Endelig sommerferie! Dette er ferien vi hadde organisert for 2020, men som kjent ble det ikke noe utenlandstur på noen av oss i fjor. Vi seks som er på tur, er de samme tre parene som reiste til New York og cruise i Karibien i 2017, så vi vet at vi går godt sammen, også på ferie.
Rett fra jobb fredag 25 juni - fly til København. Dette var en merkelig opplevelse, det var så godt som ingen mennesker på Flesland, og heller ingen på Kastrup. Ingen koronaspørsmål underveis, bortsett fra noen gutter som slang i gangene i på Kastrup, og spurte om vi var vaksinert. Etter en overnatting på et flott flyplasshotell, fløy vi tidlig om morgenen videre til Athen, hvor flyplassen var like tom som de to første. Herfra hadde vi bestilt transfer som på 2,5 time tok oss vestover til halvøya Peloponnes og byen Kalamata.
På veien krysset vi den meget spesielle Korintkanalen, hvor vi stoppet og helt tilfeldig fikk se en som heiv seg ut i strikk. Kanalen er 6,3 km lang, og 24,2 meter bred, den sto ferdig i 1893, og sparte sjøfarere for en lang omvei rundt Peloponnes. I Tripoli hadde turoperatøren hovedkontor, her stoppet vi og fikk hver vår tilpassede sykkel, vesker, gps, kart og alt vi trengte til turen.
Hotellet i Kalamata het Pharae Hotel. Vi sjekket inn, og hoppet i badikken, for nå var vi sugen på å teste ut stranden. Jeg hadde høye forventninger til olivenene i Kalamata, siden Kalamataoliven er mine favoritter, men de var for syrlige etter min smak. Under ser du utsikten fra hotellet, ikke noe å si på den.
Første dagen syklet vi 40 km. til byen Petalidi. Vi syklet gjennom variert natur, men mye nede ved kysten. Det var varmt, så vi hadde hyppige bade/drikke stopp, og oppdaget fort at det går fint an å sykle i våte badebukser. Med 341 høydemeter i beina, fant vi Hotel Grekis, hvor vi bodde i to netter. Hotellet lå utrolig fint til like utenfor den lille byen, og vi fikk rom side om side, med perfekt utsikt til sjøen.
Dag to var det tid for rundturen på 50 km. 611 hm opp til Polylimnio. Siden jeg hadde med meg en lei forkjølelse, feiget jeg ut og ble på hotellet med bøkene mine, mens de andre la i vei. To måtte gi tapt for bakkene i varmen, mens tre av oss kom opp til dette som jeg bare har sett på bilder.
Dag tre syklet vi videre via Koroni til Finikounda, tilsammen 40 km og "bare" 523 hm. Vi hadde et langt stopp for å se på borgen i Korini, som var kjempefin, noe også det lille stedet var.
Turen videre gikk til Pylos, bare 33 km denne dagen men 625 hm kjentes i beina. Hotel Philip lå utenfor byen, og vi var alt for sliten til å sykle ned igjen den lange bakken, så det endte med at vi badet i bassenget og spiste middag, før vi stupte til sengs.
Videre bar det 34 km videre fra Pylos til Lagouvardos, første pause var på Voidokilia Beach, en rundt strand, som var helt magisk. Vi stoppet på Koa beach, hvor vi spiste ukens beste måltid hittil. Bare 355 hm denne dagen, gjorde at vi kom temmelig fresh frem til Hotel Mesogeios. Dette lå ikke ved stranden, men basseng hadde de, og hauger med unger og galne voksne som herjet. Veldig ulikt de andre hotellene som var utpreget "voksne".
Siste etappe med sykling tok oss de 40 km via stranden i Kyparissia, til Kalo Nero. Igjen var naturen frodig, og vi fikk se auberginer, en haug med forkastede agurker, (de var krum, så vi antok at de ikke hadde EU-standard) og mye annet deilig. I Kalo Nero bodde vi en natt på Irida Resort, vi badet på en "skilpaddestrand" som var preget av kraftige bølger og hauger med merkede skilpaddereder.
Syklene ble forlatt her og ny transfer tok oss ca 2 timer østover til den lille byen Tolo. Her bodde vi på Nellys hotel, med deilige rom rett på stranden. God service hadde de også, og masse hyggelige mennesker som tok seg av oss. Tre fornøyde glis, med hotellrommene våre rett bak.
Etter en stranddag tok vi oss en dagstur til den lille byen Nafplio, for å se på borgen Palamidi fra 1715. Fin borg og nydelig by, vel verdt et besøk.
Tirsdag leide vi en seilbåt med skipper hos Tolosailing. Stemningen var høy da vi hadde vært utpå litt, for han lot oss slippe til som styrmenn, og hadde ivrige samtaler i gang med de seilkyndige av oss. Vi jentene solte oss på dekk, leste bok og slappet av, til det var tid for bading. Kapteinen hadde med en sup så vi fikk prøve, og vi snorklet, sjøen var supervarm, enten vi badet på stranden eller midtfjords, veldig uvant for oss nordmenn.
11 juli hadde vi vært en hel uke på resort hos Nelly i Tolo, og sykkelturens strabaser var for lengst glemt. Returen begynte med transfer til Athen ca 2,5 time hvor vi sjekket inn på Acropolis View, som hadde en flott takterrasse med den aller beste utsikten til Akropolis.
Kvelden tilbrakte vi i byen, og for en by! Jeg digger Athen, i alle fall den livlige gamlebyen som vi besøkte. Det er veldig rent og ordentlig her, men det går ikke på bekostning av atmosfæren, som er veldig bra. Vi spiste middag ute mens det mørknet, på taket i cocktailbaren 360, som hadde deilig mat, og spennende drikke. Anbefales!
Vi måtte vente på at innsjekkingen skulle åpne, to timer før flyet skulle gå, men damen i luken brukte så lang tid på å finne ut av koronaregler til Norge at når hun omsider sa at vi måtte ta en hurtigtest, så var det lite med tid. Ny kø, testing, kø for å vente på resultatene, og fullt firsprang opp til innsjekkingen.
Vi løp til gaten og nådde det så vidt. I Amsterdam var det ingen som sjekket oss, og da vi kom til Bergen viste vi bare det norske koronasertifikatet, (som altså ikke funker i utlandet).
Det gikk jo bra jo, ingen uhell, bare sol og fint vær, en og en halv magesjau, en solbrent leppe som ikke ville gro i all solen og sjøvannet, og en hoste som slapp taket, ikke verst det på seks stykker. Arcas Travel services har gjort en kjempejobb med tanke på hoteller, ruter, utstyr og punktlighet, vi kunne ikke blitt bedre ivaretatt, så vurderer du sykkeltur med bagasjefrakt, fastlagt rute og bestilte hoteller, så er det ingenting å kvie seg for.
Takk for turen beste gjengen, gleder meg til neste gang!!
