Forlagets beskrivelse:
Det er jenta. Det er moren. Og det er faren.
Og alle novellene handler om det lille livet i det store landet Amerika, hvor den lille familien reiser for å bo.
To voksne og ett barn i bilen.
En far som savner grantrær.
En mor som har oppdaget søtpotet.
Floker av misforståelser og dårlig samvittighet, knuter i magen og i tankene,
Det handler om å overleve. Å få puste.
Og i nabohuset skyter en dame mannen sin.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 207
Kilde: eBokBib
Novellesamlinger kan fremstå veldig forskjellig, så det er alltid med spent forventning jeg starter lesingen. Amerika kan nesten minne om en roman. Novellene handler om de samme personene, her er et handlingsforløp hvor novellene følger en kronologisk rekkefølge og teksten har en fin utvikling.
Måten novellene er presentert på gjør den medrivende og spennende å lese. Språket er formidabelt og gir meg følelsen av å stå å lese på kanten av et stup, hele tiden med forventning om å bli dyttet utfor.
Lille Åse har mistet storebroren sin. Mor og far er knust og Åse har blitt usynlig. Vi får ikke vite omstendighetene rundt dødsfallet hans, for boken starter når den lille familien 3 år etter, i ren desperasjon bestemmer seg for å flytte til Amerika. Åse er en redd liten jente som tenker mye og får få svar og bekreftelser fra foreldrene. Tenk om Golfstrømmen snur? Tenk om flyet faller ned? Far og mor kan ikke love at det ikke skjer, og Åse blir mer og mer redd.
Det er rått og hjerteskjærende å være Åse når foreldrene ikke vil/kan/makter å trøste henne. Novellene gir utallige eksempler på hvordan barn legger helt andre ting i hverdagens detaljer, enn det vi voksne gjør.
Tid og sted - det ene kan ikke finnes uten det andre....
Hva er det vi voksne gjør når vi fremstiller et dilemma for et barn som frivillig, men de blir tvunget til å ta en (den rette) avgjørelsen? Som når Åse må velge seg et amerikansk navn, det er helt frivillig, hun kan velge navn selv - men hun må gjøre det, og gjerne velge fra foreldrenes liste.
Tankene til Åse rundt dette er modne (voksne) tanker, men barns følelser er nok ofte mer modne enn vi voksne ønsker å innrømme.
Novellen, eller kapitlet om den store, godmodige, gule skolebussen hadde et gjenkjennende tema, men den sylskarpe observasjonen fra et barns ståsted rystet meg. For å trøste Åse som ikke ville gå inn på bussen, beskrev mor skolebussen som en godmodig flodhest. Ikke viste hun at Åse og far i hele oppveksten hadde lest i dyreboken at flodhesten er veldig, veldig farlig.
Åse er redd for alt, og ikke minst for at far og mor skal bli borte for henne. I et barns liv forsvinner gjerne foranledningene, årsakene og planleggingen, de bare dras med i siste liten uten å få en forklaring på hva som skal skje.
Den lille jenta må lære seg å smile, hun ber om unnskyldning på egne vegne når foreldrene er sur, og hun undrer seg over at hun ikke kjenner far og mor, hun aner ikke om de liker henne. Den døde storebroren er jo ikke der, men han er allikevel midt blant dem hele tiden. Hun tar på seg skylden for hans død, og føler seg skyldig bare ved å være det levende barnet.
Det er hjerteskjærende lesning dette her, men så godt skrevet at jeg sier "woao!!" inni meg ved flere anledninger. Vi har alle et lite barn inni oss, og jeg blir imponert når Gro Dahle, et menneske jeg ikke aner hvem er, klarer å skildre nøyaktig hvordan jeg følte det i gitte situasjoner i barndommen.
Etterhvert vokser Åse opp. På grunn av all flyttingen rundt i Amerika har hun blitt en rotløs tenåring. Hun blir heldigvis litt tryggere på seg selv, og blir ekspert på å tolke foreldrene. Hun leser dem og plukker opp signaler og greier på denne måten å puste ned i magen og skape seg en trygg sone.
Amerika er en novellesamling som du som ikke er vant med å lese noveller gjerne kan prøve deg på. Liker du å lese historier som trykker hardt på hjertemuskelen, så må du lese denne!
Nydeleg samling som står som noko av det beste eg las i fjor :-)
SvarSlettJeg sto med denne i handa på bib i går, vurderte å låne, men nei- jeg har så mye å lese, og denne trakk ikke i meg nå. Men senere kanskje....
SvarSlettHar laget liste til BP, men må sove på det til i morgen. Dilemmaet er at jeg ikke blir enig med meg selv om rekkefølgen på romanene, det er få av de 12-14 beste som peker seg ut som de syv beste. Ingen soleklar ener, ingen soleklar toer, treer osv.. men jeg vet hvilke fem beste (eller de jeg liker best fra en totalvurdering) jeg vil ha med, - tror jeg.. uff så vanskelig... Synes du det var lett? Hva avgjorde utfallet for deg?
Åpen klasse har jeg derimot klar.
Få Amerika med deg, den surfet rett inn på nominasjonslisten min. Rekkefølgen la jeg ikke så stort arbeid i, siden hjertet hadde avgjort de to første. Den første leste jeg i påsken i fjor, og har holdt førsteplassen gjennom hele året, og nummer to ga meg pustebesvær og frysebyger, resten landet seg selv.
SlettOk, det får bli senere... Har sans for Dahle og vært på kurs med henne.., men den fristet ikke nå sånn på tampen.
SlettHjertet, hjertet- jeg skal kjenne etter hva det sier, men da er jeg redd for at de jeg ga fire kommer foran de jeg ga fem og seks.. ;)
En ting er rart. Da jeg gikk igjennom alle omtalene igjen i går, så er det noen bøker, kanskje noen av de mest ufullendte, litt rare, som jeg husker best.. som jeg enda husker med smil om munnen. Men der er ikke de som jeg objektivt sett synes er best, og som jeg ga høyeste terningkast på bokelskere ...
Bortsett fra Bienes historie da, som jeg storkoste meg med samtidig som jeg synes det er så mye bra med den. Selv om andre bøker er litterært sett bedre, som feks Linn Ullmanns De urolige..Bienes historie er i hjertet mitt, så jeg skjønner hva du mener med hjertet, tror jeg..
Sånn har jeg det også, noen bøker jeg liker godt glemmer jeg lett, mens noen jeg har blitt utfordret på ofte blir med meg lenger. Bienes historie var utrolig bra, jeg likte den tredelingen. Du har skjønt hva jeg mente med hjertet...
SlettJeg liker Gro Dahle, og hørte henne lese selv fra Amerika. Store deler av boka er selvopplevd, men hun ville ikke gå inn i detaljer. Jeg har ikke kommet så langt at jeg har lest denne boka, dessverre, men har fått med meg at mange har likt den. Jeg har lest noveller av Gro Dahle tidligere, og de var perfekte i litteraturstudiet - alltid mye å finne og glede seg over på og mellom linjene hos forfatteren. Godt nyttår, forresten! :)
SvarSlettGodt nyttår til deg også! Hun har noen fantastiske bøker bak seg, så spennende å oppleve henne i levende live. Bra at jeg ikke viste at den er bygget på hennes eget liv, det hadde blitt tøft å lese.
SlettNovellene skal være basert løselig på egne opplevelser, men hvor mye som er selvopplevd og hvor mye som er fiksjon vet jeg ikke. Hun er en særdeles spesiell og fargerik dame. Kjekt med slike som skiller seg ut. Med Kose grus i hagen f.eks 😃
Slett*kosegris
SlettHar lest denne og likte den, men den falt akkurat ut av listen min denne gangen. Har ikke fått med meg at det er basert på hennes eget liv, da hadde jeg nok opplevd samlingen som enda sterkere. Har fått sendt inn nominasjonen min og det var ikke enkelt i år, og siden det er mange av bloggfavorittene jeg ikke har lest så tviler jeg på at jeg har lest mange av de som kommer på kortlisten. Dette blir spennende.
SvarSlettDet betyr jo bare at du får mange hete lesetips fra langlisten :) Jeg har begynt å få bøker i hus, så nå forsvinner nok strikkepinnene tilbake i kurven sin :)
SlettJada, det blir spennende å se om jeg må ut å skaffe meg noen av de som er på kortlisten for den har jeg tenkt å være med på, de jeg ikke har lest i hvert fall. Her er det dårlig både med nye bøker i hus og strikkepinner. Sitter å ser på fliser til badet :-)
SlettJammen da setter jeg den på leseønskelista mi da!? Må bare lese litt fra hylla først- det er altfor tidlig å fire på nyttårsforsettene ;o)
SvarSlett