Oppsummering av lesemåneden april

I Bergen har vi hatt en utrolig fin april, bortsett fra noen tullete snøfnugg på et tidspunkt har det vært kaldt men opplett, og i Bergen er fravær av regn det samme som pent vær. 

Jeg har fått mange kilometer i bena, siden stolpejakten har åpnet, og benyttet den tiden til å lytte på krim, så det har blitt mer krim enn vanlig på meg denne måneden.

Dette leste jeg i april: 

1. Ilja Leonard Pfeijffer - Grand Hotel Europa - 4
2. Selma Lagerlöf - Jerusalem - 4
3. Toni Morrison - Sula - (1001) - 4
4. Bernard Minier - Dalen - 6!
5. Milan Kundera - En spøk - 4
6. Lars Elling - Fyrstene av Finntjern - 5
7. Kurt Aust - Rødt kort - 4
8. Marieke Lucas Rijneveld - Min kjæreste skatt - 4
9. Angela Marsons - Dødelig lek - 4
10. Chris Whitaker - Vi begynner med slutten - 4
11. Roar Ræstad - Sovende hunder - 4
12. Jon Fosse - Eit nytt namn - 4
13. Roar Ræstad - Elven - 5
14. Roar Ræstad - Ravnens time - 4
15. Mieko Kawakami - Heaven - 5
16. Kurt Aust - Vredens dag - 4
17. Roar Ræstad - Slagmark - 4
18. Sofie Sarenbrant - Hvil i fred - 4
19. Sofie Sarenbrant - Andre åndedrag - 4

Romaner: 8

Krim: 11

Uvanlig lite spredning i lesingen denne måneden, men det skal sies at jeg har begynt både på en diktsamling, en sakprosa og en barnebok, så neste måned blir bedre i så måte. Men, all den krimmen da! det er tydelig at jeg har truffet på noen serier som fenget. 

To av bøkene står på årets kortliste til The International Booker Prize, gode begge to, og så har jeg fått lest 1001-boken (for mai)

Bjørn Willberg Andersen og Bård Ose kan sine saker

Kulturelle innslag i April:

DnS setter opp musikkteateret Lazarus, som er David Bowies siste gave til fansen, første lørdag i måneden var jeg på lørdagskafè og hørte Bjørn Willberg Andersen (hovedrollen) og Bård Ose snakke om stykket, som jeg så senere i måneden. 

Før påske var det Debussy som sto på programmet i Harmonien, og etter påske var det Schuman sin tur.

Men, det gøyeste jeg gjorde i april var konserten med det amerikanske rockebandet Last Internasjonale, får du sjansen og liker at det rocker, få med deg dem. 

Dagen etter var det Doddo som sto på programmet, sleppefest for platen han har laget sammen med et kammerorkester.

Måneden ble avsluttet med Bergen City Maraton, jeg løp ikke men var med å heie på vennene mine som løp, og for en folkefest dette ble, "alle" bergenserne var ute langs løypen i det fine været ☺

Jeg har ikke lagt noen plan for lesingen i mai, men venter på et par godbiter som jeg gleder meg til å lese. Håper på å lese mindre og mer variert, og ellers krysser jeg fingre for at energinivået holder seg stabilt høyt også i mai, så det blir mange fine turer i det, forhåpentligvis fine været. 

Har du lest noen av bøkene jeg har lest denne måneden?

Hvil i fred og Andre åndedrag - krim av svenske Sofie Sarenbrant

Jeg vet ikke hvor mange av bøkene i Sofie Sarenbrant sin serie om Emma Sköld som har kommet ut, men i fjor begynte de å komme ut på norsk. Jeg hadde lyst å høre serien på lydbok, men fant ikke de to første, så da ble det biblioteket og bok i hånden først. Serien med Emma Sköld begynte veldig bra, så denne gleder jeg meg til å følge videre.

Forlaget om Hvil i fred:  
En kjent skuespillerinne blir funnet bevisstløs i garderoben på et kjent spahotell, og kort tid etter blir et eldre par funnet døde på rom 327. 

Begge hendelsene ser ut til å være ulykker, men hotellsjef Peter Berg og administrerende direktør Nils Wedén får likevel sine mistanker. Da ytterligere en person dør, kan man ikke komme fra at det er en kobling mellom dødsfallene.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2012/på norsk 2021
Sider: 336
Kilde: Biblioteket

Det er alltid spennende å begynne på en ny krimserie, skrevet av en forfatter en ikke har lest før. Jeg er ikke så glad i ren politikrim, men til tross for at denne må plasseres i den kategorien, så lot jeg meg fengsle.

Kontrastene er store når vi befinner oss på det japanskinspirerte spa-anlegget, som oser ro og kontemplasjon, og samtidig får servert det ene dramatiske dødsfallet etter det andre. Yasuragi Hasseludden finnes i virkeligheten, og jeg skrev et opphold her opp på ønskelisten med en gang. Det er ikke mye tid Sarenbrant bruker på skildringer av omgivelsene, men leseren glemmer aldri at vi befinner oss i iskalde februar, og at en ukjent morder lusker rundt i gangene på anlegget.

Emma Skjöld er en interessant karakter, hun krangler med søsteren sin gjennom hele boken, og knivingen dem i mellom gir et friskt blikk på relasjonsproblemer mange av oss til tider kan oppleve. Emma er barnløs men hun og kjæresten prøver, de prøver hardt, så hardt at sex ikke er gøy lengre. Samtidig grunner hun over hvordan det blir å være travel etterforsker og mor samtidig, og om hun egentlig egner seg som forelder.

Handlingen byr på spenning fra første til siste side, her er det hurtige kapittelskift hvor perspektivet endres for hver gang. Vi gis mulighet til å selv gruble over hvem morderen kan være, samtidig som vi blir godt kjent med karakterene. 

Jeg var glad for at jeg hadde hentet begge bøkene på biblioteket rett før påske, så jeg kunne gå i gang med neste bok med en gang ☺

Forlaget om Andre åndedrag: 
Stockholm-maraton har ikke krevd menneskeliv, ikke før nå. Da startskuddet for det 35. maraton går, kollapser en mann rett ved stadion og fraktes til i et medisinsk telt, men livet hans kan ikke reddes. Emma Sköld har fri og til stede for å heie på søsteren Josefin. 

Da Emma kommer til Rålambshovsparken, har en kvinne akkurat segnet om ved vannet og Emma griper inn. Kan det være en morder blant løperne?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2013/2021
Sider: 304
Kilde: Biblioteket

I går var det Bergen City Maraton, jeg løp ikke, men var i løypen og heiet på min spreke mann og like spreke venner. Av oss, tror jeg uansett at det var jeg som hadde den mest spennende oppkjøringen til løpet, siden jeg i dagene før leste Andre åndedrag.

Her møter vi igjen Emma, hun har droppet kjæresten og gitt opp håpet om noen baby i nærmeste fremtid. Hun er ute for å heie på Josefin, søsteren som hun har et ambivalent forhold til, men igjen blir hun innhentet av jobb. 

Vekselvis følger vi de fire timene løpet varer, og en handlingstråd som beveger seg fremover, med start et år tidligere. Den siste tråden byr leseren på bakgrunnsinformasjon til det som skjer nå. Denne sekundærhandlingen byr på like mye dramatikk som nåtidshandlingen, så jeg så ikke mye til hvilepulsen da jeg leste denne boken.

Andre åndedrag er komprimert krim, hvor det skjer noe hele tiden. Været er av aller verste sort, og bidrar til å gi historien et dystert ferniss. Slutten var kanskje litt lettvint, men er du årvåken plukker du nok opp de små hintene til hvem morderen kan være. 

Dersom hun står bak ugjerningen, er det stor risiko for at hun ikke er ferdig med det hun er der for å gjøre.
Ellers hadde hun vel ikke fortsatt å løpe?
Endelig hører Emma sjefens stemme. Hun må på kortest mulig tid gjenvinne tilliten hans og få ham til å stole på henne. 
Vi har tatt feil gjerningsmann. Tydeligere enn det kan det knapt sies. 

Jeg er allerede i gang med Visning, som er den tredje boken i serien, den skal få bli med meg på Stolpejakt i det vi går inn i vakre mai måned ☺

Roar Ræstad sin flotte saga fra andre verdenskrig

Sovende hunder er første bok i denne serien som nå teller fire bøker. Det var også historielærer Roald Ræstad sin debut som krimforfatter. I serien blir vi kjent med politimannen Gabriel Navarseth, som på grunn av sine tyskkunnskaper blir dradd mellom å hjelpe nazistene og, å støtte kampen mot okkupantene. De tre første bøkene lyttet jeg meg gjennom mens jeg gikk på stolpejakt, det tok litt tid å venne seg til stemmen og dialekten til Terje Ranes i den første boken, men i Elven var han mer moderert, og lyttingen gikk som en lek. Siste bok har jeg lest siden den ikke har kommet på Storytel enda, men det var Ranes sin stemme jeg hørte inni hodet da jeg leste ☺

Serien: Sovende hunder - Elven - Ravnens time - Slagmark

Forlaget om Sovende hunder: 
Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er Trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil, og kamp med egen samvittighet, går ut over ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av konen til en tysk offiser.

Det var lenge siden jeg hadde lest om 2. verdenskrig, så da jeg fant denne serien, ble det midt i blinken. Det lyser innsikt av handlingen, og når jeg leser at forfatteren er historielærer, konkluderer jeg at dette er spesialfeltet hans.

Første bok bygger seg rolig opp, vi blir kjent med Gabriel Navarseth, og forstår hvilken vanskelig tvist han befinner seg i. Hovedpersonen er en "likanes kar", samvittighetsfull og snill, spesielt med tanke på broren som befinner seg på en institusjon. 

Miljøet som skrives frem føles troverdig, både på politikammeret og hvordan befolkningen takler at de er delt mellom å støtte okkupasjonen og jobbe mot den. Selv innen en familie er meningene delte, noe som er utfordrende å takle.

Historien var spennende og imponerende godt fortalt, så jeg lastet ned neste så snart denne var ferdig.

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2014

Sider: 421

Kilde: Storytel

Forlaget om Elven:
Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.

Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. 

Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.

Elven er hakket mer spennende enn den første boken, i tillegg så fikk vi noen skildringer fra kampene i Norge, fra Steinkjer, Stod og Snåsa, der hvor min mann og barn feiret påske, akkurat da jeg gikk på byfjellene i Bergen og lyttet til denne boken.

Gabriel lærer mer om sin egen familie, om faren som tok sitt eget liv for lenge siden, som han gjennom brorens kunst har fått ett nytt syn på, samtidig som han utfordres av svigerfaren og kona som han ikke har noe nært forhold til lengre.

Denne historien har flere handlingstråder, og Gabriel blir knutepunktet for dem alle. Han møter igjen kvinnen han fridde til tidlig i livet, og med det blir jødespørsmålet et tema på flere måter. Broren blir fengslet, beskyldt for å ha drept kvinnen i elven, og Gabriel må ordne opp, men han selv har en ugjerning på samvittigheten som for all del må skjules.

Mot slutten befinner vi oss i oktober 1942, og vi vet alle hva politiet ble pålagt å bistå med da. Selv om jeg var forberedt, siden eksen til Gabriel er jøde, og selvfølgelig visste hva som skjedde med dem, så ble det sterk kost. Nå skal det sies, Ræstads prosa er lavmælt og neddempet, og historien fortelles med korte scener som leserens fantasi lett kan bygge videre på.

Elven var spennende og medrivende til tusen, jeg fortsatte å gå tur i påsken, og gikk rett videre på neste bok Ravnens time. 

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2017

Sider: 345

Kilde: Storytel

Forlaget om Ravnens time:
Juli 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen for to dager siden og nå skal noen få svi. Statspolitibetjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjonglere etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i slik en tid?

Det var ikke godt å vite hvem som støttet hvilken side, når vi har kommet til 1943. I denne boken får vi flere skildringer av bombing og av dramatikken som utspant seg når Rinnan sin bande blir en del av hverdagen deres.

Gabriel Navarseth blir ytterligere utfordret når krigen kommer tett på hans egen familie. Svigerinnen har fått barn med en tysk offiser og må bo på mødrehjem med sin lille datter. Konen blir mer og mer skeptisk til Gabriels samkvem med en annen kvinne, og Gabriel selv blir slitt mellom nitidig politiarbeid, familiens krav og sine egne lengsler. 

Jeg likte godt denne boken også, selv om Elven er den av disse tre bøkene jeg har hatt mest glede av. Nå gleder jeg meg til å sette i gang med neste bok, som jeg må lese selv, siden den ikke har kommet på Storytel.

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2018

Sider: 412

Kilde: Storytel

Forlaget om Slagmark:
Krigen er snart over, men det blir bare fred for Gabriel Navarseth om han velger riktig vei ut.

Mai 1945. Gabriel Navarseth og forloveden Anna Rhone kjemper seg gjennom det krigsherjede Europa. Hva fikk dem til å forlate Trondheim og legge ut på en livsfarlig reise gjennom Europas slagmarker nå som krigen er så godt som over?

Roar Ræstad har levert en imponerende slutt på den storslåtte sagaen om dobbeltagenten Gabriel Navarseth.

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2021

Sider: 330

Kilde: Biblioteket

Jeg lyttet til siste del av Ravnens time da jeg tok turen til biblioteket for å hente Slagmark. Ivrig som jeg var etter å høre mer om krigen i Trondheim, og Gabriel Navarseth, så satte jeg i gang med boken med det samme.

Ting har skjedd i Gabriel Navarseth sitt liv siden sist, det som har lagt i kortene gjennom de tre andre bøkene, er nå et faktum, han har forlatt familien sin. Anna er gravid og de har bestemt at de skal ta seg tilbake til hennes familie i Berlin. 

Den ene handlingstråden starter i begynnelsen av mai 1945, hvor vi følger parets flukt sørover mot Tyskland. Reisen foregår ikke uten dramatikk, og det er i dette forløpet det meste av spenningen befinner seg.

Hvert annet kapittel foregår to uker tidligere, Gabriel har forlatt Statspolitiet og er nå 1. betjent på kriminalavdelingen i Trondheim. Når barndomskameraten Paul Garberg blir funnet drept blir han satt på saken, men det er umulig å få jobbe i fred, for nå er det mange som har noen de vil ha sagt.

Spliden innad i motstandsbevegelsen, mellom kommunistene og Milorg beskrives på en overbevisende måte. Gabriel innehar igjen et NS-medlemsskap og han er nervøs for hvilke følger dette vil få, nå når krigen nærmer seg sin slutt. Han har latt seg verve til motstandsarbeid, til tross for stillingen sin, og samtidig med kriminalsaken han skal løse, forsøker han også å få på det rene, hvem som er kollaboratører, og dobbeltagenter.

Det blir mange navn og en del tråder å holde styr på i denne delen, men det er interessant å lære om hvordan alt egentlig hang sammen. Vi får høre om Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnan-banden, og deres utstrakte etterretningsarbeid. 

            De man omgås i oppveksten, finner sine stier videre i livet. Hvor de ledes, er uvisst, fortsatte Gabriel, stemmen var dyp og tydelig. Noen endte kanskje opp som kommunister, noen på... den andre siden, kanskje kun tilfeldigheter. Jeg er politimann. Hvem de drepte er, og hva de har gjort før i livet, angår meg kun om det har betydning for etterforskningen. Jobben min er å oppklare drap. Det er det jeg gjør.
            Stillheten inntraff og vedvarte en liten stund. Henry Rinnan svelget og tørket seg rundt munnen med høyre håndbak med sigaretten mellom fingrene. 
            De kunne ha drevet det stort som predikant, De, Navarseth, sa han og tok et magadrag av røyken.

Rømmingsscenene var jevnt spennende og det som fenget meg mest, men det var det som skjedde i Trondheim som ga de høyeste utslagene på spenningsskalaen. Karakterene er levende, Gabriel Navarseth og flere andre utvikler seg godt underveis, det er ikke godt for en stakkars leser å vite hva en skal synes om dem hele tiden.

Jeg har kost meg med denne serien, som har gitt meg ny forståelse av hva og hvordan maktfordelingen foregikk her i landet, og ikke minst hvordan befolkningen vurderte og dømte hverandre, når de valgte side. 

Heaven av Mieko Kawakami

Av de seks nominerte til årets Internasjonale Booker Pris, er Heaven en av to bøker på kortlisten som finnes på norsk. Kun en er oversatt til norsk, for den andre er norsk (!), det er Jon Fosse sin Eit nytt namn. Mieko Kawakami er fra Japan, hun gjorde braksuksess med romanen Pupper og egg i 2020, og nå gjør hun seg igjen bemerket med den vonde, men nydelige romanen Heaven.

Forlaget om handlingen:
Heaven er en rørende skildring av en barndom preget av mobbing og utenforskap. De to hovedpersonene, en ung jente og en ung gutt, er offer for sine medelevers tyranniske oppførsel. De finner sammen, men holder hverandre på avstand mens de er på skolen, og møtes i skjul etter skoletid. 

Romanen skildrer to mennesker som forsøker å hjelpe hverandre gjennom en vanskelig ungdomstid, en historie med en dypereliggende sosial kritikk av et samfunn som pålegger de unge uoppnåelige idealer.

Forlag: Solum Bokvennen
Utgitt: 2021
Sider: 229
Kilde: BookBites

I denne romanen møter vi to modige ungdommer, som takler det å bli mobbet på en usedvanlig måte. Fortelleren i historien kalles "Skeivøye" av guttene i klassen, han blir sparket og slått og truet, til å bli gjenstand for de mest utspekulerte påfunn fra deres side.

I klassen hans på ungdomsskolen går Kojima, hun blir mobbet av jentene, som kommer med infame uttalelser til henne. Disse to finner hverandre i et nær sagt ordløst vennskap, når Kojima skriver en lapp til ham hvor det står "du er som meg". Sånn blir de kjent, de snakker ikke sammen på skolen, men etter utstrakt lappeskriving, avtaler de å møtes. 

I ferien tar de en dagstur til et kunstmuseum, for at Kojima skal få vise ham favorittbildet sitt Heaven. De finner tonen, men noe skjer så de kommer aldri så langt som til dette spesielle kunstverket, men leseren får en forståelse av hva Heaven er for noe. Når skolen starter igjen skjer det ting som gjør at de sklir litt fra hverandre.

Hovedpersonen blir truet til å møte opp i gymsalen, for mobbegjengen har lyst å spille menneskefotball. Med sammenbundne hender får han beskjed om å innta ballens ståsted, bli ett med ballen, som er en volleyball han har fått tredd nedover hodet.

        Ok, sett i gang sa Ninomiya, og jeg kjente hvordan lufta rundt meg satte seg i bevegelse. Jeg spente meg av alle krefter.
        I neste øyeblikk braste noe inn i toppen av mørket med voldsom kraft, og et regn av sølvgrå gnister eksploderte bak øyeeplene mine. Jeg ante ikke hva som skjedde. Jeg registrerte bare at føttene mine hang i løse lufta, før jeg i neste øyeblikk fikk pusten slått ut av meg da jeg landet på ryggen med hele min tyngde. 

Noen av mobbescenene som utspiller seg er grusom lesning, mens de mange kloke refleksjonene rundt mobbere og deres ofre, gjør dette til en fin roman. Disse to vennene snakker om å se sitt eget "jeg" fra utsiden, Kojima prøver å forklare ham at selv om de lar mobberne herje med dem, så er dette ikke å gi etter, men å ta i mot. 

Hva betyr det å være svak? Finnes det en mening med julingen? De forsøker å se relasjonen med mobberne fra mobbernes ståsted, og tolker det dithen at disse voldelige klassekameratene rømmer fra sin egen uro, med oppførselen sin. De blir redd når de møter Kojima som ikke vasker seg eller ham, som går rundt og er skjeløyd.

Heaven er en utrolig velskrevet og innsiktsfull roman, den er optimistisk og skildrer mobbing og utenforskap på en levende måte. De mange skarpe observasjonene av menneskesinnet ga fine bilder på hvordan vi mennesker lever i samme verden men i forskjellige virkeligheter. Romanen er skrevet i et nydelig og lekent språk, handlingen var lineær og lett å følge, så hele historien var en drøm å lese. 

The International Booker Prize er en høythengende pris, jeg heier selvfølgelig på en norsk vinner i år, men setter Heaven og Mieko Kawakami høyt på min favorittliste. 

Augusta har skrevet en kjempefin omtale av boka, les gjerne!

Vi begynner med slutten av Chris Whitaker

Om Chris Whitaker kunne jeg lese at han bor i Storbritania med familien sin, han jobber på bibliotek når han ikke skriver, og dette er hans tredje utgivelse. Han var et ukjent blad for meg, men etter å ha lest Vi begynner med slutten, har jeg lyst å lese debuten Tall Oakes også. 

Forlaget om handlingen:
Rett eller galt? Livet leves et sted midt imellom. 

Duchess er 13 år gammel og følger bare sine egne regler. Iherdig beskytter hun sin fem år gamle bror Robin, samtidig som hun passer på moren sin, Star.

Politisjefen Walk har bodd hele livet i den californiske kystbyen der han og Star vokste opp. Han plages med det som skjedde da han som ung måtte vitne i saken som sendte bestevennen, Vincent King, i fengsel på livstid. Walk gjør alt han kan for å beskytte Star, Duchess og Robin. Men er det nok?

Nå, 30 år senere, slipper Vincent ut av fengsel. Men hva er det egentlig som venter ham på utsiden?

Vi begynner med slutten er en glimrende skildret oppveksthistorie og en krim i ett. Handlingen er konsentrert rundt tiden da Vincent King kommer ut av fengsel, men vi hører også om den foranliggende dramatikken som fant sted for tretti år siden.

I 1975 var Walk, Vincent, Star og Martha en klikk. De er veldig forskjellig av lynne og personlighet, men finner hverandre i det rurale miljøet de vokser opp i. Så blir Sissy, lillesøsteren til Star drept, og Vincent får skylden.

Det ligger en usikkerhet i dette, gjennom hele historien, var det Vincent som drepte Sissy? I nåtid blir dette nøstet opp i, samtidig som historien bygges ut med spennende detaljer fra lokalmiljøet. Dette innebærer blant annet eroderende klipper som sluker husene ett etter ett, og historiens andre hovedperson Duchess, som er ett av barna til den plagede Star. 

Duchess er helt spesiell, hun og lillebroren Robbin lever veldig utsatt, og storesøster er tøffere enn de fleste når hun står på for å beskytte lillebroren sin. Heldigvis har de Walk i nabolaget, en snill politimann som ser til dem, og som dessverre får mye med dem å gjøre.

                        Jeg skulle bare ønske at det fantes en mellomting, skjønner du? For det er der folk lever. Det må ikke være alt eller ingenting... enten å svømme eller å drukne, liksom. De fleste trår bare vannet, og det er nok. For når du synker, drar du oss ned med deg. 

Historien utvikler seg hele tiden, de to små mister omsorgspersonene sine, og må flyttes på. Heldigvis dukker det opp en som ser Duchess som det hun er, og ikke bare den aggressive fasaden, alle skulle hatt en Dolly i livet sitt ☺

Slutten preges av ankesaken som Walk og Marha  jobber med, men vi følger hele tiden de to barna, som i mine øyne er det sterkeste ved denne kriminalromanen.

Boken er lang, men den føltes ikke lang, for uventede vendinger i historien og spennende sosiale bilder fra Amerika gjorde den interessant å lese - jeg anbefaler den gjerne videre.

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2020/på norsk 2022

Sider: 527

Kilde: PDF fra forlaget

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

Eit nytt namn - tredje del av Septologien til Jon Fosse

Denne tredje boken i Jon Fosses septologi har gjort seg bemerket, og havnet som en av seks bøker på kortlisten til den gjeve Internasjonale Booker Prisen. Jeg har lest Det andre namnet og Eg er ein annan, og innrømmer gjerne at dette havner litt på kanten av min komfortsone, men jeg gir meg heldigvis ikke så lett. 

Forlaget om handlingen:
I det tredje bandet av «Septologien» nærmar det seg julaftan. Tradisjonen tru et Åsleik og Asle lutefisk saman. Det vert eit stilt måltid. Asle kjenner seg kraftlaus og ferdig med målinga. Han ryddar vekk alle målarsakene og køyrer dei siste bileta til Galleri Beyer i Bjørgvin.

I tilbakeblikk fylgjer vi livet til dei to Aslane. Asle møter den livslange kjærleiken i Ales, kjem inn den katolske trua, får stilla ut i Galleri Beyer og kan leva av å måla bort alle bileta som har fest seg i minnet hans. 

Asle og Ales flytter etter kvart frå byen til huset på Dylgja. Namnebroren gifter seg også, men bryllaupet hans endar med ei hulkande brur og eit vondt brot.

I god Jon Fosse-stil blir vi enda bedre kjent med de to Aslene, hvis liv i Fosses fortelling ligger veldig tett opp til hverandre. I denne tredje boken fylles på en måte hullene igjen, de hullene som du ikke nødvendigvis hang deg opp i tidligere, men som nå fylles med mening.

Asle ligger på sykehus, og Asle som bor i Dylgja får på gjentatte telefonoppringninger til sykehuset, beskjed om at han ikke kan komme på besøk. Julaften nærmer seg, og for første gang har han sagt ja til naboen Åsleik, å bli med til søsteren hans Guro for å feire jul. Men, han er slapp og motløs, og i ferd med å pakke vekk alt som har med maling å gjøre.

Dette er på en måte nåtidshistorien, mens like ofte og i glidende overganger til og fra befinner vi oss femti år tilbake i tid. Vi får høre om begges liv, hvordan de flytter til Bjørgvin, skaffer seg husvære og kjærester. Når første del slutter opplever vi, at Asle kommer hjem til Liv, finner henne på gulvet, og Vesleguten skrikende i sengen, historien glir over i nåtid, hvor Asle på Dylgja, sitter med Ales sin rosenkrans og ber til Gud.

Andre del og slutten på Septologien gir en avklarende slutt på hele historien om Asle og Asle. De to karakterene, som for det meste har flytt i hverandre, blir tydeligere, samtidig som deler av handlingen får sin velfortjente oppmerksomhet. Det snakkes mye om religion her mot slutten, og ikke minst kunstnerkallet som har vært sterkt i Asle, men som nå svinner hen samtidig som han virker mer og mer dement? ikke vet jeg, men det var det som slo meg.

Disse tre bøkene må leses med et åpent sinn, glem det lineære og gi opp forsøkene på at hver detalj skal gi mening der og da. Jon Fosses Septologi er kunst, verken mer eller mindre, og bør tas inn og fordøyes, med alt annet enn hjernen. Denne siste boken ble for meg den letteste å lese, kanskje fordi jeg var forberedt, og kjente historien godt fra før. 

Tenk om Fosse vinner the International Booker Price 2022? det er ikke bare bare å være på kortlisten til en så spennende litteraturpris. Landene Norge "konkurrerer" med er Sør-Korea, Japan, India, Argentina og Polen, Elida har trua, og det har jeg også ☺

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2022

Sider: 303

Kilde: Biblioteket

Rødt kort - en fotballkrim av dansknorske Kurt Aust

Så ble det litt påskekrim på meg allikevel ☺ Kurt Aust er født i Danmark men flyttet til Norge for lenge siden. Forfatteren er kjent for å skrive historiske krimromaner, debuten i 1999 Vredens dag ble første bok i en serie på åtte bøker. Denne gangen er det fotball det gjelder, og er du interessert i sporten er denne boken midt i blinken for deg. 

Forlaget om handlingen:
Zac Utheim - en temperamentsfull norsk fotballspiller - flytter fra toppklubben Lazio i Roma, til lille Exeter United i England. Klubben som spiller på nivå to, har våte drømmer om å rykke opp i Premier League.

Våren 2022 ankommer Zac byen Exeter i Devon i folkevognbussen sin og slår seg ned ved elva litt utenfor byen. Under bordet har sportsdirektør Matt Reed betalt Zac for å stanse den av spillerne som fôrer journalisten i lokalavisen med ondsinnete rykter om klubben. Men Zac har også sine helt private grunner for å komme til Exeter. Han vil finne ut hva som skjedde da den unge, italienske fotballspilleren Luca to år tidligere druknet i elva Exe som renner stri gjennom byen. En ulykke? Neppe.

Når det er sagt, Rødt kort er godt skrevet og har et krimplott som det er lett å følge med på. Innledningsvis hører vi om en hendelse i 2020 og en i 2021, som vi så smått ser tilbake på i løpet av handlingen.

Historien finner sted i løpet av noen uker i mars 2022. Vi blir kjent med Zacarias som er en etablert fotballspiller litt utenom det vanlige. I tillegg til lønn fra Exeter United, skal han også hjelpe ledelsen med å finne ut av ryktene som sprer dårlig stemning i laget. 

Han har selv satt seg fore, å finne ut av hva som skjedde da vennen Luca druknet i Exe for to år siden. Med til historien hører Jess, den litt irriterende journalisten som alltid er på rett sted, og flere andre karakterer som spiller et intrigespill som Zac forsøker å finne ut av.

For meg ble over femhundre sider litt i meste laget. Hadde de klippet vekk alle vittighetene som Zac mumler for seg selv, og alt han skriver i skriveheftet sitt, så hadde sideantallet blitt mer passe, og kanskje spenningen ikke hadde blitt sugd opp av uvesentligheter. Jeg synes også at noe ble for overtydelig og enkelte logiske brister fikk meg til å sperre øynene opp. 

Nok om det, ønsker du det en krim fra fotballmiljøet og liker intriger og baksnakking, så byr Kurt Aust på det og mye mer. De delene jeg likte best var når vi lærte Zac å kjenne, og om kjæresten Noemi Scarletti som han savner. 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2022

Sider: 536

Kilde: Leseeksemplar

Les gjerne Henningbokhylle sin flotte omtale!

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.