Blodbøksommer - noveller av Vidar Kvalshaug

I fjor leste jeg Vidar Kvalshaugs novellesamling Alt på stell, en samling historier jeg ble veldig begeistret for. Høye forventninger ødelegger gjerne for leseopplevelsen, men denne gangen fikk jeg det jeg håpet på.

Forlaget om boken:
Sommerhus arves, de deles etter skilsmisse, de forfaller, de settes i stand, de vendes tilbake til etter mange år. Vidar Kvalshaugs noveller åpner knirkende dører inn til skikkelser og skjebner, til livsløp som ikke ble det de var tenkt å bli, til forsoninger og til konflikter. Vi møter de to brødrene som begynner å snakke igjen mens de setter i stand et falleferdig skur, og en gutt og en jente som prøver å finne de møtestedene som en gang bandt dem sammen. Novellene er avdempede og forsiktige i sin tilnærming til menneskers såreste punkter, og gir de ulmende erfaringene et fortettet uttrykk.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2017

Sider: 240

Kilde: Leseeksemplar

Til de som likte det de leste i fjordårets novellesamling, kan jeg berolige med at Kvalshaugs skrivemåte er den samme. De 12 novellene i samlingen er varierte i innhold, men primærtemaet handler om falleferdige hytter og sommerhus.

Vi blir kjent med et flott persongalleri, mennesker som med få, men treffsikre karakteristikker snor sin vei inn i hjertet mitt. Karakterene er både menn og kvinner, unge som gamle, barn og tenåringer også. Temaene streifer vidt, utroskap, skilsmisse, helgepappa, vennskap og søskenforhold. Det som knyter historiene sammen er disse menneskenes forhold til en hytte, et landsted eller et gammelt arvet hus.

Casa del ekspropriare kaller pappaen i den første novellen landstedet han tar datteren med til. Novellen starter som et lite eventyr hvor de reiser til en gammel familiehytte som kommunen for mange år siden har ekspropriert, men som aldri har blitt revet, og de to fortsetter å reise dit.
Etterhvert får vi høre om hvorfor mor ikke er med, og den første tolkningen av ordet galgenhumor kommer opp.

Jeg liker meg på ensomme steder, i skjærgården eller på fjellet, så disse forfalne skjulene vi besøker i denne novellesamlingen tiltaler meg. Vidar Kvalshaugs evne til å gi hver novelle flere lag av handling, gjør dem spennende på en besnærende måte. Jeg undrer meg mens jeg leser over hvordan han greier å gi hver karakter så mye dybde, når så lite sies direkte.

Dette er en samling med korte historier hvor hver historie er bygget opp med innledning, hoveddel og en fin slutt, det er ikke en selvfølge når det gjelder noveller. Blodbøksommer er en novellesamling helt etter mitt 💗