tirsdag 15. desember 2020

Eg er ein annan - andre del av Septologien av Jon Fosse

Etter å ha lest den snurrige historien om Asle og Asle, som kanskje, kanskje ikke er en og samme person, hadde jeg bestemt meg for, ikke å følge opp denne trilogien. Men, Det andre namnet har vokst i meg, og nysgjerrigheten på hva som skjer videre ble for stor. Ventetiden på biblioteket var 13 måneder, men på Bookbites fikk jeg boken med en gang - heldige meg!

Forlaget om handlingen:
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er venner og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.

Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han vennen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og blir lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for vennen, tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snølagde vegar.

I andre bandet av «Septologien» får vi glimt inn i den unge Asles liv. Det er famlande kyss, røyking og drikking, band og slåstkampar, ei masande mor og ein tolig far, hybel- og gymnasliv. Galleristen Beyer oppdagar den unge målaren då han stiller ut i heimbygda på Ungdomshuset. I gymnastida møter dei to Aslane kvarandre for første gong, begge byrjar på Kunsthøgskulen i Bjørgvin. I Bjørgvin møter Asle kjærleiken i Ales.


Hva er det med meg og Jon Fosse? jeg har et elsk/hat forhold til dette forfatterskapet, som imponerer og ergrer like mye. Jeg har brukt tid på å lære meg å like alle gjentagelsene han bygger opp handlingen sin på, og den til tider, langsomme fremdriften det medfører, å gå frem og tilbake i historien hele tiden.

Historien begynner med at Asle er ung, han har latt en mann holde seg på låret, og mottatt tre kroner for å ikke si det til noen. At han i tillegg syntes det var spennende, gjorde at tankene mine føk til en annen roman jeg nettopp har hatt gleden av å lese.
Når moren finner de tre kronestykkene, lyger han seg ut av situasjonen, noe som får følger. Senere hører vi om når Asle ble kjent med Ales, og om da han ikke ville konfirmere seg, da han startet band, og senere da han flyttet på hybel for å gå på gymnas, og hvordan han ble kjent med galleristen Beyer.

Alle disse historiene fra barndommen er flettet inn i nåtidshistorien hvor Asle skal pakke ned maleriene sine og frakte dem til galleristen. Naboen Åsleik skal velge seg et bilde, som han gjør hvert år, men når han vil ha Andreaskrossen, setter Asle foten ned. 

Han kjører til Bjørgvin for å levere inn målarstykke til galleri Beyer, og samtidig besøke vennen Asle som ligger på sykehuset. Han møter igjen drosjesjåføren fra sist, og Guro, naboen til Asle i Skutevika. Med disse møtene gjør Fosse igjen historien litt psykedelisk, og jeg blir nesten svimmel siden jeg kjenner på Asles forvirring. 

Det er noe Murakami-aktig over måten historien er skrevet på, bortsett fra at Jon Fosse ikke har punktumknapp på sin pc, noe som gjør lesingen av de 405 tettskrevne sidene, til litt av et maraton, noe bildet viser. 

I likhet med da jeg leste den første boken så kaver hjernen min med disse stedsnavnene som lett kan tolkes inn i det bergenske bybildet. Asle som no ligger på sykehus, bor i Skutevika, og naboen i Smalgangen, Kaffistova hvor strilene venter på snøggbåten, avisen i byen heter Bjørgvin Tidende, de kaller slapset for "typisk bjørgvinsvêr". 

Denne gangen kan jeg si at jeg likte historien, sikkert fordi jeg har varmet opp med bok 1, og lært meg å like Jon Fosses snurrige måte å skrive på. Jeg gleder meg til neste år, når siste del av trilogien er klar! 

Septologien er en trilogi i syv deler. Den første boken som heter Det andre namnet, kom ut i fjor og ble nominert til den internasjonale Bookerprisen, og solgt til 14 land. Til neste år kommer boken som avslutter trilogien. 

6 kommentarer:

  1. Spennende Tine.
    Jeg har fortsatt den første stående på vent..
    Alle disse bøkene...

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skal være tålmodig for å lese Fosse, men det begynner å krype under huden på meg. Gleder meg til du er i Fosse-humør :)

      Slett
    2. Har lest Andvake.trilogien da, som jeg likte veldig godt. Og jeg har hatt Melancholia i hylla i mange år, enda ikke lest riktignok, men bladd i innimellom.

      Slett
  2. Hurra - nok en Fosse elsk/hat/forever-elsk leser ;) Jeg forstår akkurat hva du mener. Og NUH kom endelig bok 1-11 inn dørene. Da har jeg begge to og skal nyyyyte dem samlet. Skummet såvidt gjennom omtalen din Tine, for jeg vil ikke lese for mye om Asle-Asle før jeg leser hele verket selv. Lært av erfaring :)
    Tror Bokkilden må ha vært utsolgt for bøkene, for jeg har ventet i det uendelige, og så kom begge bøkene jeg bestilte. Nr 2 før nr 1... Vel, nå er Fosse-julen reddet. Eller kanskje jeg skal begynne med ham i januar. Vi får se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er et herlig univers, og ja, han nærmer seg meg, for hver ting jeg leser/ser av ham. Kos deg med begge bøkene, finner dere tonen, så er det gull å kunne gå rett over på neste bok, selv om den har et litt annet fokus :)

      Slett
  3. Jon Fosse har jeg lenge tenkt å lese, på grunn av det jeg har forstått er en egenartet skrivestil, eller som du sier "hans snurrige måte å skrive på".

    SvarSlett