søndag 19. mars 2023

Alle de vakre hestene av Cormac McCarthy - en 1001 bok

I april skal vi i 1001-lesesirkelen leser "En forfatter fra Amerika". Mitt valg falt på Cormac McCarthy, fra Rohde Island, siden jeg elsket Veien, (både romanen og filmen) mens hans nyeste utgivelse Passasjeren, ikke falt i smak. Kanskje du så No country for old men på kino i 2007? En fornøyelig Coen filmatisering som vant fire Oscars, dette er også Cormac McCarthy ☺

Forlaget om handlingen: 
Alle de vakre hestene en roman hvor svært forskjellige tradisjoner møtes: 16-årige John Grady Coles historie rommer en kjærlighetsfortelling av nesten klassisk tilsnitt, det er en dannelsesroman og en western. Men fremfor alt minner den oss om hvor skjebnesvanger ungdomstiden er for retningen livet tar.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 1992/på norsk 1993
Sider: 288
Kilde: Biblioteket


Alle de vakre hestene er den første boken i Grensetrilogien. Får du lyst å lese de to andre heter de: Over grensen og Byene på høysletten. Jeg fikk i alle fall lyst å fortsette å lese.

Når John Grady Cole mister sin far og dermed tilhørigheten til ranchen han har vokst opp på, legger han ut på en reise. Med seg har han kompisen Lacey Rawlins, de saler hestene og vender nesen mot Mexico. 

Åpningsscenene byr på nydelige skisser av landskapet de rir gjennom. Steinete høysletter hvor cyotene uler fra åsene, ruiner av gamle gårdshus og "vraket av en vindmølle som kneler mellom steinene."

De er ikke gamle karene, men underveis dukker det opp en annen kar, Jimmy Blevins som bare er tretten år gammel. Utstyrt med hest og revolver, henger han seg på de to andre, men de skjønner med en gang at det kan bety trøbbel, for selv om han nekter, så frykter de at hesten kan være stjålet.

Romanen er handlingsmettet til tusen, for det er litt av hvert de to/tre guttene kommer opp i. Hestene er den egentlige hovedpersonen her, for flottere skildringer av hester og deres vesen har jeg aldri lest. Om ikke McCarthy har førstehåndskjennskap til hesteoppdrett, så må han ha lest seg skikkelig opp.

Språkføringen bidro til å levendegjøre handlingen, og selve teksten spenner fra det urkomiske, til poesi på sitt aller vakreste. Som her, guttene har drukket på noe litt tvilsom sprit mens de red, nå har de gått av hestene og står og spyr:

                De gressende hestene krenget hodene i været. Det var ikke en lyd de hadde hørt før. I den grå skumringen ljomet brekningene som rop fra primitive vesener av en utdøende art sluppet løs i ødemarken. Noe ufullkomment og misdannet som lånte hus i tilværelsens hjerte. En trollsplint i selve nådens øye som en medusa i en høstlig dam.

Like før denne scenen finner de unge Blevins hest vandrende for seg selv: 

             Hvor ble det av ham?
            Hvem vet? Ligger vel bak her et sted tenker jeg. 

            De red tilbake, Rawlins med den rytterløse hesten etter grimen. Blevins satt midt på veien. Han hadde stadig hatten på. Hoho, sa han da han så dem. Jeg er full som en dupp.
            De holdt an hestene og så ned på ham. 
            Kan du ri eller hva? sa Rawlins.
            Driter en bjørn i skogen? Visst faen kan jeg ri. Jeg red jo da jeg falt av.
 


Jeg er ikke spesielt glad i hester, ei heller cowboyhistorier, men denne romanen falt i smak. Mye flott dialog, fine naturskildringer, god nerve og ikke minst et levende språk hele veien, hva mer kan en ønske seg? 

11 kommentarer:

  1. Jag gillade Vägen, men har varit tveksam till andra av författaren för de har ofta varit så mörka. Men älskar hästar så denna blev jag sugen på, tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant, han skriver mørkt, men mørkere enn Veien blir det vel ikke. Er du glad i hester, vil du elske denne :)

      Slett
  2. Tack för smakbiten! >Har bara läst Vägen av författaren.

    SvarSlett
  3. har inte läst McCarthy tidigare men Dessa vackra hästar blev jag sugen på. jag fruktade mörkret. tack för smakebiten

    SvarSlett
  4. inte läst författaren än, men han står på läslistan, vill läsa Vägen och den här lockar också.tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Det här är en författare jag är nyfiken på, men jag har inte läst något av honom. Än. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  6. Det här är en författare som jag är nyfiken på. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  7. Jeg kikket etter amerikanske forfattere i går kveld, for å velge ut til april. Fant Marilyn Robinssons Hjem/Home. Men har fortsatt Gabriel M Marquez her. McCarthy-boka di her virker også fristende. Lånte Passasjerene på bib, men måtte levere den pga fristen, men nå kom Stella Maris, den tror jeg at jeg kan like godt. Liker jo det rare, grenseoverskridende, som også Passasjeren ser ut til å være.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke falt for det jeg har lest om Robinssons bøker, og Passasjeren var helbom hos meg, så det frister ikke å lese Stella Maris. Jeg skulle lese Hundre års ensomhet i fjor, men selv om jeg kjøpte boken og prøvde å fortsette mange ganger, så måtte Marquez få hvile. Spent på hvilken aprilbok du velger :)

      Slett
    2. Ok, synd.. har ikke lest noe av henne, har Gilead også her. Skal nok prøve henne i april. Må få litt kvinner på lista også, er jo nesten bare menn .... kan du skjønne det. Men det er noe med forfattere fra USA, enten liker jeg dem, eller så liker jeg dem ikke. Leste Bølle på døra i Tanzania, av Jennifer Egan, den likte jeg ikke.
      McCarthys bøker har jeg derimot tro på.
      Marquez kan være krevende, mye å holde styr på pluss magisk realisme.. Men det er forskjell på bøkene hans også, noen har et enklere plott uten massevis av slekt og naboer i flere ledd..Jeg liker ham, men slet med Kjærlighet i koleraens tid- skal prøve igjen, ikke en bok å lese når man er trøtt eller veldig sliten.

      Slett
  8. Vägen har jag både läst och sett, mycket bra. Men Dessa vackra hästar kände jag inte till, tack för smakebiten!

    SvarSlett