De uskyldige av Kristine T.G. Hardeberg

Det er alltid spennende å lese debutanter, og når forfatteren har bakgrunn fra blant annet kunsthistorie, så skjerpes interessen min betraktelig. Jeg kan ikke si annet enn "takk for turen", for det var deilig å være tilbake i vakre Firenze igjen ☺

Forlaget om handlingen:
Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være. 

For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske? 

Handlingen i denne romanen er vanskelig å si noe om, uten å røpe detaljer, som bør komme som en overraskelse på leseren. Jeg brukte mye tankeenergi underveis på å fundere på når de to historiene møtes, selv om koblingen føltes ganske selvsagt.

Den første historien finner sted midt på 1800-tallet, i en urolig tid for Italia, som endte med at de forskjellige statene på halvøyen ble samlet under ett flagg i 1861. I De uskyldige bygges historien rundt kvinners kår og ufrihet på denne tiden. Det var ikke vanlig at kvinner fikk utdannelse, så når mor nekter i ren frykt for hva folk vil si, ordner far til Teresa det slik at hun får en privatlærer. Vi er i Firenze, og det kjente renessansebygget som ble satt opp som et hittebarnhus på 1400-tallet spiler en viktig rolle.

Romanen starter med nåtidshistorien, som finner sted i 1995. Sandras mor har dødd og hun finner ting etter henne som bygger oppunder nysgjerrigheten hun alltid har hatt på sin egen historie. Hun reiser til Firenze for å finne sin far, og mens vi er der er det vi får smake på den italienske gjestfriheten.

Kristine Hardeberg har skrevet en skjønn roman, hun bruker et fint språk og har gode karakterskildringer. Jeg er glad i sanselige historier som får frem essensen av en kultur, og det får vi med De uskyldige. Det er mye jeg skulle likt å lært mer om, både Ospedale degli Innocenti og denne brytningstiden i Italia, og siden nåtidshistorien egentlig ikke tilførte den andre historien noe, syntes jeg at den kunne vært kuttet vekk. Skrive kan hun i alle fall, så jeg gleder meg til neste bok!

Forlag: Liv

Utgitt: 2019

Sider: 403

Kilde: Leseeks