mandag 18. desember 2017

Jannikeevangeliet en sterk debutroman av Marjam Idriss

Jannikeevangeliet er Marjam Idriss sin debut som forfatter. Hun kommer fra Eritrea, men er oppvokst på Sola, hun har studert litteratur ved universitetet i Cambridge og bor i London, hvor hun jobber i bokhandel og driver med oversetting. Dette er en sterk debut, så jeg håper inderlig at flere vil lese romanen hennes!

Forlaget om romanen:
Jannike har gitt opp. Hun flytter inn under farmorens seng på gamlehjemmet og forsvinner inn i noe helt eget, der ingen andre enn talkshowvertene som befolker livet hennes kan nå henne. 
Layla forelsker seg i en annen kvinne på flyktningmottaket der hun bor, men fordømmelsen er ikke til å leve med. Hun står alene igjen i et nytt land hvor gullrekka, NAV og ensomhet er de viktigste kodene å knekke. 
Da Layla begynner å jobbe på sykehjem og oppdager den snikinnflyttede Jannike, blir det klart at de har dultet borti hverandre før.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Sider: 192
Kilde: Leseeksemlar

Mennesker med minoritetsbakgrunn var sjelden tema i romaner før, men nå begynner det å bli ganske vanlig. I Marjam Idriss` debutroman gir en av hovedpersonene oss en fin skildring av hvordan det kan oppleves av en innvandrer, å skulle leve i Norge. Tidligere erfaringer hadde gjort meg litt skeptisk til tematikken, men denne romanen tok meg med storm!

I store deler av romanen møter vi Layla og Jannike i vekslende kapitler. Handlingen er parallell i perioder, men deres veier krysses flere ganger, så en viss samhandling får vi også. Marjam Idriss bruker et flott språk, det er jordnært og kortfattet, men til tider så vakkert at jeg må lese setninger på nytt.

Layla møtte ikke opp på neste vakt. I stedet trasket hun alene rundt blokka si, hendene i lomma, og lot som ingen kunne se henne. Hun så for seg at huden ble gjennomsiktig, at klærne ble tynnere og tynnere helt til de ikke var der lenger. Helt til hun ikke var der lenger. Hun strekte hånda ut foran seg, så trærne tvers gjennom hånda, la seg ned i søla; var søle.

Det handler mye om å være usynlig for verden, eller i Laylas tilfelle, å føle seg forhåndsdømt av samfunnet. Som når kollegene hennes prøver å forklare henne at i Norge er det ok å være lesbisk, og kommenterer at hun sikkert ikke har hørt om lesber, der hun kommer fra. Vi får en fin følelse av hva det betyr å bli integrert i det norske samfunnet, og når Layla begynner å jobbe på sykehjemmet reflekterer hun over vår fremmedfrykt:

På sykehjemmet var rasistene ærlige og dårlige til beins; utenfor var de "ikke rasist, men" eller altfor overbærende til at hun kunne løpe fra dem.

Så er det Jannike da, en annen fantastisk karakter som skildrer ensomheten og redselen i et menneskes liv. Et menneske som har forsvinnende dårlige selvfølelse og som smuldrer opp foran øynene på oss. Hun lever livet i bestemor Astrids sykeværelse, helt til personalet blir oppmerksom på omfanget av "besøkene" hennes.
Livet hennes er befolket av superhelter fra tv, av tekststrofer fra musikken hun hører på tv, av Dr. Phil, Ricki Lake og Skavlan som snakker direkte til henne. De nører oppunder hennes egen anger, usikkerhet og ensomhet.

Når vi nærmer oss slutten på romanen befinner begge hovedpersonene seg på et ensomt sted i livet. Ting har skjedd i begges liv, som har ført dem bort fra den trygge rammen de hadde rundt hverdagen sin. Layla opplever en sterk følelse av skam, og flere uheldige misforståelser forsterker denne følelsen. Jannike føler også skam, over å ha sviktet lillesøsteren sin, noe som gjør at hun lever seg så sterkt inn i realityseriene sine, at hun nesten mister fotfeste.

Jannikeevangeliet har en konkret handlingstråd som det er lett å følge. Her er spenningstopper og nerve, så for meg ble det en slukebok. Jeg er imponert over måten boken er skrevet på, og glad for at det går an å skrive en bok om hvordan det norske samfunnet tar i mot flyktninger, uten å dømme. 
Denne historien gjorde inntrykk på meg, og vil bli med meg lenge ☺

7 kommentarer:

  1. Lastet denne ned på ebokbib for en stund siden men er nå i gang med denne. Trodde først dette var en litt sånn fjasete bok og har derfor ikke plukket den opp. Bøker med tema om hvordan det er å være innvandrer i Norge tror jeg er uhyre viktig å få med seg. Jeg har lest Hotel Jølster som har litt samme tematikk, det var en god bok og Tante Ulrikke-boka, leste et sted at du hadde begynt på den og lagt den bort etter 100 sider eller så,jeg "slet" mye pga språket med de første 100 men deretter gikk det mye bedre, det er er en god bok så jeg håper du gir den en sjanse likevel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boken er absolutt ikke fjasete, men tankevekkende og utrolig fint skrevet. Det er kjempeviktig at vi nordmenn har et åpent og varmt sinn når det gjelder "våre nye landsmenn", og denne romanen er virkelig med på å styrke dette.
      Får se om jeg tar frem Ulrikke-boka igjen, i mine øyne gjør ikke den underverker for mitt syn på innvandrere, men så har jeg bare lest hundre sider av boken.

      Slett
    2. Nja..nå er det vel ikke slik at alle innvandrere havner på skråplanet. Jeg syntes boken gir et godt bilde av to ungdommer som like godt kunne vært norske for den saks skyld hvor den ene kommer fra en forholdsvis ressurssterk familie og den andre ikke, og det var interessant å se hvor ulikt de så på hendelser ute i verden utifra hvilken bagasje de selv har med seg. Det er selvfølgelig noe alle gjør uansett om en er ny i landet eller ikke, men disse ungdommene blir prøvd på andre måter også nettopp fordi de opprinnelig er fra et annet land.
      Du bestemmer selvfølgelig selv om du orker å lese boken ferdig eller ikke, men en god bok er det så absolutt.

      Slett
    3. Det er akkurat det som er mitt poeng, de fleste innvandrere jobber hardt, er pliktoppfyllende og vil integreres. Det er min erfaring fra det virkelige liv, men de fleste (alle til nå) bøkene jeg har lest om innvandrere så har karakterene slengt drit om det norske samfunnet, om nordmenn, de er unnasluntrere og snyltere. Derfor orker jeg ikke lese flere romaner om innvandrere, for de lager et alt for negativt bilde av disse menneskene, som i mine øyne er hjertelig velkommen i gjengen :)

      Slett
  2. Den er nok bra, men må vente til etter jul. Nå leser jeg lite, da jula står for døra, og de siste forberedelsene gjøres. Er litt tradisjonell der, særlig når vi venter besøk av barnebarn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er heldige vi som har barnebarn og ta oss av. Dessverre reiser min lille Oda vekk i jula, men vi får være masse sammen ellers, så det går fint. Bøkene venter på oss de :)

      Slett
  3. Leste noen prosenter av denne for en tid tilbake (eBokBib), men lot den gå. Fikk vel egentlig bare med meg begynnelsen, men fikk det ikke helt til å stemme, nå har det gått så lang tid at jeg ikke husket helt hva som skurret. Språket kanskje? Uansett. Jeg legger den på minnet ifall jeg rekker å lese alt det andre jeg har planlagt før 7.jan.
    Etter det er all bets off..

    SvarSlett