fredag 20. august 2021

Til døden av Agnes Lovise Matre

Til døden er Agnes Lovise Matres bidrag til krimserien, hvor hver bok bygger på et av de ti budene. Her er det det sjette budet, Du skal ikke bryte ekteskapet som ligger til grunn. Bøkene jeg har lest i denne serien har vært i forskjellige sjangere, men fortvil ikke Matre holder holder seg til krim, også her ☺

Forlaget om handlingen:
Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. 

Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves.

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2021
Sider: 191
Kilde: Leseeksemplar


Agnes Lovise Matre har skremt livskiten av meg før, så etter å ha lest omtalene på bloggene Artemisias VerdenBeathes bokhylle, Bokblogger og Henningbokhylle grugledet jeg meg til å ta fatt på Til døden. 

Verken forlagets intro eller disse bloggene, legger skjul på at det som i innledningen virker som et solid forhold, nok er det motsatte. Allikevel legger uroen seg over meg når jeg leser, samtidig som forventningen øker. 

    Jeg reiser meg som fra en døs. Står på ustøe bein. Glatter den hvite sommerkjolen med maniske bevegelser. Over hodet mitt slipper dagslyset inn gjennom vinduer formet som diamanter. Det føles som om jeg står i midten av et romskip og stirrer ut i verdensrommet. Innser at vi har mistet motoren, at vi går i bane. I etasjene over meg går kvinner, menn og barn som ikke kjenner skipet, som ikke skjønner hva som skjer.

Handlingen utspiller seg i Oslo, i noe som jeg i begynnelsen oppfattet som nær fremtid, for mye er kjent, men her er også elementer av iherdig byplanlegging. Det var nok bare mitt hode som spilte meg et puss, for videre i historien møter vi representanter fra bibelbeltet og fiffen i Holmenkollåsen. 

Historien veksler hyppig mellom to fortellerstemmer, Ella og Mathias. Det er lite dialog i denne historien, men lesingen flyter lett og de 191 sidene, leses fort. Språket er godt med bare en liten personlig irritasjon.

(Jeg liker å lese bokmål eller nynorsk, litt dialekt i dialogene går an, men når nynorsken, eller dialekt lekker inn i teksten som er skrevet på bokmål, blir jeg litt satt ut. Ord som stemma, heilt, sjøl, framføre og flere til, fikk meg til å rykke til hver gang det dukket opp. Her brukes også de der jeg ville skrevet dem, og han der jeg helst ville lest ham. I mitt hode blir setningen "Noe jeg fester meg med" helt annerledes enn "Noe jeg fester meg ved".) 

Nok om det, dette blir bare pirk i den store sammenhengen, men Mathias sin stemme ble temmelig irriterende å lese, selv om jeg etter en stund forsto at det er dialekten hans som liksom skal skinne gjennom. 

Til døden er en forfriskende original psykologisk thriller. Leseren får små hint gjennom hele boken, om bakgrunnen til de to hovedpersonene, og hva det kan være som har preget personligheten deres så sterkt. Scenen mot slutten da de var på en vennemiddag var spesielt spennende, men gjennom hele boken holdt nerven seg høy, og interessen min for hva som kom til å skje intakt. Jeg er enig med Artemisias Verden, og flere andre, at dette er den beste av de fire bøkene, som har kommet i denne serien.

Serien om de ti bud ser slik ut:
Se også her!

Til døden av Agnes L. Matre

11 kommentarer:

  1. Jeg likte boka veldig godt, og det tror jeg vi som har lest den har gjort:) Snikende, creepy, velskrevet. Her er hun i godt selskap med Ruth Lillegraven og Helene Flood, synes jeg. (det må jeg tilføre i mitt eget innlegg...)
    Ang dialekt-lekkasjer så viser jeg bare til kommentarfeltet på min blogg, trenger ikke å gjenta det, men jeg kan legge til at jeg også reagerte på bruken av "de" istedet for dem. Det så jeg et par ganger og stusset, tenkte at de kanskje snakker sånn i Haugesund og at det er en tillatt språkform. Jeg har i alle fall ikke fulgt med alle moderniseringer av norsk grammatikk, så hva vet jeg, tenkte jeg. Så tenkte jeg ikke mer over det. Lot det passere. Samme med "han" og "ham" , men der ser jeg ofte at folk bruker "han" istedet for "ham". Det tror jeg er helt innafor i dag. Men det kan jo sjekkes..
    Ønsker deg en god helg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. P.S. Ser at du også leser Solaris.:) Artig! Begynner å i dag, måtte bare lese noe av Brenner og en Nesbø-fortelling først.

      Slett
    2. Tror alle som leser denne vil like den godt, det er vi enige om :) Godt at du fokuserer på det vi ikke har snakket om. Jeg har lest en diskusjon på han/ham, og vet at begge deler er lov, kanskje det er sånn med de/dem også, ikke vet jeg. I mine ører klinger det i alle fall ikke bra, og det gjør noe med leseopplevelsen.
      Jeg har hatt Solaris med meg i hele sommer (på Kindelen) men velger alltid en annen bok. Nå da jeg så at du leser den, fikk jeg spark bak, takk skal du ha og riktig god helg til deg også :)

      Slett
    3. Skjønner at mange sånne språklige irritasjonsmomenter kan dempe/ødelegge for leseflyten. Enig ang de/dem, som sagt- men heldigvis var det ikke mer enn det som skurret for meg.
      Slutten kan diskuteres hemmelig, men ikke her..Jeg med min yrkesbakgrunn hadde ønsket å hjelpe paret med kommunikasjonen, men da hadde det nok blitt mer en feelgood enn krim/thriller, hehe..

      Nå skal jeg begynne med Solaris. Ble en kvart bok med Brenner først og intervjuer med Erlend Loe, Trude Marstein, Ingvil Rishøi og Jan Kjærstad først. Interessant hvor forskjellig forfatterne skriver og tenker og hvilke metoder de bruker og hva de legger vekt på.

      Slett
    4. De trengte hjelp, så jeg skjønner godt at du kriblet etter å bidra.
      Jeg har heller ikke kommet i gang med Solaris, det ble til at jeg startet på Ingen anger, og det angrer jeg ikke på :)
      I går hørte jeg et innslag fra Riksteateret, om Don Quijote som skal på turnè, veldig kjekt med sånt nettarrangement av og til. God helg Anita!

      Slett
    5. Ja, hehe..
      Har ikke lest noe av Tommi, men har den forrige liggende her etter at jeg fant den i ei bok-bu (telefonkiosk).
      Er over halvveis i Solaris, spennende når en kommer forbi det tekniske sci-fi-pratet i starten.
      Don Quijote på turne? Oj, håper de kommer i nærheten, Melhus feks.
      Takk takk:)

      Slett
  2. Takk for lenke. Lenka deg igjen. Beste i serien dette. Ha ei fin helg 😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, vi er enig om at det er den beste hittil. Riktig god helg til deg også Henning :)

      Slett
  3. Jeg har hørt om denne serien, men ikke lest noen av dem. Kanskje verdt å prøve, selv om jeg ikke er så glad i krim.

    SvarSlett
    Svar
    1. Serien består av korte, lettleste bøker hvor handlingen havner litt utenfor den normale rammen for krim, kanskje det hadde vært noe for deg som ikke er glad i krim :)

      Slett