tirsdag 4. juli 2017

Besøk i Nikolai Astrups hjem i Jølster

Astruptunet - Nikolai Astrups hjem
Lørdag gikk Jølster marathon av stabelen, og for andre år på rad dro vi sammen med gode venner på kort-helg til den vakre sogne-bygda Jølster. Mens gutta boys var ute og løp, syklet vi andre de 11 kilometerne fra Vassenden og inn til Astruptunet, og "tilfeldigvis" hadde vi tid til en guidet tour i Nikolai Astrups hjem, før gutta kom løpende forbi og skulle heies frem og foreviges.

Nikolai Astrup ble født i 1880 i Bremanger, men flyttet allerede som treåring sammen med familien til Ålhus i Jølster. Som femtenåring ble han sendt til Katedralskolen i Trondheim, hvor foreldrene hadde ambisjoner om at han skulle gå i farens prestefotspor. Allerede etter to år returnerer han til Jølster hvor han jobber hjemme med å lage design til sin mors trykkede tekstiler, samtidig som han hjelper til med sine utallige småsøsken.
Etter to år hjemme drar han til Kristiania hvor han begynner ved Harriet Backers kunstskole. Hans tidligste bilder Kjerringa med lykten og Olaves viser at han hadde et stort talent.

Astrup mottok et stipend som gjorde det mulig for ham å reise til Tyskland og besøke museer, og like etter begynte han sitt kunststudie i Paris. I 1905 var han tilbake i Kristiania hvor han holdt sin første seperatutstilling. Denne solgte godt, og han ble anerkjent som en lovende kunstner. Han giftet seg med Engel i 1907 og året etter holdt han, det som skulle komme til å bli hans eneste seperatutstilling i Bergen. Siden Engel var så ung, da de giftet seg, mot hans fars vilje, krevde faren at hun skulle være fylt atten før de får barn. Derfor gikk det fire år før paret fikk sitt første barn, og året etter i 1912 flyttet familien til stedet vi kjenner som Astruptunet.
Husklyngen besto bare av et hus da Nikolai kjøpte tomten, så han hadde påtatt seg litt av et prosjekt med å bygge opp gården.


Det kostet ham tid, penger og ikke minst krefter, og alt arbeidet med gården frarøvet ham tid han kanskje heller skulle brukt foran staffeliet sitt.

Nikolai Astrup ble populær tidlig, og solgte godt, men han har en forholdsvis liten produksjon å vise til. I en alder av bare 47 år ga hans svake lunger opp og han døde av tuberkulose og lungebetennelse, så alt for ung. Han etterlot seg en barneflokk på 8 barn og konen Engel, som levde i nærmere 40 år til, og utviklet seg til en habil tekstilkunstner.

Atelièet - det siste som sto ferdig i husklyngen

Fra det andre kjøkkenet de hadde, det var mye større enn det i det forrige huset
Astruptunet åpnet som museum i 1986, men i helgen var det første gang jeg var inne i husene, sammen med en guide som kunne fortelle om Nikolai Astrups liv og kunst. Her var mye å se, vi fikk et godt inntrykk av hvordan det var å leve her så guiden var kjempeflink å formidle. Vi fikk høre om Nikolais venn Hans Ernst Kinck, som han var veldig glad i. Trykkene på hyllen i atelièet er illustrasjoner til noen av Kincks noveller. Vi fikk også høre mye om, og se hans kone Engels produksjon av trykk på stoffer.

Det henger reproduksjoner av bildene hans på alle veggene, og vi fikk mange fine historier bak bildene. Vi fikk høre om all symbolikken som er bakt inn i bildene, og når vi ble gjort oppmerksom på hvordan noen av bildene kunne forstås, ble vi bedre kjent med Nikolai Astrup.
Spesielt historien bak det siste bildet jeg har med her, var spennende: Astrup var ute å kjørte i åpen bil i desember, og hadde lagt frakken sin over noen malerier. Han pådro seg lungebetennelse, og døde i januar. Dette bildet hadde han begynt på, men ikke fullført siden han ikke jobbet midtvinters. Du kan se til venstre i bildet at her er mye som er utydelig - det er rett og slett ikke ferdig.

Mine skjønne og tålmodige følgesvenner på den guidede turen 

Tidlig snø - bilde malt til ære for hans nylig døde venn Hans E. Kinck

Astrup fikk aldri delta på Sankthansfeiring men han malte mange bilder av det

Et av de siste bildene han jobbet med før han døde
Alle bildene som henger i Astruptunet er reproduksjoner. Det var lov å fotografere mens vi gikk rundt, men guiden var effektiv, så vi fikk ikke anledning til å bli værende i rommene. Det er ikke mulig å gå rundt i husene på egenhånd, men så snart vi hadde betalt for en rundtur, kom det en hyggelig kar og fulgte oss rundt.
Da vi til slutt ankom galleriet, fikk vi gå rundt selv. Her henger utelukkende originaler, og det var ikke lenger lov å fotografere.

Tar du en tur innom Astruptunet neste gang du kjører forbi Jølster, så er jeg sikker på at du vil få en flott opplevelse!

*******

Tilbake i Bergen avsluttet jeg denne søndagen med et besøk i Astrup-samlingen
på KODE. 
Det dukker nok opp et innlegg derfra også om litt ☺

6 kommentarer:

  1. Jeg var der en slik vakker sommerdag som dere også hadde ser jeg. Et flott sted, men ganske så bratt. Mange flotte planter der også. Verdt et besøk, men liten plass til 8 barn. Takk for hyggelig minne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Å så kjekt at du har vært der :) Bratt? hm.... sånn snakker bare mennesker fra flatlandet :) Hvordan de fikk plass til alle de 8 barna, spesielt i det første huset de bygget, er en gåte for meg.

      Slett
  2. Har mange ganger tenkt å besøke dette museet, men det har ikke blitt mer enn med tanken enda. Det er mye en skulle sett i Norge! Ha en fin dag, spreke Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du får ta deg en tur sørover til oss, og svinge innom Jølster på veien :)

      Slett
  3. For en fin plass! Det er alltids lov å ønske seg en tur ;o)
    Måtte le litt da jeg så kommentaren din til Ingun; har en bekjent fra din kan av landet, og når vi her i Østerdalen prater om at det er "bratt", pleier han å følge opp med spørsmål om vi bare mener "bratt" eller "vestlandsbratt"... Det komer vel an på øyet som ser, uansett er det i motbakke det går oppover ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har nok vårt eget syn på hva bratt er ja :) Guiden på Astruptunet viste oss en mengde stokker som var dunket horisontalt inn i bakken for å holde jorda på plass, så ja, litt bratt er det nok der :)

      Slett