Nullpunkt av Jørn Lier Horst og Thomas Enger

To etablerte forfattere har stukket hodene sammen, og skrevet krim. Jeg har lest og likt begge forfatterne i en årrekke og det de har fått til sammen holder mål, innenfor en godt utprøvd ramme av krimlitteratur.

Fra bakpå boken:
Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan. Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. Drapsmannen ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet ...

I starten av boken blir vi kjent med karakterene, og spesielt med Alexander Blix og den tidligere partneren hans, som nå er hans sjef Gard Fosse. Dynamikken disse to imellom preges av hendelsen som har satt vennskapet deres på prøve. Emma Ramm er en annen solid karakter i denne historien, hennes rolle inngir til refleksjon, og gir leseren flere etiske dilemmaer og tygge på.

Det er i det hele tatt godt oppbyggede karakterer vi møter i Nullpunkt, i tillegg kan vi nyte et finurlig plott, som ikke avslører gjerningsmannen før helt mot slutten. Her følger vi en primærhandling som er fri for digresjoner og "utenomsnakk". Her er ingen maleriske skildringer, symbolikk eller metaforer og heller ikke mye føleri, med kun få unntak dreier alt seg om ugjerningene og etterforskningen.

Det er mange detaljer som skal på plass underveis, men handlingen bygges fint opp og via uventede vendinger holdes spenningsnivået høyt. Er du på jakt etter en krim som kan holde deg fengslet til solstolen i sommer, så anbefaler jeg gjerne Nullpunkt!

Forlag: Capitana

Utgitt: 2018

Sider: 431

Kilde: Leseeksemplar

Det tause hjørnet av Dean Koontz

Kanskje er dette mitt første møte med Dean Koontz, jeg har i alle fall ikke blogget om noen av hans bøker før. Han har gitt ut mange bøker, også under pseudonym, siden debuten i 1972, og de fleste er oversatt til norsk.

Fra forlagets beskrivelse av boken:
Et grøss av et selvmordsbrev er skrevet av en mann som hadde alt å leve for. FBI-agent Jane Hawk er sikker på at ektemannen ikke tok sitt eget liv, og bestemmer seg for å jage sannheten - uansett hva hun måtte finne.

I jakten møter Jane Hawk mektige personer som beskytter en hemmelighet så viktig - og så grusom - at de vil utrydde alle som prøver å avsløre den. Men makt og ondskap møter sin overkvinne. Hun er like smart som de er hjerteløse, like nådeløs som de er hensynsløse. Hun er Jane Hawk - en kvinnelig Jason Bourne.

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2018

Sider: 522

Kilde: Leseeks

Jeg behøver virkelig å være død!  - sånn starter denne thrilleren, med selvmordsbrevet til hovedpersonens ektemann. Dette er en thriller som driver leseren fra skanse til skanse.

Da jeg leste om forfatteren kom jeg over en ni punkts plottformel som etter sigende skal beskrive alle bøkene til Dean Koontz. Jeg vil påstå at jeg ikke kjente meg igjen i noen av punktene, da jeg leste denne boken. Med tanke på at han er en gammel traver med uhorvelig mange bøker bak seg, vil jeg karakterisere Det tause hjørnet som fresh og fremtidsrettet.

Handlingen driver seg selv fremover i høyt tempo, delvis styrt av at vi følger både Jane og hennes sjef Nathan Silverman. Karakterene er gode, vi skjønner hva som driver dem, og deres beveggrunner er tydelige og forståelige. Språket er godt, selv om det ikke akkurat taler til den poetiske delen av hjernestammen.

Dette er en thriller hvor handlingen bygger på ekle fremtidsscenarioer, noe som bringer et moderne preg over handlingen. Når en legger til action på høyt plan, så sier det seg selv at dette er en spenningsroman som driver seg selv fremover. Her bugner det ikke av symbolikk og metaforer, men en underholdende primærhandling uten verbale unoter.

Er du på jakt etter en lettlest thriller til late sommerdager, 

så kan dette være boken for deg!

Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven

Ruth Lillegraven er den forfatteren som har fått meg til å knekke "diktkoden". Med sine vakre diktsamlinger SIGD, URD og Manillahallen ga hun meg smaken på dikt. Jeg har også lest hennes debutroman Mellom oss og hennes barnebokserie om Mari og Magnus. Eg er eg er eg er ble kåret til årets vakreste skjønnlitterære bok for barn og ungdom i fjor, og året før ble den nominert til både Brageprisen og Kritikerprisen i samme klasse, og nå endelig har jeg lest den.

Forlaget om boken:
Gjennom 39 dikt skildrar Eg er eg er eg er korleis det er å vere ung og levande. Dikta og kjenslene svingar frå vår til sommar til haust og vinter, og lesaren får vere med på den berg- og dalbanen livet kan vere når ein er ung. 

Tidlegare Brageprisvinnar Ruth Lillegraven, viser med Eg er eg er eg er at ho verkeleg er ein forfattar som også unge lesarar vil få stor glede av, og vart igjen nominert til Brageprisen for denne boka! Samlinga er illustrert av prislønte Mari Kanstad Johnsen.

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2016
Sider: 55
Kilde: Biblioteket


Det var en gedigen tilfeldighet som fikk meg til å lete frem denne boken. En lørdag i juli  gikk jeg på en konsert i Domkirken i Bergen hvor Los Angeles Children`s Chorus skulle ha konsert. Forventningene var lave, "et barnekor liksom?" men gjett om jeg fikk hakeslepp da de begynte å synge. Dette var tenåringer som garantert har sunget i kor siden de kunne stave, for woao og dobbelt woao for noen stemmer.

Noe av det de fremførte var America fra West Side Story, Blue Skies av Irving Berlin og våren av Grieg. De sang til og med på norsk, opus 61  nordisk sang nummer 3 Kulok, og fikk det riktig så fint til.

Nok om det, grunnen til at jeg skriver om denne konserten når jeg skal omtale Ruth Lillegravens bok, er at en av sangene de fremførte var denne boken!

I am I am I am hadde norsk premiere 7 juli 2018, med musikk av Therese Ulvo og tekst av Ruth Lillegraven, som var oversatt av Kristine Hovda. Stykket var vakkert fremført, meeeeget spesielt og litt modernistisk av seg, men utrolig fint. Jeg ble veldig nysgjerrig på teksten, og derfor "måtte" jeg lese Eg er eg er eg er. 

Med en kopp glovarm kaffe og huset for meg selv satte jeg meg ned med boken. Jeg leste sakte setning for setning, pustet i magen og lot teksten synke inn. Grunnen til at jeg sier dette, er at dette ikke er min normale måte å lese på.

Eg er eg er eg er er nydelig! Den handler om livet og døden, om naturens gang gjennom årstider og om menneskenes livssyklus og følelsesliv. Nye tanker og følelser blir født og ytre påvirkninger får endringer til å skje.

Dette er en diktsamling med mye livskraft og gode fremtidsutsikter. Det er skjønt å lese om det bitte lille frøet som ikke tar inn verdensrommet, men nøyer seg med det lille. Vi hører om mor og fars morgenmas, og vi får verdens beste medisin for masete stemmer inni hodet:

stemmene inni meg
masar verre enn
mamma og 
pappa

hei hei, seier ei
nei nei, seier ei

ver glad, ver trist
ver snill, ver vill
ver god, ver slem
spring, stans!

så mykje som kan 
gå gale, seier dei

ritsj ratsj rutsj, masar dei
til eg klatrar opp i eit tre
set med og ser utover

då blir dei stille


Av de 39 diktene som diktsamlingen består av har Ulvo, Hovda og Lillegraven bearbeidet 5 stykker for kor. De som ble så vakkert fremført av "barna" fra Los Angeles var: Eg er eg er eg er, Vårvill, Hjartet mitt, Kvil no, hjarte og Mi vogge. Jeg kan ikke akkurat si at jeg husket tilbake til nøyaktige deler av fremførelsen deres da jeg leste diktsamlingen, men hadde jeg lest først og lyttet etterpå, er jeg sikker på at jeg ville gjenkjent mye.

Eg er eg er eg er er Ruth Lillegravens første diktsamling for barn, og jeg håper inderlig at alle de positive tilbakemeldingene hun har fått har vært med på å gi henne lysten til å skrive en til. 

Sjekk ut denne gjengen som satte Domkirken i Bergen på hodet på lørdag!

Englenes sorg av Jòn Kalman Stefànsson

Englenes sorg er andre del av Stefànssons trilogi om gutten. Første del heter Himmelriket og helvete og var så vakker, at jeg durte straks videre med fortsettelsen.

Forlaget om handlingen:
Tiden er iblant et jævlig udyr. Den gir oss alt, for så bare å ta det fra oss igjen. Slik tenker Gutten. Han går rundt i den lille fiskerlandsbyen ved havet, det har gått tre uker siden den beste vennen hans døde, men allerede er han i ferd med å glemme. Nå har Jens postmann kommet til Plassen. Han skal ut å vandre, og Gutten skal være med. Eneboere, ulykker og gjengangere venter dem. Det er i slutten av april, men snøen faller likevel, den visker ut alle skiller, mellom hav og himmel, nord og sør.


Vi befinner oss altså på stedet Plassen, hvor vi forlot Gutten for tre uker siden. Sorgen sitter i, men selvmordsambisjonene har forlatt ham. Gutten er en tenker og en drømmer, men han har innsett at diktning og salt fisk er motsetninger, for ingen kan spise drømmene sine.

I små anekdoter i løpet av romanen blir vi kjent med historiene til flere av karakterene. Før Gutten blir med på den lange vandringen over fjellet sammen med postombærer Jens, hører vi om ham og forholdet hans til Salvør, som gjør tjeneste på en gård noen mil fra Plassen. Hennes historie er sterk, og viser et rått og brutalt bilde av Island.

Utmattet og kraftløs tar de to mennene seg over fjellet. Her er det loddrette fjellsider, vind som et brøl fra helvete, og gutten sliter med selskapet som Jens utgjør, for han er ikke interessert i å konversere.

Når Gutten og Jens blir reddet fra stormen av Hjalti, får vi skildret et fattigslig liv i en liten hytte med sotete jordvegger, langt fra folk. Kona på gården er død, men ligger fremdeles på gården, fordi bonden ikke vet råd om hvordan han skal få henne i vigslet jord. Det var hennes ånd som fanget Guttens oppmerksomhet, og fikk dem frem til Hjaltis gård, og nå påtar de seg oppdraget, å frakte henne over fjellet, til vigslet jord.

På veien skal de forsere noen svimlende skråninger og vi får høre historien om den grusomme kløften og sjøen som er full av druknede. I disse historiene hører vi også om fyll og konemishandling, men det som gjør sterkes inntrykk er alle refleksjonene som går på livet selv. Gutten har skyldfølelse over å være i live, og Jens har sin helt egen måte å formidle tanker og følelser på. Det er utrolig sterkt å være komfortabel og trygg når jeg tar innover meg disse kloke refleksjonene, det setter tankene i sving det er helt sikkert.

Jeg gleder meg til Bodil Vidnes-Kopperud skal fortsette sin nydelige innlesing, for Menneskets hjerte som er siste del av trilogien, ligger klar på mobilen min.

På bloggen Kleppanrova finner du en flott omtale av boken!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt på lyd: 2018

Spilletid: 10:13

Kilde: Lytteeksemplar

Fabel - ny lydbokapp med massevis av nesten helt nye bøker

De fleste som er innom denne bokbloggen har nok fått med seg at jeg allerede er en ihuga fan av bok på øret. Dronningen av multitasking, det er meg, som synes at matlaging, husarbeid, kjedelige bussturer og turer opp bratte fjell, går mye lettere med en spennende bok på øret.

I disse dager lanseres FABEL. Interesserte får teste ut appen i 4 uker før det er penger involvert, så etter jeg hadde sett igjennom utvalget var jeg ikke sen om å laste ned appen, for her var det mange godbiter.

Nedlastning var enkelt og greit å få til, selv de som ikke er drevne mobil- og appbrukere greier dette!

Selv har jeg i flere år hørt det siste fra Lydbokforlaget, så naturlig nok var det mange bøker i FABELs utvalg, jeg allerede hadde hørt. Noen huller har jeg dog, for eksempel har jeg hørt Pierre Lemaitres første bok Alex, men Irène og Camille hadde jeg "glemt", og de er nå lastet ned.
Jeg har også planer om å lese meg opp på Kjell Ola Dahl og Jan Mehlum, to forfattere med mange bøker på samvittigheten, som jeg har vært fristet til å lese, men aldri kommet i gang med.

Jan Kjærstads roman fra 2017 Berge har kommet på kortlisten til Bokbloggerprisen, så nå gjør FABEL det lett for meg å få "lest" denne i sommer.

Det er Lydbokforlaget som står bak den nye appen FABEL, og det de tilbyr i appen er kjente og populære forfattere og bøker. Vil du høre de aller ferskeste nyhetene må du laste ned appen som heter Lydbokforlaget, men i den månedlige summen som FABEL etterhvert krever, får du også tilbud om bøker gitt ut i 2017.

Forfattere du kan finne på FABEL er: Jo Nesbø, Jørn Lier Horst, Camilla Lackberg, Jussi Adler-Olsen, Helga Flatland, Gaute Heivoll og mange mange flere. Ikke lest Jane Austen enda? nå har du sjansen, eller kanskje du vil lese deg opp på Knut Hamsun, Arne Garborg eller Johan Falkberget, her har du en gylden mulighet til å gjøre det enkelt og greit.

Så til mine favoritter, hvis du vurderer å teste ut FABEL: 
Edvard Hoem sin flotte familiekrønike lest av forfatteren selv:
* Slåttekar i himmelen
* Bror din på prærien
* Land ingen har sett
* Liv andre har levd

Kari F. Brænnes Himmelfall tar oss med til den russiske tsarfamilien og dens fall
Kjetil Bjørnstads serie Verden som var min - mye bra samtidshistorie her

Anne B. Ragde sine fire bøker om familien på Neshov er også tilgjengelig, i tillegg til en hel haug andre av hennes utgivelser:
* Berlinerpoplene
* Eremittkrepsene
* Ligge i grønne enger
* Alltid tilgivelse
* Liebhaberne

Kristina Ohlsson sin serie om Alex Recht og Fredrika Bergmann er veldig bra:
* Askepott
* Tusenfryd
* Englevaktene
* Paradisoffer
* Papirgutten

Med lydbok på øret går den kjedelige flyturen som en lek. Det er mange lydbøker som kan høres i bilen med hele familien som publikum, og tenk deg å ligge i solstolen og slippe å holde boken høyt over hodet! God sommer alle sammen, det hadde vært spennende å høre om noen har valgt lydbok for første gang etter å ha testet FABEL.

De sovende av Stephen og Owen King

At Stephen King skriver grøsselige gode thrillere vet nok de fleste, men at han har fått følge av sin sønn, og at de har slått seg sammen om denne nye utgivelsen, var nytt i alle fall for meg. Nå gjenstår det å se om bestselgerforfatteren med femti bøker bak seg, trygt kan overlate stafettpinnen til sin sønn.

Forlaget om boken:
I en fremtid så nær og virkelig at det kunne vært nå, rammes kvinner av det mystiske Tornerose-viruset når de legger seg til å sove. De innhylles i en tynn kokong, og i søvnen forlater bevisstheten deres vår verden. Forstyrres kokongens skjøre ytre, vekkes kvinnene til en spektakulær og voldelig transe.

Handlingen foregår i en amerikansk småby dominert av et stort kvinnefengsel. Mennene overlates brått til seg selv og sine verste primale drifter. Evie er den eneste kvinnen som er immun mot sovesyken. Er hun et medisinsk under eller en demon som må drepes?

Er du glad i Stephen King, så er jeg temmelig sikker på at De sovende går rett hjem hos deg. Selv har jeg bare lest 3-4 av hans 50 bøker, men vil påstå at denne her er en klassisk King-thriller. For de som ikke har vært borti fantasysjangeren før, er det bare til å stålsette se, legge sunn fornuft til side, og nyte det herlige scenarioet som skrives frem.

Vi befinner oss i vår verden i vår tid, og detaljene som danner grunnmuren for historien er realistiske. Radarparet King har troverdige karakterer som en blir glad i, og plottet er av den typen leseren kan relatere til i eget liv, eller egen alternativ fremtidsutsikt (skrekk og gru...)

Når kvinnene sovner og blir omspunnet av en kokong, går mennene i strupen på hverandre. Det dannes to fraksjoner, hovedpersonene psykiateren Clint og viltvokteren Frank er ikke enige om det er best å drepe Evie, eller om alt da bare blir verre. Begge har de sine private interesser i å finne ut av hva det er som skjer i verden, og disse sekundærhistoriene er, sammen med mange flere, med på å bygge opp en lang og innfløkt historie. Litt for lang etter min smak, det må innrømmes, men skal du bare lese en bok i sommer, og ikke er utålmodig, så er dette helt innafor, og underholdende til tusen.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen enn at her er vi i kontakt med svermer med møll, snakkende rever, et mytisk eller mystisk tre, rotter og en tiger med lite tigeraktige egenskaper. Det som skjer når kvinnene sovner og kokongen dannes, er glimrende skildret.

Virkeligheten opprettholdes gjennom hele romanen, med gode observasjoner av mellommenneskelige forhold. Mennene blir skildret som rå, voldelige og egoistiske mens kvinnene i store trekk får langt mer positive egenskaper. Tematikken ligger også i dette, og en filosoferende leser får litt å henge tankene på.

De sovende er en velskrevet fantasythriller, alle løse tråder blir flettet nensomt sammen, jeg fikk utvidet tanken litt mens jeg leste og lot meg underholde. Boken er lang og tung å holde, men den lot seg lett hvile på solstolens armlene, så ikke avskriv den som sommerlesning på grunn av størrelsen.

God sommer!

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2018

Sider: 752

Kilde: Leseeks

Himmelrike og helvete av Jòn Kalman Stefànsson

Etter å ha lest Stefànssons roman Sommerlys var jeg sulten på mer fra denne islenderen. Han har gitt ut Trilogien om gutten, og Himmelrike og helvete er første bok i denne trilogien.

Forlagets presentasjon:
Islendingen Jón Kalman Stefánssons «Himmelrike og helvete» er en genistrek av en roman - 200 sider om havet, døden og kjærligheten, som på samme tid oppleves både fullstendig moderne og helt tidløs. Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til en liten gruppe menn et sted ved den islandske kysten som gjør seg klar til å gå om bord i båten og ut over bølgene på jakt etter det som er mer verdt enn alt: torsk.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2010/ lyd: 2018

Lyttetid: Drøye 6 timer

Kilde: Lytteeksemplar

For en fantastisk roman! Den fengslet og bergtok meg fra første til siste side. Bodil Vidnes-Kopperud sin stemme passer perfekt til denne boken, og hennes innlesing bidro til å gjøre dette til en flott lytteopplevelse. 

Vi blir kjent med gutten, som er uten navn og alder, men full av personlighet. I første del av boken hører vi om denne fatale fisketuren som tar fra gutten sin beste venn. Han påtar seg i sin sorg, å gå den strabasiøse turen opp dalen og over heden, for å levere tilbake boken som den døde Bardur hadde lånt av Kolbein.

Når gutten så kommer frem til det avsidesliggende handelsstedet som har vokst frem som følge av torskefisket, har han strevet med selvmordstanker siden vennes dødsfall. Han rives opp innvendig når han innimellom føler glede over de aller minste ting, og er sliten, ensom og skyldbetynget når han når frem til Geitrudur og Helga. De tar seg av ham og setter ham til å passe på den blinde Kolbein som drikker kaffe og Brynjolfur som drikker øl.

Historien er knyttet til det episke diktet "Det tapte paradis" som John Milton skrev i 1667. Setningen Uten deg finnes intet skjønt for meg, går igjen i Stefànssons roman, og knyter på en elegant måte romanens forskjellige deler sammen.

Dette er en roman full av sjø og slit, fisk, uvær og svart hav. Vi møter fåmælte menn, som skrekkslagen over seg selv, løsner på tungebåndene og snakker rett fra hjertet. Det er en bok om savn og svik, om tristhet, angst og mørke, men jeg vil ikke kalle det en sørgelig bok.

Heldigvis, selv om boken ender med enda et dødsfall, så har den en slutt full av håp, og jeg fryder meg over å ha neste bok i trilogien Englenes sorg liggende klar på telefonen. Selv om mitt første møte med denne forfatteren ga meg høye forventninger til fortsettelsen, ble jeg ikke skuffet.

Jeg anbefaler trilogien om gutten på det varmeste (og det etter første boken!)