Malurtveien 10 av Maria Sand

Maria Sand er en norsk forfatter og skuespiller, som debuterte i 2015 med Hold pusten så lenge du kan. Jeg har ikke lest denne romanen, så hennes andre roman ble mitt første møte med henne. Her møter du en katolsk familie i fem generasjoner, hvor arvesynd, svik og tilgivelse er viktige punkter.

Fra forlagets beskrivelse:
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood. Mi er forberedt på katastrofe.

Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene. Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare.

For en original og skjønn familiesaga Maria Sand har skrevet. Måten hun skriver om alle generasjonene på en gang, kunne fort blitt litt forvirrende, men siden det er Mi som er forteller hele tiden, så gjør ikke disse sprangene i teksten noe.

Ulykken som rammet oldemor Agnes da hun var en ung lærerinne, kom til å prege hennes forhold til andre mennesker, også sin datter og sin mann. Det er grusomt å høre hvordan hun ikke kommer videre i livet, og skildringene av angsten hennes er så gode, at jeg får regelrett vont i hjertet.

Det er Agnes` fortjeneste at deler av familien blir katolikker, og disse religiøse tilbøyelighetene skal komme til å prege familien i generasjoner. Vi hører om datteren hennes, altså mormoren til Mi, og også hun legger til en grusom skjebne i familiens historie, en skjebne som får følger.

Jeg prøver å forstå hva legen sier. Prøver du? Forstår du hva som har skjedd? Hva som kunne ha skjedd? Hvorfor viste du dem båten? Kan du ikke la være å presse din egen barndom på dem hele tiden?

Og det er akkurat det denne romanen handler om, hvordan vi hekter vår egen ryggsekk på de som kommer etter oss. Det er Mi`s mann som snakker i utdraget jeg har valgt meg, og han er temmelig irritert på Mi som har forårsaket at barna rodde ut i båten alene.

Mor og far til Mi skildres som to umodne skuespillere, som gjerne overlater barna til besteforeldrene og reiser rundt for å jobbe og feste. Det er ikke så mye annen dramatikk rundt disse, selv om vi får noen kloke refleksjoner rundt hvordan det var å være barn med disse to som foreldre.

Du har sikkert skjønt det, denne romanen krøp langt inn i hjertet mitt. Malurtveien 10 er en roman med karakter, som fremstår som troverdig og helt fri for sentimentalitet. Språket er godt, og vendepunktene mange, så her var det ikke et eneste kjedelig øyeblikk.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019

Sider: 267

Kilde: Leseeks