Katrine har møtt Julian på nettet, de har aldri sett hverandre. Nå skriver hun til Julian i all hemmelighet. Hun har nemlig fått en kryptert melding fra pappa, som forsvant for flere måneder siden på en reise rundt månen.
Pappa er på månen, ble reddet av Oleg, men er samtidig fange. Nå har han klart å snike seg til å sende mailer til datteren.
Gjett om jeg fikk fart på både tursko og strikkepinner, da jeg begynte å høre på denne boken. Den er medrivende til tusen, og så finurlig satt sammen, at den holdt på min oppmerksomhet hele veien. Lydbokversjonen er lest inn av tre forskjellige innlesere. Ivar Nergaard er den stødige pappaen, mens Fanny Vaager er hovedpersonen Katrine, sin stemme. Julian sin stemme er lest av Petter Vermeli. Alle tre leser glimrende, og vekslingen mellom tre stemmer fungerer utmerket.
Starten på boken får meg til å tenke på Charlie og sjokoladefabrikken, for pappaen til Katrine spiser Stratos for harde livet, for å forsøke å vinne en tur til månen. Det fantastiske skjer at han vinner, og med dette som utgangspunkt fortsetter boken i en langt mindre barnslig tone.
Sannheten er at dette er en mørk thriller med et alvorlig tema. Bakteppet har elementer av terrorisme, overvåking og fremmedfrykt ved seg, og stiller spørsmål ved romfartspolitikken til Russland og USA.
Vi følger en primærhandling som strekker seg over en forholdsvis kort periode. Handlingen er politisk på et vis, og sier noe om menneskers syn på muslimer. Et terroranslag mot Slottet inngår i åpningsscenene, og Katrine som bor på Grønland i Oslo kjenner selv risting i huset når det skjer.
En annen litt morsom sekvens i boken er besøk på døren av to gutter som er mormoner. Siden jeg selv i høst så The Book of Mormons, hadde jeg nok kunnskap om denne sekten til å få fornøyelige bilder i hodet da jeg leste.
Mye av handlingen er bygget opp av kommunikasjon som hovedsaklig foregår som epostutveksling, SMS eller chatt på nettet. Det blir mye direkte tale på denne måten, noe som gir god fremdrift. Det fungerte veldig bra på øret, spesielt for meg som ikke er så glad i "brevromaner".
Endre Lund Eriksen bruker et voksent språk. Det er lite føleri her, og kun et par ganger undret jeg meg over at Katrine tok så lite på vei for å ha mistet sin far, og senere i forhold til sin mor, mens mer upersonlige hendelser gjorde henne oppbrakt.
Karakterene er godt bygget opp, og handlingen er troverdig, til tross for den heller marerittaktige rammen den er satt i. Får inderlig ikke håpe verden er på vei dit vi er i denne romanen!
Dette er en glimrende historie, mørk og spennende og gøy å høre på. Den passer for ALLE, men vær spesielt obs dere som er på jakt etter bøker til gutter i "den vanskelige alderen", Baksiden er midt i blinken!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2017
Lyttetid: nesten 7 timer
Kilde: Lytteeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar