine karakterer, jeg bygget en oppriktig frustrasjon over Britt-Marie sin døgenikt av en mann, og ikke minst over sjefen hun får på politikammeret, som er veldig imot kvinner i politiet. Da handlingen hopper fremover og profiløren Hanne skal overta hovedrollen, var jeg ikke klar for det, men det gikk ikke lang tid før også hun var inni varmen.
Historien er nennsomt flettet sammen av litt fordekte frampek, som får leseren til å føle at noe ligger latent. Det er ikke mangel på dramatikk i denne historien, men det er ikke de store bølgene vi kjenner på. Skyggejegeren er en velskrevet historie hvor betraktninger rundt endringer i samfunnsnormer og menneskesyn får spillerom.
Morderen i denne boken angriper unge kvinner som er alene med et lite barn, noe som gir oss fine refleksjoner over kvinnekampen som startet på 70-tallet og pågikk lenge. Det skal vise seg at historien inneholder flere innfallsvinkler til denne tematikken, uten at det kommer klart frem før mot slutten.
Skyggejegeren er en engasjerende krimroman, ikke utpreget spennende og stort sett fri for blod og gørr. Jeg liker blod og gørr i krim, og kunne tenkt meg mer action, men denne boken er så godt skrevet at det i seg selv, gjør at jeg gir den flust med prikker på terningen.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2019
Spilletid: 11:52
Kilde: Lytteeksemplar
Denne må jeg lese! Grebe er nok en av de vi skal legge på leselista, skjønner jeg. Noen ganger er det godt å slippe blod og gørr, andre ikke. Leser begge deler med stor entusiasme. Det blir nok en del krim dette året også!
SvarSlettGjør det! Krim er ikke bare underholdning, mange ganger (som med denne her) så byr historien på mye mer enn bare tidsfordriv :)
SlettTrodde jeg skrev en kommentar her, men må ha glemt å trykke send før jeg løp avgårde til middag.
SvarSlettDenne har jeg notert, spennende og med fem fortellerstemmer er det virkelig noe for lydbok glade meg.
Denne vet jeg at du kommer til å like, det historiske kvinneperspektivet er nydelig lesning. Lest av de beste :)
SlettEr i full gang med å oppdatere meg på hva du har lest siden sist (ehm de siste månedene), veldig takksom for oppsummeringer og oppdateringsinnlegg -)..
SvarSlettNoterer meg denne. Leste en hel serie med Grebe og ei som jeg i farta ikke husker navnet på, uten den helt store begeistringen (vet jeg kan google, men da blir jeg bare distrahert og begynner å shoppe joggesko, = ikke helt tatt stilling til shoppestop, ihvertfall ikke før jeg har utnyttet alle sportsbutikksalgene, kjøper uansett bare løpestash, selv når jeg har vært skadet i evigheter og ikke løper). Hvor var jeg? Jo Grebe..
Denne høres betraktelig bedre ut enn serien om SiriB. Skal sjekke storyel asap.
Tilleggspm: Så (storytel) den var nr.4 i en serie om mørkejenter?. Politiserie muigens. Har du lest de forgående?
Slett