mandag 22. mars 2021

Dette dreper oss av Tiger Gartè

Prepperkulturen er ikke ny for meg, etter å ha lest Boogaloo tidligere i vinter. Denne gangen er historien beregnet på aldersgruppen 12-16, noe som ikke stopper meg fra å lese. Relasjoner mellom mennesker er et mye brukt bakteppe for romaner, og denne gangen er det et nådeløst forhold mellom  far og sønn som utforskes.

Forlaget om handlingen:
I begynnelsen av mars 2020 forlater 16 år gamle Samuel alt og flytter ut i skogen sammen med faren for å overleve truslene om dommedag. 

Faren er en prepper som frykter atomkrig, invasjon, pandemier og myndigheter, og han har i mange år forberedt seg på å leve borte fra sivilisasjonen, overbevist om at fienden er ute etter ham.

Samuel har alltid blitt dratt mellom den manipulerende og autoritære faren og den snille, men fortvilte moren. Da moren dør, velger Samuel å tro på farens verdensbilde for ikke å bli forlatt. Men livet i skogen blir ikke som noen av dem har trodd – og valget Samuel tar, skal få katastrofale følger.


De aller fleste fedre og sønner som liker å oppholde seg i skogen, har det hundre ganger bedre enn Samuel og hans far. Dette er ikke lystig lesning dere, men det trenger det ikke nødvendigvis alltid å være heller. 

Til tross for at jeg har vært voksen ganske lenge, har jeg fortsatt å lese bøker beregnet for ungdom. Veldig ofte synes jeg at bøkene jeg leser er veldig gode (for gamle meg) og har undret meg over hva målgruppen vil synes, når jeg likte den så godt. 

Dette dreper oss tar oss med langt ut i skogen. Her er ingen andre, og en av Samuels oppgaver er å sitte vakt å skue utover landskapet, for å passe på at ingen nærmer seg. Verden holder på å gå i oppløsing, og pappa Embrik har i lang tid forberedt undergangen. Når historien starter befinner de seg i den provisoriske gapahuken de har bygget i skogen, og vi følger dem de neste fire månedene, fra august til november.

De spiser det de klarer å drepe av dyr og fisk, koker røtter og plukker bær, men når høsten begynner å bli kaldere, blir det mindre mat å finne, og de blir begge to avmagret og kald. Samuel undrer seg over hvorfor de må leve slik, og tror ikke helt på faren, når han forteller hva som har skjedd med verden.

Romanen har mange scener hvor Samuel unngår humørsvingningene til faren, han er sulten og lei, men tør ikke åpne munnen. Han er i realiteten tatt til fange, men frykter for hva som vil skje hvis han klager sin nød. Det er vel her spenningen oppstår, selv om det underveis skjer andre ting, som øker pulsslagene noen hakk.

Tiger Gartè har skrevet en langsom roman, hvor kampen for tilværelsen i det ytre dreier seg om å overleve fysisk, men som også skildrer psyken til faren, disse fire månedene, og opptakten til avgjørelsen om å rømme til skogs. Vi vurderer vel hva som er troverdig, ut i fra hva vi selv tror mennesker er i stand til å gjøre mot andre. Selv er jeg så naiv at jeg tenker, at det Embrik gjør er litt for drøyt, men en god historie er det i alle fall.

Parallelt med skogsoppholdet lærer vi familien å kjenne gjennom skriveboka, hvor Samuel har notert hendelser helt fra 2009 og frem til første uken i mars 2020. Her hører vi om forholdet foreldrene i mellom, og om hva som har skjedd med mor til gutten. Å knytte handlingen til koronautbruddet vi opplevde i mars 2020, er en genistrek, tankene går automatisk til hvordan en selv hadde det i mars i fjor. Det blir satt søkelys på hvordan barna som ikke har det så greit, har opplevd nedstengning og restriksjoner, noe som gir en egen nerve til historien.

Romanen er godt komponert med flere innfallsvinkler, og et godt språk. Er enig med Beathe at bruken av ordet "fatter" var litt forstyrrende, bortsett fra det gikk lesingen sømløst. Noen passasjer er kanskje litt slow for ungdommen, eller hva vet jeg, som allerede benevner meg selv som en utålmodig leser.

Uten å røpe for mye, tenker jeg at dette er en roman først og fremst om psykisk sykdom, dernest om et far/sønn-forhold, og i tredje instans prepperkulturen. Jeg humrer litt i skjegget, når jeg ser for meg reaksjonene fra denne kulturen, for jeg antar, at de ikke ser på seg selv, som like forstyrret, som det faren til Samuel er ☺


Beathes bibliotek har også skrevet om boken


Utgitt: 2021
Sider: 292
Kilde: Leseeksemplar

4 kommentarer:

  1. Jeg liker romanene til Tiger Garte, og gleder meg til å lese denne. Har bestilt på biblioteket. Visste ikke noe om handlingen før jeg leste innlegget ditt, så dette skal bli interessant. Ha en fin uke i Bergen, der våren snart er i gang?

    SvarSlett
    Svar
    1. En fin roman å se frem til, når det er din tur å låne. Her i Bergen var det vår i går, men i dag ligger tåken på 2 cm. Hører dere har snø, det vil jeg ikke ha :)

      Slett
  2. Jeg har også fått denne, men jeg trodde ikke det var en ungdomsroman. Høres bra ut for voksne også. Minner meg litt om Jegere og sankere av Per Schreiner, han ekstreme preppern der.. i alle fall innom samme tema.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den leste jeg jo og :) Den går helt fint å lese for voksne, som så ofte med ungdomsbøker, men jeg er sikker på at 12-16 som leser så pass lange bøker, vil ha glede av den :)

      Slett