Herved sparkes årets faste igang!

De siste årene har jeg hatt en årlig faste, jeg er ikke religiøs, men det å faste en gang i året har  jeg god erfaring med. Da innfører jeg også meditasjon, rolige turer på fjellet og lange bad. Jeg er allerede flink til å slappe av og nyte livet, og i år har shoppestoppen gjort at jeg er avvendt med butikkenes sjas og mas.
I år har motivasjonen toppet seg, så jeg orker ikke vente til askeonsdag når fastetiden starter, derfor startet fasten min i dag kl. 16:00. Jeg har ikke planlagt hvor lang den skal bli, men mellom 5 og 7 dager blir bra. Alt avhenger av formen, siden jeg skal fungere på jobb også.

Heldigvis har jeg juicemaskin, og en ny bok om juicing til å motivere meg til å lage min egen juice. Det er dette, spedd på med grønnsaksjuice kjøpt i helsekosten som blir basisen i "kostholdet" mitt den neste uken. I tillegg drikker jeg mye grønn te og vann med sitron eller ingefær.

Les gjerne mine erfaringer fra 9 dagers fasten jeg hadde i 2012!

Jeg har også en ny bok på vei i posten 5:2 dietten kalles den. Det er sikkert mange som har hørt om denne måten å spise på, for dette ser ut til å bli trenden som konker ut både rawfood og lavkarbo. Siden jeg er vant med lengre og sjeldnere faster, blir det spennende å lese om hvordan det er å leve med 2 dagers faste hver 5`te dag.
Målet mitt er å faste "skikkelig" i en uke, for så å gå over til et kosthold som kan kvitte meg med noen kilo før bikinisesongen, derfor kan denne dietten bli fin å smyge seg inn i etter en ukes tid.
Så vidt jeg kan se handler det ikke om faste som i "kun flytende", men å holde seg på ca. 500 kalorier. Dette skal du gjøre to dager i uken, og resten av uken skal du spise som normalt. Høres litt ut som jojo-slankingen jeg har holdt på med hele livet :)

Boken skal selvfølgelig studeres nøye, og skikkelig omtale kommer når jeg er i gang med å teste ut både teorien og oppskriftene.

Men aller først er det faste som gjelder. I morgen blir en travel dag, med full jobb og teaterbesøk på kvelden, så da blir det heldigvis ikke tid til å fundere så mye over mat.

Dagens bok på vent er En dør på gløtt av Marianne G. Farsund

I går kveld kom det en bok seilende inn i mailboksen min. Jeg elsker overraskelser, spesielt når det er nye norske debutanter det dreier seg om.
Etter å ha lest et par sider sittende ved pc`en, skjønte jeg at denne boken er av et sånt kaliber at jeg vil sitte i en myk sofa når jeg leser. Mailen ble videresendt iPad`en, hvorpå det beregnes en viss ventetid før paddeansvarlig får trylt den frem for meg. (Ja mer teknisk enn som så er jeg ikke...)
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg selv satt og spiste granateplekjerner da jeg åpnet vedlegget, så jeg falt pladask for det nydelige coveret.
Jeg ser frem til å lese Marianne Grung Farsund sin debutbok En dør på gløtt med handling i Bergen.

Forlag: Comino Utgis: 12 mars 2014

Dette sier forlaget:
Ane lever tilsynelatende det perfekte liv med mann, to barn og en kreativ jobb. Likevel er hun aldri helt fornøyd. Ane har alltid en dør på gløtt til et annet liv, en annen kjærlighet, en annen Ane.
" En dør på gløtt" er en vakker historie om lengsel og valg, svik og kjærlighet.

Vil du ha flere lesetips, ta gjerne turen innom

Beathes bokhylle i dag 

Siden jeg er inne min andre måned av Shoppestopp, vil alle blogginnlegg
om Mamutsalget oversees (Min første utfordring på Shoppestopp-fronten)

Ha en super tirsdag!!

Djevelanger av Frode Granhus - lanseres på torsdag!!

Djevelanger er den femte boken til Frode Granhus, tredje boken i serien som kalles "Lofotkrim", og som ledes av etterforsker Rino Carlsen. Forfatteren bor i Lofoten, hvor handlingen i bøkene hans utspiller seg. Det var med skrekkblandet fryd jeg leste boken, og det er ikke fritt for at det nøret oppunder mitt ønske om en tur med Hurtigruten.

En sommerdag løper lille Ida glad og fornøyd av gårde med dukkene sine for å plukke blomster – men hun kommer aldri inn igjen.
Det har ikke regnet på evigheter. Varmen er i ferd med å tørke ut tjernet Emilie Sande stadig søker til. Vannstanden synker, og hennes fortvilelse øker. For noe ligger skjult under overflaten. Noe hun for all del ikke ønsker at skal komme opp i dagen.
På politihuset i Bodø er det også varmt – og hett, vil noen mene. Guro Hammer, det nyeste tilskuddet til etterforskningsgruppa, setter følelsene i sving hos enkelte av de mannlige kollegaene. Da det kommer melding om at en liten jente er forsvunnet, passer Rino Carlsen på å bli satt på saken sammen med Guro. Dermed er jakten i gang …


Det slo meg når jeg leste Djevelanger, at jeg har lest alt for få bøker fra Nord-Norge.
I denne boken gjør flotte skildringer av natur, stemninger og miljø at jeg heretter vil være på utkikk etter bøker fra denne delen av landet vårt. Frode Granhus har igjen skrevet en krimfortelling som ga meg frysebyger. I prologen er det en gammel dame som får gjennomgå, og når selve historien starter er det små barn som må lide. Først tenker jeg, "det er billige knep for å få til en creepy historie", men han holder seg hårfint innenfor grensen, av hva jeg synes er greit. Denne historien inneholder neglisjering og mishandling av barn, men rammene rundt og det at det passer så godt inn i handlingen, gjør at det ikke føles som "for mye".
Rino Carlsen er en gammel ringerev på politihuset i Bodø, mens betjent Guro Hammer er ny for oss lesere. Her ligger en annen fallgruve som kunne blitt fatal. Jeg synes det blir alt for konstruert og uvirkelig, når etterforskere eller deres familie plutselig blir en del av etterforskningen, sånn er det i alt for mange krimhistorier. Granhus balanserer igjen på grensen av denne leserens preferanser, men etter å ha fått ned denne lille kamelen, var jeg så overveldet av kompleksiteten i handlingen, og ikke minst spenningsnivået som etterhvert var skyhøyt, at alt var tilgitt.
Dette er en bok som holder deg fjetret fra første til siste side, med en intens og kompakt handling. Han skværer ikke ut sine beskrivelser av omgivelser og følelser, men lar oss drive fremover av de forskjellige handlingstrådene, som nøstes elegant sammen mot slutten av historien. Når siste side var lest, sank jeg utmattet og fornøyd tilbake i stolen, glad for en slutt uten løse tråder og alle små mysterier oppklart.

Forlag: Schibsted

Utgitt: 2014

Sider: 334

Kilde: Leseeksemplar

Ridderkorset - ny spennende krim fra Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er en lokal forfatter fra Bergen, men det er ingenting provinsielt med forfatterskapet hans, hvis du trodde det. Ridderkorset er den syvende boken i en serie, hvor jeg har lest de siste bøkene. Syns du det blir for heftig å begynne på begynnelsen, kan jeg anbefale deg å starte med Karma og Stemmen, før du leser denne siste.

Forlagets omtale:
2010. På kort tid får politiet i Fjellberghavn melding om en drept treåring, en vekter myrdet på jobb og en naken kvinne liggende død på et skjær.
Politioverbetjent Cecilie Hopen og hennes overordnede, Marte Mellingen, utfordres til det ytterste når sporene peker mot en norsk topp-politiker.
Samtidig får Cecilies samboer, vekterfirmaets eier, mistanken rettet mot seg fra en annen etterforsker. Selv den sykmeldte politisjefen Ole Vik må trå til i en sak som stadig vokser.
For hendelsene i Fjellberghavn er bare forspillet, et ledd i en større plan.




Det er ikke fritt for at jeg hadde forventninger til denne boken, og sommerfuglene i magen gjorde mye ut av seg, når jeg bladde opp for første gang. Forfatteren fortalte på lanseringen at han liker å sparke spenningen igang på første side og heldigvis stoppet det ikke med det. Forlagets omtale røper jo de store trekkene av det som blir avdekket i handlingens begynnelse, og siden gjerningsmannen er grundig skjult for oss ligger spenningen i etterforskningen. Ridderkorset er en tradisjonell krim på den måten, at vi først får en ugjerning, så en etterforskning som avslører en gjerningsmann. Ofte liker jeg ikke når de aller nærmeste til krimhelten blir involvert i saken, men avklaringen på dette kom ganske tidlig, så han reddet seg inn på tykkere is igjen.
Historien er veldig rikholdig når det kommer til handling, og selv om det ikke på noen måte er creepy og dirrende spennende, så er boken fengslende så det holder. Det jeg likte best med måten boken er skrevet på, er måten informasjon blir avdekket underveis. Jeg har egentlig ikke lyst å røpe mer av handlingen, for da tar jeg jo fra deg gleden ved å bli forbauset og overrasket mens du leser.

Jørgen Jæger liker å ta opp et aktuelt tema i det han skriver, og det har han også gjort her. Fremmedfrykt og angst for muslimer ble satt på dagsorden for alvor da tvillingtårnene falt, og 22 juli 2011 ble vi igjen minnet om dette. Det er ikke fritt for at detaljer fra Ridderkorset minner om terrorhandlingen.

Smakebit:
Trude Juul trakk pusten dypt inn for å nyte lukten av ramsalt hav blandet med duften av vår og spirende liv. Så flimret små blaff av den stramme odøren mot neseborene hennes og forstyrret luktopplevelsen. Trude Juul slapp koppen, reiste seg og så seg om. Hun visste straks hva det var, for den lukten kjente hun. 
 - Det var lukten av død.

Jørgen Jæger fra lanseringen i Bergen

Ridderkorset er ikke en tretten på dusinet krim. Den er skrevet kronologisk, og det er alltid tydelig for leseren hvem som snakker. Boken er fri for klisjèer og oppbrukte fraser, og det jeg liker aller best er den troverdige beskrivelsen av etterforskningsarbeidet. Her er det ingen krimhelt som opererer alene, her er vi med på et skikkelig teamarbeid, hvor hele politistyrken gjør sitt.
Anbefales hjerteligst, spesielt du som er redd for det groteske bør slå til på denne.

Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Sider: 480
Kilde: Leseeksemplar

Les gjerne om lanseringen av boken!

Før du døde av Camilla Grebe og Åsa Traff - kjempespennende!!

Mitt første møte med forfattersøstrene var med Bitrere enn døden, så når jeg tok fatt på Før du døde, var det med en viss forventning. For å si det enkelt: Jeg ble ikke skuffet.

En tenåringsjente påvirket av narkotika er vitne til et brutalt mord i en park i et av Stockholms beste strøk. Hun ser både offer og gjerningsmann, men hukommelsen klarer ikke å skille mellom faktiske hendelser og groteske hallusinasjoner og gjør henne uegnet som vitne.
Fem år senere: Psykologen Siri Bergman har endelig fått balanse i livet sitt. Hun er nybakt mamma og har et flott forhold med samboeren Markus. Så går hun gjennom en kasse med gamle papirer som har tilhørt hennes første mann, Stefan, som tok livet av seg. Hun finner en usannsynlig kobling til mordet i parken, en kobling som er vanskelig å bortforklare.
Selv om Siri tror at hun har kommet over Stefans selvmord, klarer hun ikke å slippe tanken på at hans død har noe med mordet i parken å gjøre. Da hun begynner å undersøke saken på egen hånd, samtidig som hun ufrivillig trekkes inn i det som har skjedd, begynner livet å falle sammen rundt henne. Hun mister grepet om tilværelsen og går fra å jakte på sannheten til selv å bli jaget.

Rekkefølgen i serien om Siri Bergmann:

• En slags fred 2011
• Bitrere enn døden 2012
• Før du døde 2014

Boken må vel plasseres et sted mellom roman og krim, for her er det ingen politi eller etterforskere av annet slag. Historien dreier seg om Siri og hennes uavklarte forhold til sin avdøde mann. Det er mye som definerer krim og denne historien er så fylt med nerve, at jeg sitter rett opp og ned når jeg leser. Historien er skikkelig spennende selv om handlingen egentlig ikke har så mye fart over seg. I noen bøker blir en jaget fra skanse til skanse, og en blir helt pest av å lese, men denne boken griper fatt i deg på en helt annen måte.

  Plutselig ligger den bare der, rett foran meg.
  Råken.
Mørk og tom gaper den mot meg. Et sluk, klart til å suge meg ned i sjøen. Jeg bråstanser, og broddene gjør jobben sin, borer seg ned i snøen, bremser farten. Men det holder ikke helt. Jeg faller, og den høyre foten min sklir ned i det kalde, svarte vannet med en surklende lyd, som når vaskekummen blir tømt for det siste oppvaskvannet.

Handlingen er delt i to, de utløsende hendelsene i fortid, og Siris nåtid, hvor hun ikke får fred på seg før hun har funnet ut mer om hvorfor hennes tidligere mann tok livet av seg. Fra midten av boken, tar spenningen seg opp, og mer og mer blir avdekket.
Før du døde kan godt leses for seg, men du vil vel ikke gå glipp av de to foregående bøkene, så det er greit å begynne med begynnelsen. I den første boken har Siri vært enke i et år, så de to første bøkene er en del av et hele, som kanskje avrundes i denne boken. Noen løse ender henger pent å dingler, hvordan det skal gå med psykologkontoret, og med hennes forhold til bestevenninnen Aina som ikke var bra på slutten. Kommer det en bok til, vet jeg at jeg kommer til å hive meg over den og.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2012/på norsk 2014

Sider: 419

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 5

Avkom - siste del av Hellemyrsfolket av Amalie Skram

Avkom er den fjerde delen av A. Skrams storverk Hellemyrsfolket. Jeg har hørt dem alle:
Sjur Gabriel - To venner - S.G. Myre Her er en liten oppsummering av handlingen, for de det kan friste.

Nå har Sivert blitt en familiefar med en haug med unger. På slutten av forrige bok fridde han til Petra, og nå har det gått noen år. Det er Severin, 14 år, den eldste sønnen i familien det handler mest om i denne romanen.
De er fremdeles fattige, og Severin ergrer seg over at han ikke blir bedt på ballet som Henrik Smith skal ha. Det var jo denne Smith familien faren Sivert jobbet for, for mange år siden. På skolen blir han mobbet og banket med spanskrør, før Henrik tar han under sin vinge og ber ham og søsteren Sofie på ballet, de skal arrangere hjemme hos ham.
Sivert og Petra har et anstrengt forhold, begge er nok til last for kranglingen, men de må trøste seg selv på hvert sitt hold. Sivert driver krambua fremdeles, men det går dårlig, selv om han har kjøpt seg inn i en lysstøperforretning og handler med sild. Det er et hardt hverdagsliv som blir beskrevet i romanen. Når mennesker kommer ut for ulykker, blir syke eller dør, tenker alltid de nærmeste at det er deres egne synder som blir hevnet av Gud. Når Lydia og Herman Smith sin lille Elisabeth blir syk, er det Guds vrede over egne synder, det første de begge tenker på.
Hun tar også opp skilsmisse i boken sin, når Ravn vil skilles fra Andrea. Det er skrekkelig å høre hvor hjelpeløse kvinnene var på denne tiden. Deres lille barn har Andrea ikke mulighet til å beholde, han skal bli hos faren. Noe kun Andrea vet, er at barnet Fredrik ikke er Ravn sitt, men hun holder dette hemmelig og lar Ravn allikevel få barnet, for hun ser ingen mulighet til å oppfostre ham.

Blant de fattige blir barna behandlet på en forferdelig måte. De eldre som bare ligger til last, får også samme grusomme behandlingen.
Den mer velstående barndomsvenninnen Lina, som er lillesøsteren til Henrik liker Severin godt, og han elsker henne, men tør ikke fri, for han er av en så lav byrd og har ingenting å tilby henne.
Sofie, søsteren til Severin, blir giftet bort til Elias Nielsen, en gammel mann som hun absolutt ikke kan utstå.
Når vi nærmer oss slutten blir Sivert tatt for alt underslaget han har gjort i krambua, og idømt 1 år i botsfengselet. Han måtte til Kristiania for å sone, og Petra følger med, og bor i en liten leilighet i Trondhjemsveien sammen med Severin og småpikene. Ungene er like fattige, sultne og forfrosne, og Severin er fortvilet over at han ikke klarer å komme seg vekk fra moren. Han drømmer om å reise til Amerika, men hvert øre går med til å holde kulden og sulten fra kroppen, sammen med Matea og Louise.
I 1883 er også Henrik Smith i Oslo, men han er syk og lengter tilbake til Bergen, og sin søster Lina, som er nygift og lykkelig. Severin blir sluppet inn på Henrik sitt rom, mens denne sover, og når Severin ser et pengebrev ligge der, faller han for fristelsen til å ta det. Han ser for seg at det er hans mulighet til å ta med seg Matea og rømme til Amerika.
Severin blir tatt på fersken i å stjele pengebrevet, og rømmer i skam fra Henrik sitt rom. De andre kompissene vil anklage ham, men Henrik (antyder hun en forelskelse her?) finner på forklaringer for at Severin hadde pengebrevet hans.
Etter dette finner Severin endelig nok mot til å gjøre slutt på det elendige livet sitt.

Sivert nyter livet i fengselet, uten kjas og mas fra Petra. "Hver eneste timer her i fengslet har vært som en lovsang til Gud" sier han til Petra, og ber henne "avføye seg sin hovferdighet og bøye nakken". Petra er seg selv lik og raser og kjefter, og Sivert priser seg lykkelig for sitt opphold i fengslet. Etter et av Petras besøk i fengselet, blir Sivert syk. Han snakker over seg i feber, og når fengselslegen kommer og bekrefter at han ha lungebetennelse, mener legen at Sivert ikke har hatt godt av hennes besøk. Ikke lenge etter dør Sivert.

Det siste vi får høre er et brev fra Sofie i Kristiansand, hvor hun bor med sin mann, og lille sønn. Hun skriver til sin mor Petra, hvor hun beskylder henne for å være årsak til Severin`s død, og undrer seg over hvordan moren har kunnet være så hard mot sine barn i alle år. Sofie vil ta til seg sin yngre søster Matea, mens hun ber moren vise omsorg for lille Louise.

Amalie Skram setter søkelys på mange ting i romanene sine. Jeg kan virkelig se for meg furoren når disse bøkene kom ut. Forholdene for fattige, mangel på sosiale ordninger, rettigheter ved skilsmisse, forholdet de hadde til Gud, leger og medisiner. Listen er lang, og hun setter dagsorden med bøkene sine. Jeg er stolt over å være medlem av Amalie Skram-selskapet, og gleder meg til å se Hellemyrsfolket på DnS til vinteren igjen!

Forlag: Fonoforlag

Boken utgitt første gang: 1898

Lydboken lest inn: 1967

Innleser: Eilif Armand

Spilletid: 13 timer 

Boken på vent denne tirsdagen: Berlin av Torgrim Eggen

Flere boktips finner du på
Beathes blogg i dag

Boken har stått i hyllen i noen uker, og jeg verker etter å begynne å lese den.
Billett til Berlin med verdens beste venninner er allerede kjøpt og betalt, så nå ligger alt til rette for et spennende møte med en, for meg ny by.
Søndag tok jeg meg en sniktitt gjennom innholdsfortegnelsen, og i kapittelet Sesam Stasjon på side 283 fikk jeg noen kraftige flashbacks til min ungdomstid. Her dukker nemlig Christiane F opp, du vet hun fra boken "Å være ung er for jævlig". Spillefilmen fra 1981 er basert på boken, og det var den jeg hadde, og leste flere ganger.
Jeg stupte ned i kjelleren for å lete etter boken, men fant den ikke, så den må dessverre ha forsvunnet til Fretex i et av ryddesjauene mine.


I boken Berlin fikk jeg lese mye som gikk meg hus forbi da jeg i min barndom var opptatt av dette. Videre handlet kapitlet jeg leste om David Bowie, hans musikk, hans missbruk og hans opphold i Berlin.
Det er første gang jeg har begynt å lese en bok på side 283, men jeg lover at når den har rykket frem som nummer 1 i køen, skal jeg lese den fra første til siste tide. Jeg gleder meg!
Det er Cappellen damm som gir ut boken, se gjerne deres omtale.

Klappet og klart til jentetur i september

Har du vært i Berlin? Har du anbefalinger til hva vi bør gjøre eller se?