fredag 18. november 2022

Passasjeren - ny bok fra Cormac McCarthy

Det er seksten år siden 89 år gamle Cormac McCarthy ga ut sin forrige bok, og jeg forstår at de mange tilhengerne hans har ventet og håpet. Den eneste boken jeg har lest av denne forfatteren er Veien, en historie som gjorde sterkt inntrykk på meg. 

Forlaget om handlingen:
Mississippi, 1980: Klokken tre om natten ikler Bobby Western seg våtdrakt og dykker ned i et mørkt hav. I et styrtet fly på havbunnen ser han ni døde passasjerer fastspent i setene, med flytende hår og tomme blikk. Den tiende passasjeren og flyets svarte boks er borte.

Etter dette hjemsøkes Bobby Western av politimenn og myndigheter, av spøkelset etter faren som var med på oppfinnelsen av atombomben, og ikke minst av kjærligheten til søsteren som mistet forstanden. 


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2022
Sider: 416
Kilde: Leseeksemplar


Det var med stor lettelse jeg leste siste side av denne boken, for dette ga meg ikke så mye. For å klare å skrive om den, måtte jeg oppsøke andre omtaler, for her har jeg tydeligvis gått glipp av mye. 

Forlaget kaller romanen kompleks, dyp og elegant, mens jeg i min enfoldighet vil bruke ord som forvirrende og tam. Utgangspunktet er bra, dykket i begynnelsen av boken er spennende, og jeg forventet en oppfølging av tematikken. Hva hadde skjedd med flyet? hvor er den forsvunne passasjeren og ferdskriveren?

I fortsettelsen følger vi redningsdykkeren Bobby Western i hans gjøren og laden etter det nevnte dykket. Han venter på nytt oppdrag, og i mellomtiden henger han med kolleger og andre gjester på barer han frekventerer. Han blir oppsøkt av FBI som stiller spørsmål, men alt som skjer er så underlig fortalt, at jeg ikke får grep om det.

En del av handlingen fortelles i kursiv. Her er det navnet Tassen som går igjen, og en Walter men hvem disse er forble jeg usikker på. Jeg måtte til Dagbladets omtale for å skjønne at Tassen med luffer i stedet for hender, er et fantasifoster i Alicias schizofrene verden. Alicia er Bobbys døde genisøster, og hans store sorg i livet. 

Romanen består av mye dialog, hvor hvem som snakker ofte ikke kommer frem. Handlingen henges på  flere historiske knagger, men for meg som hele tiden ventet på oppklaring av hva som har skjedd med den manglende passasjeren, ble dette bare sidespor som ikke tilførte handlingen noe. 

Passasjeren er mørk til tusen, den tar for seg aspekter av det amerikanske samfunnet, men skrivemåte og fokus gjorde at denne leseren ikke hang med i svingene.

NRK kaller boken et mesterlig comeback, les gjerne hva Leif Ekle sier om den.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar