fredag 5. november 2021

Mitt Abruzzo av Per Petterson

Per Petterson er 68 år gammel, og skal nå flytte fra huset som har vært hjemmet hans i 28 år. I dagboksform følger vi ham i denne tiden, hvor han skildrer sin egen tilstedeværelse i livet. Er du klar for å besøke en (ikke så veldig) gammel mann, og høre ham reflektere over livets mange hendelser? Jeg var det, og har kost meg med boken,.

Forlaget om handlingen:
Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. 


Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.

Mitt Abruzzo er en mollstemt tekst som strekker seg over et gitt tidspunkt. Når den på forhånd bestemte avslutningsdatoen nås, slutter dagboken, eller journalen som han kaller det. I løpet av de knappe seks månedene vi følger Per Petterson i hans liv, får vi høre om hverdagslivets sorger og gleder, på den lille gården deres i Øvre Dalsroa. Det er kona som driver gården, mens han skriver bøker, men væren, som også må isoleres fra de andre, er hans ansvar, og væren og isolasjon blir et gjennomgangstema. 

Tankene hans tar oss med tilbake til røttene, til barndommen og lillebroren Odd som døde tidlig. Jeepen som er på verksted og snøen som skal måkes vekk, går igjen. Hvert kapittel starter med dato, en liten værvarsel, noen ord om hvordan søvnen har vært, og så skildres dagens gjøremål, eller planen for dagen. 

I løpet av samværet med Per (ja, for det føles som om jeg er sammen med ham) hører vi mye om hans skriving og om det han leser. Vi hører om forlagsbransjen og bokbransjen, sånt er spennende lesning for en bokorm som meg. 

Han tenker heldigvis også på andre ting, regulering av strømpriser for eksempel, om foretaksmodellen og utenrikspolitikk. Klassebakgrunnen hans kommer tydelig frem, han er en stolt arbeider som, til tross for yrket sitt, er stolt av å være antiakademisk.
Hva er det som definerer livet ditt? Ja, han kan spørre den godeste Per Petterson, om jeg ikke klarer svare, så fikk han meg i alle fall til å tenke.

Denne teksten er skrevet i korthogde setninger, han har forbudt seg selv å redigere, så det føles naturlig når de samme tankene kommer tilbake, igjen og igjen. Han snakker om Under høststjernen av Hamsun, og jeg som har hans samlede, skrev raskt opp boken på leselisten. At John Fontes Ask the dust skal være en sammensmelting av Pan og Sult, pirret også min nysgjerrighet, så denne boken kommer til å sette spor i min leseliste.

Per Petterson byr på seg selv i denne boken, noe som hører med i en dagbok. Vi hører om medisinske utfordringer, alderdomsplager, hans adhd som betyr mye rastløshet og forvirring som tilskrives alder, tror jeg. Det er mange tema han i denne journalen vender tilbake til, gjentatte ganger, noe som samler og binder historien sammen. Han har skrevet en bok om isolasjon under koronaepidemien, og det er litt gøy å lese om en så samlende opplevelse, som det korona har vært for oss alle, selv om isolasjonsbegrepet her utvides til andre aspekter av livet.

Det er tydelig at boken har engasjert meg, både hans tanker om alderdomsutfordringer og ting som har med litteratur å gjøre, men litt lang ble den. Det er uvant å lese en bok uten hode og hale, det begynner rett på og slutter like brått. Hans forhold til Scandinavian Star-ulykken går som en rød tråd gjennom boken, og forklares på et vis mot slutten. Jeg koste meg med boken, og vil nå fylle igjen hullene i min Per Petterson-leseliste ☺

Litt sjokkert oppdaget jeg nå at jeg ikke finner spor etter å ha lest Ut å stjæle hester, som vel er den romanen Petterson er best kjent for. De to siste bøkene hans, Jeg nekter og Menn i min situasjon har jeg derimot lest, og nå er hesteboken også på leselisten. (Jeg begynte å lytte, og jeg gjenkjente historien med en gang. Kanskje jeg har lest den før bloggen og før Bokelskere, den kom tross alt ut i 2003)


Les gjerne Norli sin flotte tekst om tilblivelsen av Mitt Abruzzo


Forlag: Oktober
Utgitt: 2021
Sider: 413
Kilde: PDF fra forlaget

10 kommentarer:

  1. Dette høres ut som en spesiell bok. Jeg har lest bortimot alt han har skrevet og favoritten er ut å stjele hester. Håper den kommer som lydbok, da skal jeg høre den. Jeg elsker også å bli inspirert av bøker forfattere referer til. God fredag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har 1 time igjen av Ut å stjæle hester, som er helt vidunderlig. Denne her har en litt spesiell setting, så leseren må akseptere rammen som begrenser boken. Funker sikkert bra på lydbok, håper den leses inn av Jan Grønli, stemmen hans har liksom blitt PP. God helg Ingun!

      Slett
  2. Jeg er ei av dem som ikke har fått til Petterson. Prøvde meg på hesteboka to ganger, men måtte legge den fra meg. Av og til er det bare sånn. Jeg ble likevel nysgjerrig på denne boka, pga tittelen. Jeg har nemlig feiret jul og nyttår i den italienske regionen Abruzzo (og Abruzzo-vinen er også veldig god ;) men forstår at regionen hadde lite eller ingenting å gjøre med selve boka?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis det er lenge siden du har prøvd, så kanskje den har vokst på deg. Jeg liker den veldig godt, gikk å vurderte 6`eren da jeg gikk på lyttetur i sted, finner ingenting å trekke.
      Nei, Abruzzo er nok valgt for assosiasjonen til isolasjon, ikke til vinen :) Nyt helgen Marianne!

      Slett
  3. Har vært usikker på om jeg vil lese denne, men det du skriver om boka får meg til å helle mot ønsker-å-lese:) Jeg liker å lese om forfatteres forfatterskap og bøker med litteære referanser i. Har ikke vært så overvettes begeistret av de jeg har lest av Petterson, men denne er jo annerledes.
    Snart skal jeg på kino å se The father. God lørdag Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Boken er nok ikke representativ for Per Pettersons bøker, (som jeg har gode opplevelser med) Gøy at den havnet på ønskelisten, tror ikke du kommer til å angre.
      Kos deg på kino, vi er snylta og holder oss i sofaen med hver vår bok i kveld :)

      Slett
  4. Jeg kommer ikke til å lese denne, men jeg har likt de bøkene jeg har lest av Petterson.
    Det er moro med bøker som tipser om bøker. Fanteboka er veldig bra.
    Ha en fin fredag videre (og håper forkjølelsen din går over)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet du har en lang leseliste, så alt kan ikke presse seg inn på listen. Kjekt at du har likt det du har lest av Per Petterson. Skallebanken har fulgt meg i hele dag, men håper at en god natts søvn vil hjelpe.
      Nyt lørdagskvelden!

      Slett
  5. Jeg lyttet til boken for noen uker siden,lest av forfatteren selv og jeg nøt hvert øyeblikk.Boken kunne vært mye lengre for min del. Dette er min aller første bok av Petterson og det blir ikke den siste selv om romanene sikkert er noe annerledes enn denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre, artig at forfatteren leste selv. Ut å stjæle hester var lest inn av Jan Grønli, og nå kan jeg ikke se for meg en annen stemme.
      Denne er nok ikke hans vanlige "stil", jeg tenker du vil ha glede av å høre den jeg har hørt ferdig i dag :)

      Slett