onsdag 5. juli 2017

Nå har vi besøkt alle de 57 hyttene på Byfjellene i Bergen

Gjøken med den flotte utsikten ned mot Borgo (Arna)
En liten fanfare er på sin plass når årets første og største treningsmål er nådd. Da jeg i desember fikk boken Byfjellene - mangfold og hytteliv av Trygve Hillestad, ble jeg inspirert til et nytt turprosjekt. I boken finner vi, blant mye annet, koselige presentasjoner av samtlige av de 57 hyttene som finnes på byfjellene. Heldigvis hadde vi lite snø i vinter, for Frode og jeg begynte allerede i desember å oppsøke hytte etter hytte. I går fant vi endelig veien til den som skulle bli den aller siste hytten, nemlig Gjøken.

Gjøken ligger på sør-østsiden av Borgavannet på Grønetua, og ble bygget i 1938 av Johannes Hole. Hytten har fin utsikt mot Unneland, Lone og Haukelandsvannet. I boken min kan jeg lese flere morsomme historier om hyttens tilblivelse, om valget av sted, om bygslingsavtalen og om det litt artige navnet Gjøken, som ikke har noe med fuglen å gjøre, men hytten er oppkalt etter et vertshus i en Helan og Halvan-film.

Siden jeg er gift med en som liker å tråkke opp nye stier, startet vi vår tur opp til Gjøken fra Borgo, altså Arna-siden. Vi fikk parkere i tunet til en hyggelig dame, og forserte både piggtrådgjerde, myr og høy vegetasjon før vi fant stien som gikk mest mulig rett opp.
Skogen vi kom inn i var preget av orkanen Ninas herjinger i 2015, for trærne lå som mikado-pinner, og stengte for fremkommeligheten. Det ble et lite eventyr å komme seg gjennom, men det gikk.

Da vi fortsatte oppover det bratte skaret, gikk vi ikke fortere enn at jeg kunne gjenfortelle historiene om hytten, som jeg hadde lest i boken. Mens jeg gikk og skravlet, gikk vi rett på et hyggelig par som kom nedover, og det viste seg at dette var eierne av hytten vi var på vei opp til.

De hyggelige eierne av Gjøken 
Av alle de 57 hyttene vi har besøkt, har det aldri vært noen hjemme, men nå fikk vi i alle fall slått av en prat med eierne av den aller siste hytten på listen, og det var veldig kjekt. Det skinte gjennom at paret er glad i hytten sin, og da vi kom opp fikk vi se en velholdt og utrolig flott hytte, som jeg skjønner at de er stolt av. Her føltes det gjestfritt og godt å være, med åpne gardiner, så besøkende kan titte inn, og navneskilt på flere av veggene.

Frode trekker pusten før neste etappe på turen 
Returen fra hytten tok Frode og jeg hver for oss. Jeg festet på meg lydboken og fortsatte over vidden mot Rundemanen og Eidsvåg, mens Frode tok seg en runde motsatt vei, og returnerte ned Borgarskaret mot Arna for å hente bilen. På vidde-trasèen var det masse folk, men på stiene utenom kan en gå temmelig ensom, og få all naturen og stillheten helt for seg selv.


💗💜💙

Tusen takk for julepresangen Hildegunn og Jan-Arne, snakk om å treffe blink med gavevalget ☺og tusen takk til Frode som har vært sporty og holdt meg med selskap på de fleste turene!

2 kommentarer:

  1. Og tusen takk for flotte blogginnlegg! En glede å gi en gave som blir satt så stor pris på ��❤️!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet at mange har hatt glede av å høre om alle hyttene, og jeg tror et par stykker også har kommet seg ut på tur. Ikke ofte en julegave varer helt til Sankthans :)

      Slett