Under fiskenes tegn - Bålet av Sissel Lange-Nielsen

Trilogien Under fiskenes tegn består av Korstog, Gralen og Bålet. I den tredje og siste boken har vi kommet litt ut på 1200-tallet og vi befinner oss fremdeles sør i Frankrike og Spania.

Vi er i Frans av Assisi sin tid, og noen av kapitlene er merket med hans sitater. Når denne delen av trilogien starter er det fremdeles fred, men det skal ikke vare lenge.
Pavetronen i Roma føler seg veldig truet av katarene. Disse gudfryktige menneskene som lever asketisk helt uten respekt for paver og biskoper.

Det er vicomten av Carcassonne, Raimond Trencavel som er vår helt. Kataren som fryktløs rir i møte med øvrigheten, og greier å ta vare på de rundt seg. I Roma får han den unge Patricia på slep, en jente han tar vare på etter beste evne, selv om han ikke skylder henne noen ting. På grunn av sin tittel og sin families ære høster han respekt hos grever og konger, men de går allikevel mot ham.

Denne romanen skildrer korsfarernes innbitte kamp mot katarene, og hvordan kongemakten og de geistlige gikk sammen for å bli kvitt dem.

Kongen av Aragonia har en rolle, som førte til utstrakt googling fra min side. I tillegg til kampen mot katarene omhandler også romanen katolikkenes undertrykkelse av jødene, og forvisningen av maurerne fra Spania. Greven av Toulouse blir tvunget i kne og må gjøre botsgang, mens lenene blir overlatt til hans sønn Raimond VII.
Romanen slutter i 1213 med slaget hvor Peter av Aragonia blir drept. Forvirringen er stor, de som dreper i Guds navn flykter, ingen vet hvem som leder hæren av korsfarere, og greven av Comminges befinner seg plutselig alene blant fiendene.

De historiske fakta som romanen er bygget rundt er interessante, men det er skildringen av katarene, deres levesett og måte å tenke på som fengsler meg mest. Forfatteren sier i sitt efterord at hun har levd blant dem i 6 år, og det merkes når en leser denne trilogien, for hun formidler en innsikt som er formidabel.

Sissel Lange-Nielsen skriver på en utrolig fargerik måte. Når vakre landskap og maleriske omgivelser beskrives, er det som en selv er til stede. Dessverre er det på samme måte når folk tortureres, sulter eller drives til vannvidd, det er nesten vont å lese. Ønsker du å få en smakebit av middelalderstemningen, så vil jeg på det varmeste anbefale denne lettleste og ikke minst lærerrike trilogien.

Da jeg leste denne romanen hadde jeg stor glede av minnene mine fra min egen tur til Assisi for noen år tilbake.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste, 
Ikke så meget å bli forstått som å forstå, 
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom å gi man får, 
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv,
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse.
Det er ved å dø at man oppstår 
til evig liv.
                                                                              Frans av Assisi

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1982
Sider: 222
Kilde: Biblioteket