Andrea Abreu (f:1995) kommer fra Tenerife. Hun har studert kulturjournalistikk i Madrid og jobber som journalist. Hennes debutroman Skydekke vakte stor oppsikt da den kom ut i hjemlandet, både blant lesere og i pressen, og utgis i nærmere tjue land.
Forlaget om handlingen:
Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.
Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv - i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.
Det blir begge deler for disse to anslagsvis ti år gamle jentene. Hovedpersonen forblir navnløs, mens bestevenninnen Isora og de fleste andre, får vi vite navnet på.
Isora lider av bulimi, uten at ordet blir brukt her. Venninnen synes det er rart at hun spiser og spiser, selv om hun stadig får beskjed om å la være. Romanen skildrer en oppvekst hvor barna stort sett er overlatt til seg selv, de lytter til de voksnes samtaler, både hjemme, på butikken og på den lokale baren. De tolker, og overtolker alt som kommer dem for øre, og i mange sekvenser føler jeg at barna er alt for unge til å tenke som de gjør.
De leker med barbiedukker, selv om leken utvikler seg til mer kroppslige sysler, som hører langt eldre ungdommer til. Innimellom leker de med klinkekuler og spiller på gameboyen, før de deltar på datakurs i landsbyen, og lærer seg å bruke MSN.
Omringet av overarbeidete mødre, sinte bestemødre, fraværende fedre, tanter og onkler, lever de to jentene livet sitt som tupækkene med yoghurt som henger sammen.
Isora tok av joggeskoa og dyppa føtta i vannet - språket er litt spesielt, men etter at jeg ga opp motstanden jeg følte på i begynnelsen, kjente jeg at dette dialektforsterkende grepet, forsterket det faktum at de levde langt fra sivilisasjonen. De drømmer om å få dra ned til stranden å bade, men kvinnene som kunne tatt dem med, jobber hardt og har ikke tid.
Erotikken, om jeg kan kalle det det, krever sin plass i denne romanen. Nå snakker vi om to tiåringers utforskning av sin egen seksualitet, som i mine øyne føltes litt oppkonstruert, siden de er så unge. Hvis skildringene av kjønnsforskjeller, levestandard og overtro stemmer med hvordan det faktisk var i 2005, så ble jeg nesten litt skremt, for enkelte av scenene som utspant seg, kunne like gjerne foregått for femti år siden.
Jeg likte boken, men hadde den vært lengre så hadde jeg nok ikke lest ferdig, for jeg fikk mer enn nok av sladder, bakvaskelser og uskyldig mobbing blant det, jeg i alle fall, kaller små barn.
På bloggene Reading Randi og Artemisias Verden finner du flotte omtaler av boken.
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.
Fin omtale Tine. :) Ja, det var en ganske sterk liten bok dette. Landsbygda er ofte mer konservativ enn byene, så det med at kjønnsroller etc er mer som før i i tiden, stemmer sikkert, skal vi tro forfatteren. Men interessant observasjon. Men vi ser det jo når vi er i Syden, kvinner jobber på hotellene og vasker, eller sitter i kassa på supermarket, menn er kelnere eller taxisjåfører.
SvarSlettDet med seksuell utforsking i 10-årsalderen tror jeg ikke er så uvanlig, selv om den her var litt heftig.
Overtro, ja- de kjører jo med masse krusifiks i bilvinduet sitt feks. Det onde øyet er vel vanlig også i Hellas, Marokko, Tyrkia- og influensen til Kanariøyene er ikke unaturlig.
Takk for link:)
Takk for fine ord, og dine refleksjoner rundt boken. Det er alltid spennende å lese om andre kulturer, jeg lar meg overraske over hvor feil jeg kan tenke noen ganger, spesielt om kulturer som gjerne oppfattes som ganske lik våre egne.
SlettOfte lever vi vel side om side med andre mennesker, for eksempel når vi er i syden, og tenker ikke over hvor forskjellige liv vi fører :)
Bare hyggelig Tine. Fint at bøker setter i gang tanker:)
SlettHar reist så mye på Kanariøyene og i Hellas, så tenkte ikke så mye over det du skrev og reagerte mens jeg leste. Bortsett fra det med den seksuelle utforskingen. Og at jentene minte meg om Lila og Elena i Ferrantes Napolikvartett i måten de var på overfor hverandre. Vulgariteten hos spesielt Isora minte meg om Lila. Tenkte vel mer at det andre også handler om klasse og bygda. Tenkte også mye over at jeg har vært på vulkanen Teide og lurte på hvilken landsby det var, mulig det ble skrevet, men det husker jeg ikke. Ser du leser Uthaug nå, der snakker vi kulturforskjeller (samer, oss og det danske samfunnet) og overtro. Og de eldste som holder liv i tradisjon og overtro.
Håper du liker den:)
Ferdig med Houellebecq? Håper å starte på den snart, men spørs om jeg rekker det før jeg drar til Lofoten neste uke. Tar den ikke med meg dit, for tung. Ble bestemor igjen i natt:)
Skjønner godt at du lurte litt på om du hadde vært i akkurat deres lille landsby, og jeg er helt enig i at hovedpersonene kan være inspirert av Ferrantes to jenter.
SlettJeg liker godt Og sånn blei det, både innhold og skrivestil, gleder meg til fortsettelsen.
Har lest 200 sider av Houellebecq, men det var Frode som kjøpte den, og nå var han klar til å lese. Det var noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg, veldig lettlest og foreløpig lite samfunnskritisk satire, men for all del, veldig bra.
Skal 12 timer på jobb i dag, så det blir ikke mye lesing i dag, men i morgen er det plutselig helg igjen :)
Gratulerer masse som fornyet bestemor, skjønner godt at du suser av gårde til Lofoten da, nyt det <3
Så bra at Hollebekk er bra så langt.:) Og at du liker Uthaug sin bok.
SlettMye jobb på deg i dag da..
Tusen takk for gratulasjon:)