tirsdag 26. mars 2019

Skogens historie av Reidar Müller

Det var Berit som åpnet øynene mine for denne boken, så jeg skylder henne et stort takk for akkurat den omtalen! Selv om jeg ikke er spesielt interessert i skog (eller ulv) så fenget denne boken godt nok til å lokke meg opp av lesestolen og ut på tur, flere ganger.

Forlaget om boken:
Med sekken full av spennende kunnskap blir gleden ved å ferdes i skogen enda større.

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den - og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det - å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Forfatteren av denne boken setter seg et mål: Han vil utforske skogens historie, dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. I folketroen har skogen vært hjem for mystiske, overnaturlige vesener, og rovdyrene vekker fremdeles frykt og fascinasjon. Det gjelder ikke minst ulven. Av erfarne skogsfolk lærer forfatteren, den ellers nøkterne naturforskeren Reidar Müller, å spore ulv, og hos ham blir fascinasjonen til en besettelse. Til slutt blir han stående alene ute i villmarka og ule etter gråbein. Får han svar?

Det er alltid like spennende å gå igang med sakprosa på øret, og denne gangen tenkte jeg faktisk "hva er no dette for noe....?" Helt til det var gått en liten time, og jeg tok meg i å følge nøye med, smile anerkjennende og sukke fornøyd.

I Skogens historie tar Reidar Müller for seg mye mer enn bare skogen, selv om han begynner med mosen og jobber seg utover, oppover, bortover... Vi blir kjent med skogens dyr, alt fra insekter, fugler og større dyr, helt til vil liksom stopper opp ved ulven. For det er mye ulv i denne historien, et fascinerende dyr som er temmelig misforstått hos de fleste av oss. Sammenligningen av ulv og bjørn i referanser som har med livet å gjøre var artig å høre om.

Tidsmessig så beveger vi oss fra tidenes begynnelse, gjennom istider og deler av evolusjonen, og frem til i dag. Müller har også mange "funfacts", som spriter opp teksten og gjør den lett og underholdende å lytte til.

Forfatteren byr på seg selv i denne boken, og lar oss være med når han blir skikkelig "bitt av ulve-basillen". Jeg selv formelig kjente på kroppen, hvordan han lengtet ut i skogen, og kunne godt tenke meg å finne på et sånt solitude-stunt.

Er du fan av skogen, eller vet å sette pris på en ensom vandring, så er Skogens historie noe for deg. Her får du eventyrlyst, utforskertrang og en masse kunnskap, i en og samme underholdende bok!

Utgitt: 2019
Spilletid: 8:36
Kilde: Lytteeksemplar

7 kommentarer:

  1. Fan av skogen over here. Liker ulv også. Men liker ikke å tenke på at de er i skogen. Det er de stadig vekk her jeg bor. Går på hundeliv løs. Ifjor løp jeg med 2 voldtektsalarmer, med det håp at ulv blir redd for sånt. (Hvis det står i boka at ulv ler av alarmer, don't tell me). Oppsummert: Ulv bør være i andres skoger. Bortsett fra det, høres det ut som ei fin bok!

    (Imponerende at du greier sakprosa på øret. Har kun prøvd med saklig podcast, men ikke alltid det funker)

    SvarSlett
    Svar
    1. Forresten: Hva synes du om Evas døtre, så langt?

      Slett
    2. Sakprosa på øret er spesielt, men denne og et par andre har funket fint. Har du et forhold til ulv er denne boken midt i blinken for deg, les, les, les!!
      Leste 50 sider av Døtre før jobb i dag, må bortom biblioteket en svipptur, (så jeg når dagens skrittmål) også er det meg og Døtre resten av kvelden. Som du skjønner, liker den godt :)

      Slett
  2. Heisann! Så morsomt at du også likte denne! Heia skogen og heia ulv! Sakprosa på øret er undervurdert, spesielt når det er så godt skrevet (og lest!) som denne ;o)
    Forresten; Ingalill: denne kan kanskje være litt terapi, slik at du senere bare trenger én alarm når du er ute?

    SvarSlett
    Svar
    1. Du begeistret meg med innlegget ditt, men den første halve timen var jeg skeptisk. Så ble jeg dradd inn i dette magiske universet og koste meg resten av veien :) Krysser fingre for at Ingalill skjønner at dette er medisinen som skal til.

      Slett
  3. Fin omtale Tine, jeg har bare bladd litt i den boken, men nå ga du meg lyst til å se litt nærmere på den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at denne fristet :)

      Slett