søndag 26. juni 2022

Dement diamant av Toril Brekke

Er Toril Brekkes navn nytt for deg, vil jeg sterkt anbefale deg trilogien om Agathe: Alle elsket moren din, Kobrahjerte, og Klangen av frihet. Dement diamant, som jeg har lest denne uken er veldig annerledes, men like godt skrevet som det andre jeg har lest av denne forfatteren. Har du opplevd å stange hodet i NAV-veggen, er jeg sikker på at du kommer til å kjenne deg igjen i denne romanen.

Forlaget om handlingen:
Det handler om en mor. Og en datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten.

Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.

Dette er blant annet en bok om en datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må hun.

Det er også en roman om sterke kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter.


Det er noe vemodig over det å lese om familiemedlemmer som nærmer seg slutten på livet. Mange av oss skal gjennom demenståken selv før livet er slutt, og mange vil oppleve at foreldre eller andre en er glad i, får denne utfordringen kastet over seg.

Her møter vi Kitty, hun er selv i sekstiårene og etter å ha vært lærer i mange år, skal hun nå skrive et læreverk i matematikk. Dette har hun fått fri til å gjøre, men det er da det går opp for henne at moren Mai, trenger hjelp. Gjennom første del av boken lærer vi Mai godt å kjenne, siden vi tas med langt tilbake i hennes liv. Det er andre del av boken som er eksplosiv, det er nå Kitty må ta ansvar for sin syke mor, og kontakte myndighetene for hjelp.

Dette er frustrerende og skremmende lesning, jeg har lyst å si at jeg håper at det ikke er sånn det er å være i kontakt med NAV, men jeg "vet" liksom, innerst inne, at dette er virkeligheten. Heldigvis hører vi litt om Kittys liv også, hun har en syk mann og en datter som plutselig trenger dem økonomisk, så det er ikke lite Kitty har å stri med.

        Kitty tok ut dokumentet.
        På den første siden sto det at hun var blitt morens verge, og at hun dermed hadde fullmakt til å ta seg av morens økonomi. Men det var en hake, eller en stjerne, som ba henne snu arket. Og på baksiden sto det at fullmakten ikke gjaldt større økonomiske avgjørelser som salg av leilighet. Slikt måtte det søkes godkjenning for hos Fylkesmannen.
        Hansen snørte seg sammen på Kitty, hun greide ikke puste. Megleren ilte inn til disken og ba om et glass vann. 


Toril Brekke har brukt sin egen erfaring med morens demens, når hun har skrevet denne romanen. Hovedpersonene er noen andre, men gjennom hele boken kommenterer og sammenligner hun karakterene med sin mor og seg selv. Dette fungerer veldig bra, og gjør at vi kommer tett på, samtidig som det ikke føles for privat. 

Det er datterens synsvinkel vi følger, selv om hun er flink å tenke seg til hvordan moren har det, så er det hennes innsats og følelser som leder an historien. Dement diamant er skremmende lesning, innsiktsfull og velskrevet som den er, ga det meg en veldig god leseopplevelse, jeg anbefaler den gjerne videre ☺

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2021
Sider: 210
Kilde: Biblioteket


Kanskje noen har merket det, mest sannsynlig ikke, men jeg bruker mindre og mindre tid på å skrive om bøkene jeg leser. Det som tar mest tid, er å skrive gode begrunnelser om bøker jeg har likt dårlig, så det har jeg sluttet med, (selv om Elidas innlegg her om dagen, fikk meg på andre tanker). Bøker jeg har lånt på biblioteket føler jeg heller ikke at jeg "må" skrive om, men når det dukker opp noen perler som Dement diamant, blir formidlingslysten slått på.

Da gjenstår bare leseeksemplarer jeg har bedt om fra forlagene. Forlagene sender gjerne en PDF-fil av nye bøker, de gjør det jo for å promotere boken, men krever intet blogginnlegg. når jeg ber om et anmeldereksemplar føler jeg en forpliktelse til å skrive, så det gjør jeg alltid. Jeg kan skrive hva jeg vil, slakt eller jubel, forlaget styrer ikke hva jeg sier om boken, så min mening er alltid min egen.

Det er ingenting i livet mitt som har forandret seg, som tilsier at jeg ikke har tid til å skrive, men det er dødt i blogglandia, og mangelen på tilbakemeldinger gjør det kjedelig. Det skjedde noe med algoritmene på Google for noen år siden, som gjorde at bokblogginnlegg ikke havnet på første side, samtidig begynte mange bokbloggere å "legge ned". Den harde kjerne som fremdeles skriver og kommenterer hos hverandre, blir mindre og mindre, så jeg setter stor pris på kontakten med gjengen som fremdeles holder på. Bloggen er i august 14 år gammel, og den holder nok koken i noen år til, men dette nye formatet, med innlegg 1-2 ganger i uken, i stedet for hver dag, som var vanlig en periode, vil nok prege den. 

20 kommentarer:

  1. tack för smakbiten, allvarlig bok, min 90-åriga mor har fått plats på Hemmet, på dementavdelning, men hon är helt klar i huvudet... har svårt att gå

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke lett å være klar i hodet og havne på dementavdeling. Husker min gamle farmor, da hun var godt over 90 ble stresset over at hun ble plassert sammen med alle "galningene" som hun kalte dem.

      Slett
  2. mycket angeläget ämne, har demens i släkten, orolig även för egen del. Tack för smakbit

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også det i slekten, det er ikke en god følelse å forvente å få det selv. Åpenhet er viktig, så jeg er glad for at det er flere forfattere som skriver fine bøker om dette.

      Slett
  3. Det är inte lätt med demens, men det går ju att förbereda intressebevakningsfullmakt redan medan man är klar i knoppen så blir det lite lättare för anhöriga.

    SvarSlett
    Svar
    1. Svigerforeldrene mine har ordnet det, og det føles trygt. Det er viktig at de pårørende vet hva de gamle vil, og at de stoler på dem.

      Slett
  4. Viktigt ämne. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Det låter som en bok som kan ta hårt.
    Jag har bloggat i elva år och fortsätter. Skriver om alla böcker jag läser men har ändrat lite på formatet när jag skriver. Men vi är inte många som bloggar...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var lenge, godt at du fortsetter. Jeg leser svensk veldig dårlig, så det er ikke ofte jeg er inne på svenske blogger, kun litt om søndagen :) Keep up the good work!

      Slett
  6. Jeg har merket at du legger ut færre innlegg. Har tenkt at det er fordi du er travel med ferie og kultur etc. Det er jo roligere i blogglandia generelt i ferietiden.
    Skjønner begrunnelsen din. Vi får henge på hos hverandre vi som er her. Ellers er det nok instagram som har blitt den store bokformidlingsarenaen. Eller boktips kan man heller kalle mange av de korte innleggene med bilder/bilder med kort tekst, Skjønt noen skriver lengre tekster også, for å ha sagt det.
    Har lest bøker av Toril Brekke før og har likt dem. Hun har skrevet masse. Denne boka virker også interessant. Noteres.:) God søndag til deg Tine. Her er det varmt, med skiftende skydekke. Går vel ut en tur snart:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er hele to uker til vi skal ha ferie, så jeg er ikke der enda, ikke sånn som deg, som reiser litt støtt :) Det er rolig, og det kan ha flere årsaker, jeg velger å akseptere det, og fryder meg over de samtalene jeg er med på, sammen med deg, og andre bokelskere.
      Er på instagram, men det er ingenting som fenger der. Går inn, klikker på hjertene når jeg scroller nedover, men det gir meg lite. Toril Brekke er god, har ikke funnet frem til bibliografien hennes, takk for tips, det skal jeg gjøre!
      Her kom regnet plutselig, de lovet torden og lyn, men det venter vi på. Det er deilig og varmt, så litt eksklusivt er det jo.
      Håper du holder deg tør på turen din :)

      Slett
    2. Ok. Ja, det er nå sånn det er.
      Instagram er helt annerledes, ja, enig i det - men det har sin funksjon for bildedeling.
      Ble truffet av noen få regndråper, men det gikk fort over og jeg lå på stranda og leste Mordene på Fleat House til kl. 20.00.

      Slett
    3. For en deilig avslutning på helgen, her er regnet over nå, litt skyer, men håper på mer sol utover dagen :)

      Slett
  7. Det är svårt för anhöriga när någon närstående går in i dimman. Det kan vara frustrerande när de inte längre förstår vad man säger eller kanske inte ens känner igen en.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er frustrerende og veldig trist, men det som er enda mer frustrerende er når myndighetene mistror de pårørende, og gjør det vanskelig for dem å ta vare på den gamle. Kjenner at tematikken engasjerer meg :)

      Slett
  8. Den boka skal jeg lese, har lest mange av hennes bøker og liker dem. Ja, hos meg har det vært stille for jeg må være håndlager i arbeidet med huset vårt i Furnes som vi driver med, men jeg kommer tilbake. Jeg er enig med deg at det er flere og flere som faller fra, men jeg har tenkt å holde på. Jeg har instagram-konto, men det er ikke det samme som en blogg. Det blir bare alt for kort for meg, så jeg vil holde meg med bokomtaler til bloggen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du, når du blir stille så ser jeg deg for meg, i full gang med oppussing av et gammelt hus. Sommeren er kort, det er bare til å henge i, så "ses" vi plutselig :)

      Slett
  9. detta är de anhörigas sjukdom. mycket angeläget ämne. känner igen författarnamnet, men jag tror inte att jag läst något av henne. Instagram går inte upp mot en blogg. jag har bloggat i 13 år och fortsätter nog ett tag till. det är ju min läsdagbok och jag ämnar läsa ett tag till

    SvarSlett
    Svar
    1. Lese gjør jeg også uansett, og bloggen er mest et oppslagsverk for meg selv. Uansett alltid kjekt med kommentarer og diskusjoner. Enig med deg tematikken i denne boken er sterke saker :)

      Slett