Nei og atter nei av Nina Lykke - lydbok og Riksteateroppsetning

Nei og atter nei var en av bøkene jeg leste i den skjebnesvangre måneden mars 2020. Jeg ga den en 5`er på terningen, men av årsak jeg ikke husker, blogget jeg ikke om den. Jeg har i noen uker nå frydet meg over å være den stolte eier av to billetter til Riksteaterets tolkning, som ikke vises i Bergen, men på kulturhuset Oseana i en nabokommune. Litt i siste liten lastet jeg ned boken fra Storytel, så jeg fikk meg en skikkelig oppfriskning før forestillingen.

Forlaget om handlingen: 
Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. 

Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep. 

Nei og atter nei er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.

Om en oppfriskning er lurt, er jeg ikke så sikker på, for da jeg så forestillingen i går savnet jeg de mange virkelig fine ordvekslingene. At Ingun Øyen, Anders Mordal og Mari Hauge Einbu kan sine saker, er helt sikkert, for mer leken og morsom forestilling skal en lete lenge etter.

De som kjenner boken vet at det er flere karakterer med i romanen, men disse tre skuespillerne spiller begge guttene, noen venner og kolleger og ikke minst svigermor i nabohuset. Overgangene går sømløst, uten skifte av rekvisitter eller annen bakgrunn.

Tematikken er jo av det virkelige traurige slaget; mann går fra sin kone gjennom 20+ år, fordi han blir opphengt i en dame som er mye yngre. Men, det blir ikke traurig, for vi lo stort sett fra start til slutt, både mamma og jeg.

Vi som har passert 50 og har store barn, kan kjenne seg igjen i mange av tankene til hovedpersonen Ingrid. Spesielt frustrasjonen over to voksne gutter som spiser foreldrene ut av huset, og forventer å bruke bilen og få klærne sine vasket, uten å bidra selv. 

Sjekk ut da om Riksteateret kommer til din kommune, det er verdt å få med seg!