Ute - ny bok fra Einar Stenseng

Einar Stenseng er vokalist, musiker og låtskriver og i 2020 debuterte han med En riktig stygg bok. Ja den het det, og nå kommer bok nummer to, romanen Ute. Jeg har ikke lest, eller hørt ham før, men føler jeg fikk et temmelig brått møte, med en spesiell kunstner.

Forlaget om handlingen:
Ute er en østerriksk forlagsansatt i Linz: alenemor annenhver uke, på fylla når hun har barnefri. Da den  danske poeten Mogens kommer til byen for å promotere en diktsamling, innleder de en romanse.

Romanen Ute tar for seg kjønn, seksualitet, rus, kunst og litteratur, med upassende doser humørfylt harselas over kulturmenneskene, mens gamle Donau flyter stille og sorgfullt gjennom byen og boken.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2023
Sider: 90
Kilde: Leseeksempar

Kunst, litteratur og rus, leser jeg veldig gjerne om, kjønn også, har lest mange romaner som tar for seg kjønnstematikk og seksualitet, men i denne boken kan en tolke ordet kjønn på en mer konkret og kroppslig måte. Hadde det vært opp til meg ville jeg byttet ut ordet seksualitet med sex, for denne historien er sterkt preget av Ute og Mogens, og flere andres kreative sexliv. 

Sånn begynner boken: 

                            Ute våkner og føler seg pult. En behagelig, men sår følelse i fitte og hjerte. Mogens har gått i løpet av natten/morgenen, hun har fremdeles den emne smaken av pikken hans i munnen. Hun har sans for å suge pikk, bevares, men ettersmaken er mindre god, kuksvetten eller hva det nå er, den setter seg fast i gommene. Hun reiser seg og går mot kjøkkenet etter et glass vann.

Handlingen går enkelt fortalt ut på at østeriske Ute som jobber i et forlag har ansvar for den danske poeten Mogens, den uken han besøker byen deres Linz. Hun kjører ham til forskjellige intervjuer og arrangementer, og resten av tiden så holder de på, enten de to, eller sammen med andre. De fester og ruser seg og har seg, som om verden skulle gå under hvert øyeblikk.

Historien drives fremover av en fortellerstemme, (forfatteren?) som ved hjelp av 18 fotnoter lar leseren høre om forskjellige (for det meste) østeriske historiske skikkelser. En organist, enken etter komponisten Mahler, apoteker og poet Georg Trakl og arkitekten Peter Behrens, for å nevne noen. 

Enkelte navn var kjente for meg, og spesielt morsomt var det at Ludwig Wittgenstein dukket opp, en wiensk filosofiprofessor som gjorde Skjolden i Vestland til sitt favorittsted på jord. Jeg besøkte Skjolden i sommer, og der vet de virkelig hvordan de skal løfte ham frem, for å takke for besøket.

Innimellom all sexen finnes det gode betraktninger rundt livet, og menneskers samhandling, men for meg som prøvde å lukke øynene for alle forstyrrelsene, så ble det ikke lett å dvele så lenge i de filosofiske tankene.

Dette ble en anstrengende bok å lese, her finnes sikkert gull mellom linjene, og det skal jeg lete etter i eventuelt andre omtaler jeg kommer over. 

This was not my cup of tea ☺