Min kjæreste skatt av Marieke Lucas Rijneveld

Denne nederlandske forfatteren er bare 31 år gammel, men når jeg leser bøkene hans føles det som at jeg leser en god gammel klassiker. Han vant den Internasjonale Bookerprisen i 2020 med den fantastiske debutromanen Kveldens ubehag. Med det fikk Nederland sin første vinner av denne gjeve prisen. Årets Rijneveld-lesing var helt annerledes, og selv var jeg nok påvirket av, at jeg hadde handlingen til en annen roman fersk i hodet, som jeg trakk for mange paralleller til.

Forlaget om handlingen: 
Min kjæreste skatt er historien om en dyrlege og hans utvalgte; om en ensom mann og hans destruktive lidenskap, og en ung kvinnes rastløse lengsel etter tilhørighet. Dette er en vond, men vakker fortelling om begjær i en moralsk gråsone.

Trass i avskyeligheten, trass i all skyld jeg pådro meg, fortsatte jeg likevel å treffe deg. Og for hver gang raste begjæret mitt voldsommere, selv om jeg også på en måte håpet at vi kunne bli venner, det mente jeg oppriktig, jeg ville ikke fortsette med å erklære deg lystenes giftige krig, jeg ville holde deg uskadd og ikke gjennomhullet av kuler, men det fantes ikke det minste grann fred i meg, ikke noe brorskap, jeg visste det så fort jeg fikk på meg soldatuniformen,

dyrlegejakka, at vi begge skulle bli verre og verre tilredt, og jeg sverger på det, ærede magistrater, at jeg ikke ville friste denne skjebnen lenger.

Ensomhet kan fremstå veldig forskjellig. Kurt som er forteller og hovedperson i denne romanen er en 49 år gammel gift mann, far til to gutter. Han jobber som veterinær, av den typen som reiser rundt på gårdene og gir nødvendig helsehjelp til dyrene, så ensom er ikke den første karakteristikken jeg ville satt på ham.

Hos en av kundene sine blir han kjent med datteren på gården, en 14 år gammel jente, og han forelsker seg i henne. De snakker mye sammen, og romanen er preget av deres samtaler som bugner over av referanser til litteratur, musikere, låter, filmer og filmstjerner. Vi hører om malerier, dikt, gresk mytologi og fraser fra bibelen, det blir nesten litt for mye av det gode. 

Romanen er skrevet i 2. person, det er han som forteller til henne, bortsett fra når det kommer frem at han også forteller til de ærede herrer ved domstolen. Det er nå jeg for alvor synes at romanen ligner på Vladimir Nabokovs Lolita. Vi ser affæren med hans øye, og det er ikke noe spesielt stygt syn, han er snill med henne, og presser henne ikke til noe hun ikke selv vil. Dagens samfunn fordømmer forhold som dette, som maktmisbruk og overgrep (selvfølgelig), men hvis vi ikke hadde fått med oss den skamfulle aldersforskjellen på disse to, ville Min kjæreste skatt blitt en søt flørteroman.

Samtidig som vi hører om Kurts lyster og lengsler, hans planer om å forføre henne, hører vi også om arbeidet hans i kadavertjenesten når hele besetninger ble avlivet da det var munn- og klovsyke. Et annet tema som går igjen er jentas fascinasjon for fly og tv-tårn, hun fremstår ofte som en redd liten jente, men like ofte som en belest og reflektert ung dame.

I likhet med Lolita vender vi med jevne mellomrom kort tilbake til domstolen, hvor han forklarer seg og unnskylder seg (uten å legge noen tyngde i unnskyldningen) dette røper overfor leseren at han har fullført sine intensjoner, og blitt tatt for det. Romanen fortelles lineært og er lett å følge, den har et handlingsforløp uten overraskende vendinger, som bygger en intrige, og gir leseren en sårt tiltrengt rød tråd å holde fast i. 

Helt ærlig så likte jeg Rijnevelds forrige bok mye bedre enn denne. Kveldens ubehag fikk meg til å sukke av vellyst over det vakre språket, men jeg fant ikke igjen noe av det her. Det seksuelle aspektet i denne romanen vekket ingen avsky i meg (hvis det var meningen) men jeg satt pris på skildringene fra landsbygda i Nederland, hvor handlingen utspiller seg.

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2022

Sider: 296

Kilde: PDF fra forlaget

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.