søndag 20. januar 2019

De venstrehendtes forening av Håkan Nesser

Det har gått femten år siden den siste boken om Van Veeteren utkom, og seks år siden den forrige boken om Gunnar Barbarotti. Endelig skal fansen få oppleve at de to møtes, for i De venstrehendtes forening gjør de nettopp det. Ivrig og begeistret for disse utsiktene satte jeg i gang, med noe som kom til å vise seg å bli en skikkelig fin leseopplevelse ☺☺☺

Forlaget om handlingen:
Da Marten og Reimus gikk på barneskolen dannet de De venstrehendtes forening. Flere tiår senere brenner et gammelt pensjonat ned til grunnen og flere mennesker omkommer. Hendelser i fortiden og nåtiden henger sammen, men det finnes ingen igjen i live som kan forklare hvordan. Nesten ingen.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2019
Sider: 528 
Kilde: Leseeksemplar

I denne historien er Van Veeteren i ferd med å vri seg unna feiringen av sin 75 års dag. Han og kona har sagt til alle at de har reist på en lengre ferie på New Zealand, men i virkeligheten har de gjemt seg vekk på et lite sted noen timers kjøretur unna.

Med seg i bagasjen har de et ønske fra Van Veeterens tidligere sjef om å finne ut av hvorfor en som var antatt død i en stor brann for 20 år siden, plutselig er funnet død og nedgravd et helt annet sted.

Historien starter allerede i 1957 hvor vi blir kjent med karakterene når de er i sin barndom. Med jevne mellomrom er vi i "nåtidshistorien" hvor det er Van Veeteren og kona Ulrike Fremdli som med sin muntre ordveksling får meg til å sitre av begeistring. De kjappe replikkene og den trygge kjærligheten de to gamle har for hverandre, gjør denne kriminalromanen helt spesiell.

Det er nesten litt.... beundringsverdig.
   Beundringsverdig? utbrøt Van Veeteren. Hva er det du har hatt i kaffen?
   Unnskyld, sa Ulrike og rynket pannen. Det mente jeg ikke. Jeg mente bare at det er ganske... listig? Lyder det bedre i ørene til en gammel politimann?
   Listig? mumlet Van Veeteren. Det kan du gi deg faen på. 
Hvis det var planlagt på den måten fra begynnelsen av, så er det vel det minste man kan si. 

Denne romanen har i store deler av boken ett handlingsforløp, men vi tas med tilbake til hendelsene som førte til den store brannen som blir en del av etterforskningen. Vi er halvveis i boken når svenskene Gunnar Barbarotti og hans kollega Eva Backman får en drapssak på pulten, som knytter dem til saken i Nederland. De reiser ned, og møter Van Veeteren og hans kone, for å utveksle tanker om hva som kan ha hendt.

Mot slutten dukker det opp en litt anonym fortellerstemme, som skal peile leseren inn på en gjerningsmann, uten å røpe denne for tidlig. Til nå hadde jeg lest boken som en ytterst morsom og fornøyelig roman, og frydet meg over gjensynet med begge etterforskerne, så at jeg nå ble presset til å pønske ut hvem ugjerningsmannen var, føltes som å bli dradd ut av en varm deilig seng.

Alle løse tråder nøstes opp på elegant vis, Håkan Nesser skriver i et språk som lar leseren assosiere, og han bruker gjentakelser i dialogen mellom hovedpersonene på en morsom måte. Coveret på boken taler sant, men virker litt for brutalt til denne kriminalromanen, som er mer koselig lesning enn hardbarka krim.

Boken anbefales på det varmeste!

17 kommentarer:

  1. Denna fick jag i julklapp. Jag gillar Håkan Nesser :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt at du liker Nesser Monika, av de andre kommentarene under her virker det som han ikke er "stor" i eget land. I Norge elsker vi ham, og jeg har inntrykk av at "alle" leser bøkene hans.

      Slett
  2. Tack för smakbiten. Jag brukar gilla Nessers böcker och den här ligger oläst här hemma.

    SvarSlett
  3. Tack för smakbiten. Så länge sen jag läste en Nesser. Minns det som att jag inte riktigt tycker om hans berättarteknik.

    SvarSlett
  4. Tack för smakebiten längesedan jag läste något av Nesser.

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten - det börjar bli hög tid för mig att läsa något av Nesser! ;)

    SvarSlett
  6. Nesser skriver alltid bra, tack för smakbit, trevlig söndag

    SvarSlett
  7. Tack för smakbiten! Gillar ju böcker skrivna av Nesser, för det mesta, men just denna har jag inte läst.

    SvarSlett
  8. Jag har lite svårt för Nesser. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  9. Jeg leste Nesser i en del år, men har ikke lest de nyeste bøkene. Ikke fordi jeg ikke liker dem. Det ble bare som vanlig for mange bøker jeg ville lese på samme tid og så trakk han det korteste strået.
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn kan det gå. Jeg har kuttet ut flere andre krimforfattere, etter at seriene har blitt for lang, og utvasket seg selv, men Håkan Nesser brillierer fremdeles i mine øyne :)

      Slett
  10. Den här har jag tänkt läsa eller rättare sagt lyssna på, men det dröjer nog lite då jag först tänkt lyssna klart på Barbarotti serien och sen ta itu med von Veeterenböckerna ;)

    SvarSlett
  11. Takk for smakebiten....ehm...jeg mener dette er en forfatter jeg ikke har lest noe som helst av,men så har jeg ikke lest så mange krimserier heller. Tror jeg har en bok av ham liggende (Carmine street eller noe) så jeg har i det minste tenkt at jeg skulle lese noe av ham. Leser en krim nå faktisk,jeg må ha noe innimellom tre noe tyngre bøker jeg holder på med om dagene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du blir en krimsluker, har du mye spennende på vent med Håkan Nesser sitt forfatterskap. Carmine er hans ja, og han har mye variert og spennende :)

      Slett
  12. Trodde jeg hadde lest Nesset, men innser at jeg nok en gang har blandet han sammen med Harlan Coben (som jeg likte godt en stund før jeg leste ei som var så dårlig at jeg aldri fikk meg til å lese flere). Uansett, Nesset er notert. Man får aldri nok svenskekrim.

    SvarSlett
    Svar
    1. Svenskene kan dette her, og Håkan Nesser er en av de beste :)

      Slett
  13. Gleder meg til å lese denne. Har satt meg på venteliste på biblioteket, men det er mange før meg i køen. Forsåvidt greit jf at jeg har maaaange bøker før jeg skal lese. Tydelig at Nesser er en populær forfatter. Jeg har ikke lest bøkene om Van Veteren.

    SvarSlett