Kortlisten for Bokbloggerprisen 2020 er nå klar, og av de 9 bøkene (i 3 kategorier) var det tre stykker jeg ikke har lest. Lappjævel! er nominert i Åpen klasse, kanskje det er en barnebok? men sånn som jeg leser den, er dette en ungdomsbok, en som absolutt er relevant lesning også for voksne.
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok - og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme - hvor hører han til? Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem.
Denne historien tar oss med til Finnmark ved begynnelsen av femtitallet. Samene skulle bli norske, koste hva det koste ville, og skoleplikten ble tvunget på dem. Foreldrene til Sammol fortviler, men far følger den lille gutten den lange veien til dit skolen og internatet ligger.
Mottagelsen han får på skolen er ikke grei, både voksne som jobber der og barna han skal bo sammen med og gå i klasse med, lar ham få gjennomgå, fordi han er same. Ikke kan han et ord norsk heller, men læreren har ikke lov å snakke norsk til ham.
Det er skrekkelig lesning dette her, jeg måtte flere ganger legge ned boken og ta pustepause. Tåken krøp innpå husveggene og humøret mitt var på frysepunktet da jeg leste, fytti grisen!!
Sammol har rullet i sitt eget piss, spist snott og tatt i mot mye juling, men begyner å forstå mer norsk, så han følger bedre med på hva som foregår rundt ham. Etter ni måneder på skolen, skjer det ting som får ham til å rømme hjem. Dette blir et vendepunkt i historien siden det viser seg at fornorskningen har virket på lille Sammol, på flere måter. Han føler seg nå alene i verden, uten en trygg havn hvor han kan være seg selv.
Slutten er forholdsvis åpen, selv tenker jeg at valget han tok i avslutningsscenen ikke var den beste, men romanen endte kanskje slik, siden Sammol representerer alle samebarna som ble sendt bort på skole.
Det er ikke tvil om at Norge har en "sameskam" som tynger. Selv i dag ser vi tegn på at samene får oppreisning, i form av synliggjøring av den samiske kulturen, selv i deler av landet hvor det ikke finnes samer. Jeg kan ikke si at jeg er stolt av å være norsk, når jeg nettopp har lest denne historien, og jeg håper inderlig at den underutviklede formen for relasjonsbygging, som skildres i Lappjævel! for lengst er død og begravet.
Hmm.. Og jeg som rotet med datoen og ikke fikk stemt.. jaja. Men jeg ser at Janne i Åpen klasse og Renberg kom med, så da er jeg fornøyd. Det var kun de to jeg ville stemmet inn. Men så får jeg ikke være med på den siste avstemningen siden jeg ikke har nominert, så nå vet du hva du skal stemme på ;) Ikke lest Lappjævel, men kjenner en del til samehistorien. Typisk norsk å være god? Nope...
SvarSlettSurrehue, du må jo være med å nominere vet du :) Jeg skal ha kontrollen for oss begge i innspurten, vær ikke redd.
SlettNei, vi er nok ikke bedre enn alle andre, Gro var nok litt høy på seg selv den dagen hun påsto det.
Det er viktig med bøker som gjør at vi ikke glemmer. Mange samer føler seg fortsatt ikke like verdsatt som andre nordmenn.
SvarSlettBra med sterke og heftige ungdomsbøker.
Helt enig, dette er et mørkt kapittel i Norges historie, og det må vi lære av
SlettBra det kommer slike bøker og at de blir løftet frem. Særlig de unge trenger å vite mer om historien.
SvarSlettHa en fin helg Tine:)
Det er sant, jeg glemmer at jeg ikke er "de unge" lenger, historisk sett er boken veldig viktig, men det var så rått fortalt at barnet bør vite hva det er han/hun skal lese om.
SlettRiktig god helg til deg også Anita!
Denne likte jeg også. Historie jeg ikke viste for mye 😃
SvarSlett