I mai skal vi i 1001-lesesirkelen lese en bok som er gitt ut i vårt eget fødselsår. Jeg har prøvd meg på Hundre års ensomhet, både i fjor og i år, men har nå gitt opp å komme gjennom den. Jeg hadde ni bøker å velge fra på listen, En mann som sover hadde jeg lest fra før, og de andre fant jeg ikke på biblioteket. Heldigvis fant jeg ut at Milan Kunderas roman En spøk var gitt ut i 1967, så jeg gikk for den. Det angret jeg ikke på, det er alltid spennende å lese fra den revolusjonære tiden i Europa 1948 - 1956.
Tsjekkoslovakia på 1960-tallet. En mann vender tilbake til byen hvor han tilbragte sine unge år. Minnene fra hans feilgrep som ung er bitre, i ren spøk sendte han et postkort med munter harselas over kommunistiske slagord. Kortet får fatale konsekvenser, og spøken blir til det dypeste alvor.
I denne romanen skildrer Milan Kundera ufriheten under kommunismen og historiens lek med individet. Samtidig er En spøk en dypt humoristisk roman. Midt i all galskapen og desperasjonen påkalles latteren, og i burleske scener som skildrer den menneskelige dårskap, får Kundera oss til å le fra dypet i oss selv. Kunderas første roman er en vakker og grusom bok som reiser et monument over en viktig epoke i europeisk historie.
Det er faktisk debutromanen til den kjente Milan Kundera jeg har kost meg med nå, og for en debut han gjorde! Når en leser litt om Kundera vil en se at hovedpersonens skjebne nok er bygget på hans egne erfaringer av å bli ekskludert fra kommunistpartiet. Det skulle ta 17 år før han ble tatt inn i varmen igjen, i skjebneåret 1967.
Hovedpersonen, forskeren Ludvik Jahn returnerer til hjemtraktene etter å ha vært borte i 15 år. Det er noe fordekt over åpningsscenene som sier oss at han ikke har lyst å gi seg til kjenne, eller røpe hva hensikten med returen er. I tankene forteller han oss historien sin, og samtidig hører vi stemmene til flere av de andre karakterene.
Han forelsker seg i Marketa, året er 1948 og selv om jeg vet litt om leveforholdene, er det vanskelig å forestille seg, det ufrie samfunnet disse menneskene levde i. Partiet bestemte alt, ungdommen ble sendt på landbruksdugnad og partiskoleringskurs (leste også om dette i Morsmelk) studentene ble alle fulgt opp med detaljerte rapporter, hvor en gjerne kunne få en anmerkning som lød "svak interesse for revolusjonsteori" eller "manglende påpasselighet og årvåkenhet."
Spøken han setter ut i livet, er ikke morsom en gang, men den fikk meg til å google frem Leo Trotskij, for hans navn nevnes på dette uheldige postkortet. Men, for noen fatale følger denne lille spøken fikk for Ludvik, alle bånd ble brutt, studiene, deltagelsen i bevegelsen, arbeidet og forholdet til sine venner. Uten studiene bar det direkte i militærtjeneste, han ble sendt vekk og måtte jobbe i en gruve utenfor Ostrava.
Vi har allerede hørt om forholdet til Marketa, så hører vi om forholdet til journalisten Helena, før han på en av de sjeldne permisjonene treffer Lucie, og enda en kjærlighetshistorie blir skrevet frem. Overser du politikken og samfunnsstrukturene, så kan denne boken leses som en ung frustrert manns kjærlighetsliv, men den er heldigvis mye mer enn det.
Milan Kundera skriver lett, Ludviks voksne liv preges som sagt, av hans interesse for piker, og vi blir kjent med mange av dem. I korte trekk skildres tsjekkisk historie, fra 1600-tallet da det tsjekkiske folket så og si var utradert, før det i århundrene som kom etter, ble født på ny. Språket forsvant ut på bondelandet, og ble vedlikeholdt av analfabeter. I det skjulte holdt bøndene liv i sin beskjedne kultur, som senere begynte å blomstre gjennom poesien, musikken og kunsten.
Er du glad i å lese om Europas nære historie, og forstå litt mer om hvilke strømninger som styrte politikken, så er En spøk midt i blinken lesestoff. Romanen er ordrik, og har noen passasjer som er litt treg for en utålmodig leser, men det ble et godt valg av bok for mai-utfordringen til 1001-lesesirkelen.
Jeg har tidligere lest Uvitenheten, som har en likelydende ramme for handlingen. Tilværelsens uutholdelige letthet leste jeg før jeg begynte å blogge, jeg husker ikke boken, men i omtalen av Haikeleken, i novellesamlingen Karavane, har jeg skrevet at den gjorde inntrykk på meg, så kanskje jeg skal lese den på nytt....
Har du en favoritt av Milan Kundera?
Spennende. Har Tilværelsens uutholdelige letthet av Kundera her, kjøpte den for noen år siden som 1001-bok, men har ikke lest den enda. Den er en klassiker, mange har lest den opp gjennom.
SvarSlettDumt du ikke kommer noen vei med Marquez, men jeg synes også det jeg har lest av ham er krevende, mye å holde styr på. Ikke noe for senga eller når man er trøtt og sliten. Leste Kjærligheten i kolerans tid for en del år tilbake. Har 100 års ensomhet på vent her, utsatt i mange år.. Har egentlig sans for magisk realisme, så vi får se.
God helg og gratulerer med dagen Tine:)
Jeg er så vant med å lese det jeg kjøper med en gang, handler for å lese ikke for å eie, men jeg skjønner at jeg kan la den stå i hyllen litt til, og kanskje prøve igjen :)
SlettTakk for gratulasjoner, har vært på kurs halve dagen, og nå venter sushi og vin, på at Frode skal løpe ferdig i regnet :)
Kunderas bøker er fine. Leste en del av ham på 80 og 90 tallet. Husker Tilværelsens uutholdelige letthet best (og ikke minst filmen. Sett den?). En av de forfatterene som jeg dessverre lar støve ned i hyllene nå. Bra du bringer han fram i lyset igjen. 1001 peosjektet er bra :)
SvarSlettGratulerer med dagen, Tine !!
Takk fine Augusta, bursdag er kjekt :) Har ikke sett den filmen, men det har jeg lyst til, skal se om jeg finner den på en eller annen strømmegreie :) Enig med deg, digger Elidas 1001-sirkel.
SlettDenne har jeg aldri hørt om, heller ikke forfatteren. Spennende med nye bekjentskap av gamle forfattere. Ha en fin helg:)
SvarSlettJa det er det, godt at jeg kan bidra med noe nytt (gammelt) Jeg så filmen som Augusta anbefalte i går, jeg anbefaler gjerne videre, den var bra (se over her) God helg Ingun!
Slett